«Det er rett og slett ikke lenger mulig å stole på den kliniske forskningen som publiseres. Ei heller på vurderinger fra pålitelige leger eller autoritative medisinske retningslinjer», skriver Dr. Marcia Angell, tidligere sjefredaktør i et av verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrifter, The New England Journal of Medicine, NEJM.

Dr. Angell er en av mange leger og forskere som har påpekt problemet med fusk innen vitenskapelig medisinsk forskning, skriver Lars Bern i sin artikkel, Forskningsfusket satt i system innen Big Pharma.

Også en annen tidligere sjefredaktør for NEJM og Harvard-professor i medisin, Arnold Seymour Relman, påpeker at mange innen utdanning og forskning er kjøpt av legemiddelindustrien.

Den største delen av den medisinske forskningen finansieres av farmasøytisk industri.

Av 73 studier publisert i New England Journal of Medicine, ble 60 finansiert av farmasøytiske selskaper. Av disse 60 studiene var 50 av forfatterne ansatt i farmasøytiske selskaper. 37 av de ledende forskerne bak studiene, mottok penger fra et legemiddelselskap. Det kom også frem at studier der industrien sto bak finansieringen, langt oftere hadde positive resultater enn studier finansiert av staten. Store farmasi-finansierte studier, viser 70% høyere risiko for at studiene er positive. Til Drugwatch fortalte Dr. Michael A. Carome, direktør for Health Research Group of Public Citizens i Washington (DC), at upålitelige kliniske studier, på grunn av partiskhet, er et pågående problem i forskerverdenen.

Det betyr at er en stor del av informasjonen og resultatene fra studier som er gitt til allmennheten – helt fra starten har vært påvirket av farmasøytiske selskaper. 

Les mer: «Slik blir du lurt av kosthold – og legemiddelindustrien”

Studier som er finansiert av industrien overdriver positive resultater – såkalt forskningsfusk.

En observasjonsstudie fra 2010 som så på sikkerhet og effekt av antidepressiva, antipsykotika og en rekke andre medikamenter, avslørte fusk av publiserte resultater. Det er stor risiko for at studier som ikke viser noen positiv effekt av medisinene, ikke blir publisert.

Studier på antidepressiva som ikke viste positiv effekt, ble publisert i kun 3 av 36 tilfeller. Der resultatene gikk i positiv retning, ble 36 av 37 publisert. Resultatene kommer etter en gjennomgang av bruke av 12 ulike antidepressiva med 12 564 deltakere. Av 74 studier som er registrert hos det amerikanske legemiddelverket (FDA), hadde 31% ikke blitt publisert.

Les mer: Mer enn halvparten av godkjente kreftlegemidler forlenger verken livet eller øker livskvaliteten.

Utvalgt publisering av positive resultater indikerte at 94% av studiene var gunstige for legemiddelet når tallet i realiteten var 51%.

– Det er dette systematiske jukset innen medisinsk forskning som ligger bak den feilaktige oppfatningen om sammenhengen mellom ulike livsstilsfaktorer og helse, skriver Lars Bern.

Lars Bern skriver om forskningsfusk. Foto: Torbjörn Sassersson

Lars Bern – Foto: Torbjörn Sassersson

– Alt har handlet om for en enhver pris å benytte og lansere de meste ineffektive og farlige kjemiske preparater fra industrien, som i beste fall bare demper konsekvensene av dårlig kosthold og livsstil,» skriver han i sin artikkel.

Lars Bern avslutter med å anbefale to bøker til de som ønsker å fordype seg i emnet forskningsjuks.


Tekst: Sanja R. Juric Oversatt og tilrettelagt av Berit Kvifte

5 KOMMENTARER

  1. Forskningen er ikke bare upålitelig den er også til de grader mangelfull. jeg brukte Levaxin i 16år som det eneste preparat legene skriver ut. jeg spurte alle de leger jeg fremstillte meg til om det ikke fantes andre preparater og svaret var nei fra samtlige! da internett kom for fullt fant jeg selv ut at det fantes mange andre preparater. jeg begynte å spørre om et av dem – Armour Thyroid, da sa de at det var farlig å bruke. jeg bestillte en boks på nettet og tok den med til legen og jeg ble advart på det sterkeste mot dette, men da mine mangeårige magesmerter resulterte i ambulant innleggelse tok jeg boksen med og sa jeg brukte dem. tenkte vel at om jeg skulle daua var jeg jo på et sykehus. Alle mine plager forsvant og nå 13år senere tenker jeg ofte på at jeg kunne jo ha beholdt jobben om jeg hadde fått prøve dem. jeg må fremdeles betale av egen trygd for å beholde helsa. HELFO nekter blå resept fordi det ikke er utført store nok studier. Armour har vært på markedet i over 100år! bevis nok for at det virker! jeg synes det er håpløst!
    Finn Hansen, Risør.

  2. Etter at jeg ble hjertesyk av en medisin som Arcoxia så har jeg blitt forsøkt pådyttet blodfortynnende blodtrykksmedisiner betablokkere statiner antidepressiva. Ja jeg har prøvd de alle i flere forskjellige typer. Så kuttet jeg de ut, kastet medisiner i søpla og hodet ble iallefall bedre.
    Disse medisiner er livsviktig fikk jeg høre. Heldigvis mitt valg og kommer aldri mere til å stole hverken på leger sykehus eller farmasøytbransjen.
    Ligger i skrivende stund inne på sykehuset pga hudnekrose fra Heparin brukt i forbindelse med angiografi på hjerte. Jeg fikk i januar 19 infeksjon på innstikk sted i magen etter å ha måtte bruke klexane og Heparin blodfortynnende.
    10 mnd i smertehel….har det vært.
    På grunn av helsevesenet er jeg nå på AAP

  3. Hovedproblemet er dog at alle (!) medikamenter som fremforskes innen ´big pharma´ – enten de er juksa med eller ei – gir enellerannen bi-virkning – fra det banale til det fatale. Først når man tar dette innover seg, som utgangspunkt, kan man begynne å fokusere på det vesentlige spørsmålet; hva er sykdom og hvordan møter man fenomenet. Hvordan man behandler/forebygger sykdom på en god måte?

Svar på Finn Hansen Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.