Home SYKDOMMER KREFT Systemsvikt i dagens kreftbehandling?

Systemsvikt i dagens kreftbehandling?

0
Systemsvikt i dagens kreftbehandling?
(foto: Enger)

Terje Toftenes gikk med betennelser i huden i seks år. Hos flere leger fikk kan  ulike diagnoser, alt fra atopisk eksem til psoriasis. Det viste seg å være Sézarys syndrom, som er en sjelden kreftform. Da hadde betennelsene i huden vokst seg ut som sopp-lignende svulster.

Det er få som får denne kreftformen og omlag bare 5-6 personer i Norge. Prognosen sier at man ikke blir frisk og at man kan forvente å ha 2-6 år igjen å leve. Fire år etter diagnosen er Terje 100% frisk, den første i Norge med denne kreftformen.

SE OGSÅ: Som kreftpasient har du dårlig tid!

Symptombehandling

Terje ønsket ikke kun å benytte symptombehandling som cellegift, for så å leve i uvisshet for at kreften skulle blusse opp igjen. Han ville finne årsaken. – Jeg spurte onkologene om hva som var årsaken til at jeg hadde fått denne kreften, sier Terje. Det visste man ikke, derfor kaller vi det uflaks, svarte de. Neste spørsmålet Terje ønsket svar på var om hva han kunne gjøre selv av tiltak i denne situasjonen? Svaret var å leve som normalt og gjerne trene å spise sunt. – Ja, hva er det å spise sunt da, spør så Terje. – Følg statens kostholdsråd var svaret.

Terje innså at å leve som før ikke kunne være en god strategi, da dette mest sannsynlig var grunnen til at han ble syk i utgangspunktet. Men legene påpekte at det var ingen studier som tydet på sammenheng mellom livsstil og denne typen kreft. – Det hadde ingenting å si hvordan jeg hadde levd, sier Terje. Han var derimot overbevist at det var en sammenheng. Hans egen research førte han til blant annet en ny forståelse av kreft som en metabolsk tilstand.

Tarmvrak

– Leger som har jobbet med kreft i 25-30 år i Tyskland sier at alle kreftpasienter i utgangspunktet er tarmvrak, sier Terje. – Du har over tid fått en dårlig tarmflora, det kan være på grunn av det du spiser eller noe man får med seg fra mors liv. Noen er født med dårlig tarmflora, noen har hatt utstrakt bruk av antibiotika eller spist mye prosessert mat med tilsetningsstoffer, fortsetter Terje. – Vi ser at dette skaper betennelser i tarm som igjen kan gå over til systemiske betennelse i kroppen og kan forårsake kroniske sykdommer fra autoimmune sykdommer til hjerte- og karsykdommer og kreft, sier han.

Terje bestemte seg for å fokusere på kostholdsendringer og å tilføre kroppen tilskudd, noe som snudde helt om på prognosen han fikk på sykehuset.

SE OGSÅ: Ketogent kosthold kan forebygge kreft

Velment, men stagnert

– Jeg har på mange måter forståelse for hvorfor systemet for kreftbehandling er som det er, sier Terje. Det ligger stort press på sykehus for å behandle en økende syk befolkning. Leger og sykepleiere gjør så godt de kan. – De aller fleste som jobber i dette systemet er velmenende mennesker, forteller Terje, det er ikke det som er feilen. Terje mener det ligger feil i behandlingssystemet, da det ligger kontrollmekanismer (prosedyrer) til grunn for å forhindre at det gjøres feil.

– Selv om disse kontrollmekanismene er der for å beskytte oss, så er det likevel en ganske heftig brannmur som holder komplimentær medisin ute, sier Terje. – Og kosthold, som jeg ser på som en sentral komplimentær behandlingsform, holdes desverre utenfor dette systemet fordi det ikke kan dokumenteres vitenskapelig på en måte som tilfredsstiller systemet, fortsetter han. – Det at sykehusene ikke vil ta inn det som vi vet nå fungerer veldig bra, nemlig å behandle folk OGSÅ med kosthold, er det som er det tragiske og det er der systemet svikter, avslutter han. Se hele intervjuet i videoen over.

 

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here