Som om du ikke har mer enn nok med å passe deg for Coronasmitte, advares det nå også mot flåtten som ligger i gresset, på busker eller i pelsen på bikkja og bare venter på et herremåltid med blod. Et flåttbitt i seg selv er ikke farlig, men den lille krabaten kan spre farlige bakterie- og virussykdommer du ikke vil ha!

Tekst: Berit Kvifte

Den milde vinteren som spesielt sør- og østlendingene har hatt i år, er gunstig for den lille parasitten som er i sving. Kanskje har du allerede børstet bort en liten djevel etter en tur i skogen?

Det er mye som tyder på at vi går mot en flåttrik sommer, og siden det også ser ut til at de fleste av oss skal feriere i eget land i år, er det like greit å vite hva en liten flått kan forårsake av ikke helt ufarlige sykdommer. TV-helse forteller hvordan du skal forebygge smitte av flåttbårne sykdommer, hva du skal være spesielt oppmerksom på og hva du skal gjøre dersom du har blitt bitt av flått.

Mellom bakkar og berg!

(foto: Pixabay)

I Norge er det spesielt i kystområdene i Sør-Norge, indre østlandet og nordover opp til Helgeland at du kan treffe på skogflåtten. I Oslofjordområdet er den vanlig på begge sider av fjorden. Sporadisk kan den finnes lengre nordover i Nord-Norge. Aller vanligst er det å stifte bekjentskap med den lille forhatte krabaten på Sørlandet, men du finner den også på Vestlandet og langs kysten av Trøndelag.

Siden flåtten kommer med fuglene, kan den i prinsippet dukke opp overalt. Hos flåttsenteret.no opplyses det at i Norge bor 67,1 prosent av oss innen fem kilometer fra et område med flått. Det er med andre ord lurt å være på vakt og sjekke deg for «blindpassasjerer» etter en tur i skog og mark.

De tre flåttbårne sykdommene

Det er først og fremst borrelia og TBE (Tick Borne Encephalitt) som spres med flåtten, men også Babesia. Sistnevnte er en oversett flåttsykdom, men mer utbredt enn vi tror. Flåttsykdommene arter seg ulikt, men felles er at et flåttbitt kan gjøre deg livsvarig syk om du ikke får fjernet flåtten raskt og behandles i tide. Forskning tyder på at borreliose på lengre sikt kan føre til blant annet Alzheimers sykdom, ME (kronisk utmattelsessyndrom), multippel sklerose og psykiske lidelser.

1. Borrelia

I Norge får mange tusen flåttbåren sykdom hvert år. Den vanligste er borreliose og skyldes infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi. Sykdommen kalles også Lymes sykdom.

Borreliose har tre stadier. I det første får du et ringformet, svakt rødt utslett som brer seg fra 3-15 cm i diameter utover fra bittstedet. Utslettet kan opptre 2-30 dager etter du er blitt infisert, og 60-80 prosent får dette klassiske symptomet. Du kan også føle deg litt «sjaber», men du har ikke feber. Første stadium varer vanligvis 2-4 uker og glir gradvis over av seg selv.

I stadium 2 kan bakterien spre seg med blodet rundt om i kroppen dersom du er uheldig. I så fall skjer det 4-12 uker etter flåttbittet og bakterien har nådd fram til hjernen (nevro-borreliose), nerver, muskler og ledd. Bakterien kan gi en mild form for hjernehinnebetennelse, men også nerverøtter kan bli angrepet og du får smerter i nakke, skuldre, lår eller armer. Lammelser i enkelte nerver – spesielt i ansiktet kan komme. Det samme med smerter og hevelse i ledd (borreliaartritt). Stadium 2 vil hos de fleste gli over av seg selv, men dersom du nå oppdager flere «ringformede» utslett rundt på kroppen, bør en bjelle ringe. Spesielt om du plutselig husker det store flytende utslettet du hadde et par måneder tidligere.

Dersom du ikke ble behandlet med antibiotika i stadium 2, kan det gå opp til et år eller to før et nytt og annerledes utslett kommer til syne i stadium 3. Denne gang som blå/rød misfarging av huden som blir arraktig og tynn. I dette stadiet kan du få kroniske leddsmerter, hodepine, konsentrasjonsvansker og lammelser. Nå er du syk og må ha behandling!

LES OGSÅ: Kardeborre mot borreliose

2. TBE (Skogflåttencefalitt)

Skogflåttencefalitt forårsakes av et flavivirus, kalt TBE-virus (Tick Borne Encephalitt). Inkubasjonstiden er 2-28 dager og det er stor variasjon i symptombildet fra mild til alvorlig sykdom.

Første fase kjennetegnes gjerne med feber, hodepine og muskelsmerter. Etter to til ti dager uten symptomer kan sykdommens andre fase oppstå hos en av tre pasienter som da får høy feber og symptomer i sentralnervesystemet. Det anslås at hver tiende av disse pasientene får langvarige eller til og med permanente nevrologiske symptomer.

I perioden 1994-2017 er det meldt inn 171 tilfeller av TBE. Alle er blitt smittet nær kysten i Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud.

3. Babesiose

I en studie som ble publisert i fjor, fant svenske forskere at 2,5 prosent av en gruppe på ca. 200 tilfeldige sydsvensker hadde antistoffer mot babesia. Det er et høyt tall når man tenker på at babesiose normalt blir betraktet som en sykdom som rammer dyr.

-Det viktigste med studien er at vi blir klar over at denne parasitten finnes. En person uten milt eller en person med dårlig immunforsvar risikerer å veldig syk veldig raskt. Hvis man ikke har kunnskap om babesia, risikerer man å overse diagnosen, skrev Kristina Persson i en pressemelding i fjor. Persson er lektor i parasitologi ved Lunds Universitet, seniorlege ved Labmedicin, Region Skåne, og medforfatter på den nye studien som er offentliggjort i tidsskriftet «Ticks and Tick-borne Diseases».

Symptomene på babesia-smitte minner om influensa ved at den som er smittet får feber, hodepine, lette muskelsmerter og føler seg uggen. Det er langt fra sikkert at du vil knytte disse symptomene til babesia om du blir smittet.

Andre er mindre heldige og får et langt mer komplisert sykdomsbilde enn influensasymptomer. Har du nedsatt immunforsvar eller mangler milten, som har til oppgave å nedkjempe infeksjoner, kan babesia utløse høy feber og organsvikt. I verste fall kan du dø.

Hos en babesia-smittet person vil urinen få en blodrød farge. Hos eldre mennesker og andre som mangler milten eller har defekter på immunsystemet, skal man ha babesia i bakhodet og spesielt om urinen endrer radikalt farge.

Flåtten sitter fast, hva nå?

Når du oppdager en flått som har bitt seg fast, skal den fjernes omgående. Et bitt betyr ikke at du automatisk er smittet med noen av de tre flåttsykdommene. Du skal ha en god porsjon uflaks for å bli smittet siden kun noen få prosent av flåtten er smittebærere. Men blir du bitt av en flått med TBE-virus, kan du smittes av sykdommen med en gang flåtten har festet seg i huden din. Borreliabakterien overføres etter 1–2 døgn.

Er det noe alle bør ha i tursekken, så er det en flåttfjerner som du får kjøpt på apoteket. Har du ikke en slik for hånden, bruk fingrene. Ser du at hodet til flåtten står igjen i huden, skal du oppsøke kyndig hjelp. Smør gjerne litt desinfiserende sårsalve på bittstedet. Oppsøk lege om du får utslett rundt bittstedet eller om du er i tvil.

Se film her hvordan du fjerner flått:

Sjekk deg etter HVER tur!

Flåtten er kjapp og den forflytter seg med vinden. Ikke minst kan den finnes på steder du ikke ville ha tenkt på – og den kan romstere rundt i sengen din, om du er av typen som har dine firbente venner i senga. Hunder og katter er utmerkede «transportører» av flått. Larvene er kun 0,5 mm FØR de har sugd blod, så du skal ha godt syn for å få øye på den lille djevelen!

Gjør til en vane å undersøke hele deg etter en skogtur. Skogflåtten kan sondere rundt i flere timer før den biter seg fast på kroppen din. Typiske steder er lysken, nakken, bak ørene, hodebunnen. Barn blir ofte bitt på øvre del av kroppen. Aller helst bør du ta en dusj etter turen!

SE OGSÅ: HJEMMELAGET BESKYTTELSE MOT INSEKTER!

«Better safe than sorry»!

I tillegg til å sjekke seg etter HVER tur, bør du dekke til huden og føttene med «glatte klær», sko, sokker i skoa, hatt og gjerne lyse klær (da blir flåtten enklere å få øye på). Ta tilskudd av hvitløk eller gni noen fedd med hvitløk på klærne.

Lavendelolje, limeolje, sitrongressolje og eukalyptusolje er meget gode våpen i kampen mot flåtten. Sjekk utvalget av oljer på helsekosten og gni litt olje på utsatte steder. Også poleimynteolje er veldig effektivt, siden mynte er giftig for flått.

!! Husk også å smøre inn din firbente kompis med egnede preparater for å unngå at flåtten fester seg.

Vaksine

Vaksinen beskytter kun mot TBE-viruset. Det er altså ikke en vaksine mot selve flåtten eller sykdommen borreliose (som skyldes en bakterie).

Grunnvaksinasjonen består av tre doser. De to første dosene skal tas med et mellomrom på 1-3 måneder, mens den tredje dosen skal tas 5-12 måneder etter den andre dosen. Vaksinen kan tas hele året, men ideelt skal første dose settes i løpet av vinteren slik at du er tilstrekkelig beskyttet når «flåttsesongen» begynner. Det finnes også hurtigvaksinasjon hvis behov.

TBE-vaksinen kan du sette hos fastlegen din, men også ved reiseklinikker og enkelte apotek i Norge.

Bivirkninger: Vaksine for TBE har vært tilgjengelig siden 1976.Vanligste mulige bivirkninger av TicoVac er:

  • Lokalreaksjoner med smerter, hevelse, rødhet på injeksjonsstedet
  • Kortvarig feber, spesielt hos barn og spesielt etter 1. dose
  • Sykdomsfølelse, tretthet, hodepine, smerter i kroppen

Ikke alle kan eller bør ta denne vaksinen. Forhør deg med legen!

 


Kilder:

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.