Så godt som alle vil før eller senere bli rammet av benskjørhet. Mange dør av det, men de aller fleste av oss dør med det. Norge ligger på verdenstoppen i hoftebrudd hos kvinner og det antas at om lag 250 000 personer har sykdommen som kommer snikende. Du merker ikke at beinstrukturen din er i ferd med å smuldre opp før du får et tretthetsbrudd.

Jan Oxholm Gordeladze, professor emeritus ved Seksjon for Biokjemi på UiO

Du har to typer benceller: osteoblaster som lager bein- og osteoklaster som fjerner (spiser) bein. Men til hvilken nytte? Jo, det er fordi, uten at du merker noe, foregår det mikrobrudd overalt i skjelettet – det vil si sprekkdannelser der hvor beinet er gammelt. Hit kommer osteoklastene, som er noen kjempedigre celler, og vandrer over benmassen, hvorpå de legger de seg oppå en liten sprekk og sender ut litt syre som fjerner benet som er ødelagt. Det er bare en liten flekk, men det er uhyre viktig at den lille sprekken ikke vokser seg større. Når osteoklasten har spist opp det syke beinet, kommer osteoblasten ilende til, hopper ned i sprekken og bygger opp helt fersk benmasse som straks blir forkalket. Denne operasjon skjer på hundretusener av «spots» i beinmassen vår til enhver tid, men på forskjellige steder, slik at knoklene alltid er friske og sterke overalt i skjelettet. Dette er en sunn og fornuftig samarbeidsform mellom de to cellene slik det ideelt sett skal fungere.

– Faresignalene på at det i samarbeidet mellom osteoblastene og osteoklastene ikke fungerer optimalt lenger, er tretthetsbrudd som skjer ved liten belastning som for eksempel at du snubler. Spesielt kvinner får dette i rygghvirvlene, og det kan være alvorlig fordi dette ofte ikke lar seg ikke reparere. Kvinner som rammes av disse lavintensitetsbruddene, blir en tomme eller to kortere og vil etter hvert helle forover. Tilstanden er ikke minst veldig smertefull, forklarer professor emeritus, Jan Oxholm Gordeladze til TV-helse.

Årsaker til osteoporose

Årsakene til osteoporose er mange og sammensatte. En skummel årsak er betennelsestilstander som du og jeg ikke merker noe til fordi vi ikke har feber. Betennelser gir «snikinnføring» av beintap. Likeså kan tidlig overgangsalder hos kvinner spille inn. Det samme hvis du over tid har blitt behandlet med Prednisolon («steroider») eller andre medikamenter som kan avkalke beina. Lav kroppsvekt, røyking og benskjørhet i familien spiller også inn, samt noen sykdommer (eks. gikt, bronkitt, noen tarmsykdommer og Cushings syndrom (vedvarende for høyt nivå av hormonet kortisol i blodet) kan medføre benskjørhet. Og sist, men ikke minst dårlig kosthold og inaktivitet.


Det «norske paradokset»

Noe uforståelig blir det at vi Norge som et melkedrikkende folkeferd ligger 10 på topp i den fryktede sykdommen. Er ikke melk snarere en garanti for at du aldri vil bli rammet av osteoporose, dvs. at det norske melkeinntaket er det ultimate beviset på sterk beinhelse?

– Vi er vokst opp med å tenke slik, men det er ikke virkeligheten. I hvert fall ikke om du «styrter melk» flere ganger om dagen eller overdriver mengde noe veldig. Skal melken ha noen funksjon – eller for å si det slik: ikke lage noe skade: ja, da må den drikkes i små mengder og du skal helst ikke mer enn en halv liter per dag, hevder professoren og begrunner det slik: – Måten vi nordmenn og skandinaver drikker melk på, blir usunn fordi den gjør at kalk blir kastet «hulter-til-bulter» inn i beinstrukturen, med det resultatet at denne blir dårlig og lite funksjonell. For mye kalk gjør at beinbyggercellene, osteoblastene, får for mye å jobbe med, og på den måten lager de en litt uryddig struktur som mekanisk sett ikke er fullgod. Må du ha melk, så drikk den med måte. Da får du den kalken til beina som den trenger og ikke minst unngår du et overskudd som går rett i blodårene og lager åreforkalkning der. Jo langsommere du bygger bein innenfor en viss grense, jo mer nøyaktig kan du bygge. Hvis jeg sa at du skulle bygge et murhus og du fikk 140 000 murstein og du skulle være ferdig på 8 minutter, da blir det dårlig struktur. Det kan sammenlignes med å «styrte melk», forklarer professoren.

LES OGSÅ: Hjerteinnfarkt kan skyldes stort inntak av melk

Det superviktige vitaminet

Der man lenge har trodd og ment at det ikke er noe å gjøre for å forhindre, forebygge eller reversere denne invalidiserende sykdommen, finnes det likevel et lite vitamin som kan utrette veldig mye i denne sammenhengen.

– Mine kollegaer og jeg har sett med egne øyne, samt at det er vist i store eksperimenter: at hvis vi setter vitamin K2 til en organkultur av bein, så vil du se at osteoklastene, (de beinspisende cellene) klarer å organisere seg bedre slik at de raskere finner fram til det ødelagte beinet. For at osteoblastene skal bygge mere bein, så er jeg og mine kollegaer helt sikre på at dette vitaminet er med på å styre og forsterke osteoblastens egenskap. Vitaminet koordinerer reparasjonssyklusen og, gitt at du tar K2 fra du er ung og sprek og opp i satt alder, da blir du mye mindre utsatt for såkalt sammenhengende sprekkdannelse, som ellers fører til lavintensitetsbrudd ved 50 + ! Viktig er det også å være klar over at vitaminet underminerer betennelsestilstander som vi har i kroppen mer eller mindre hele tiden, understreker Gordeladze.

Mekanostimulering

Et lite «clue» som er undervurdert av de fleste, også helsesektoren, er «mekanostimulering» som er viktig for god beinhelse, særlig i ung alder, dvs. under og like etter puberteten.

– Denne «kraften» bruker det samme systemet som hormoner (eks.veksthormon og såkalte interleukiner) ellers ville ha gjort og jobber uavhengig av, men sammen med, østrogen og testosteron. Når du begynner å nærme deg alderen der eggstokker og testikler begynner å gå i dvale, så kan du kompensere ved å være fysisk aktiv. Gå turer i ulendt terreng. Heng på deg en sekk med 5-7 kilo ekstra kilo i fordi det gir den type belastning som bygger bein. Sammen med det viktige vitaminet, vil aktivitet og et relativt bra kosthold, greie å holde «osteoporosespøkelset» unna fordi vitaminet virker synergistisk (forsterkende) med mekanostimuleringen. Du bortimot dobler effekten på fornyelse av benmassen, avslutter professor emeritus, Jan Gordeladze.

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.