Er du unormalt trøtt, har luftveisplager og hodepine hjemme, men som forsvinner eller reduseres når du reiser bort noen dager? Den nest vanligste årsaken til dette er fuktskader og muggsoppsporer i svevestøv i huset ditt!

– Årsaker til helseplager og sykdom vies ofte for liten oppmerksomhet. Er du for eksempel allergisk og unormalt sliten på grunn av muggsopp fra en fuktig kjeller, blir dette sjeldent diagnostisert fordi legen din mest sannsynlig foreskriver allergidempende medisiner uten å undersøke hva symptomene skyldes, sier Cand.scient. Morten Lunde til TV-helse.

– Mange oppsøker lege med rennende nese, røde og kløende øyne, kløe og irritasjon i halsen, uggenhet og hodepine gjentatte ganger uten at legen stiller kontrollspørsmål om plagene dine reduseres eller forsvinner når du er på ferie. Allergimidler, nesespray og smertestillende vil naturlig nok dempe symptomene, men ikke fjerne årsaken. Symptomlindring ved muggsoppeksponering er fullstendig feilslått og bør unngås fordi miljøet kan være kreftfremkallende, advarer Lunde.

LES OGSÅ: Gassen som dreper i din egen stue!

Farlig også for ikke-allergikere

Det er en utbredt misforståelse at muggsopp kun er farlig for allergikere. Enkelte muggsopparter produserer svært farlige soppgifter (mykotoksiner) som for eksempel aflatoksiner og okratoksiner. Disse soppgiftene kan bidra til kreft, lever- og nyreskader, svekket immunforsvar og fungerer som hormonhermere, med mer.

Når temaet er soppgifter, står mat oftest i fokus, men i løpet av en dag spiser vi bare omkring 1-2 kg mat, drikker omkring 2 liter vann, mens vi puster inn 10 kg luft. Opptak via luftveiene vet man har ført akutte dødsfall hos bønder etter de har feiet siloer der det har vært muggent korn.

– Debatten om mulige problemer med innemiljøer er i for stor grad fokusert på radongass. Omfattende og kostbare tiltak iverksettes, tross dårlig dokumentasjon av helsefarene. Basert på egne erfaringer og vurderinger av forskning, er muggsopp et vesentlig større helseproblem, opplyser Lunde som i en årrekke har jobbet med «syke hus» der husets beboere naturlige nok har slitt med uforklarlige plager i årevis. Lite visste de om soppene, råten og mykotoksinene som «putret ivei» inni vegger, under gulv og i luften.

Kilder til muggsopp

Fuktskader i kjellere og krypkjellere er de vanligste kildene til muggsopp i svevestøvet i hus. Fuktinntrenging via dårlig drenerte kjellervegger og gulv er også vanlig. Vann- og fuktskade på bad, lekkasjer fra vannrør, kloakk, tak og vegger, gamle uoppdagede vannskader, uttørrede sluk med kloakkgasser, kondens mot kalde yttervegger, manglende avsug på badet, matkoking uten avsug og innendørs klestørking er klare «muggfeller» som kan gjøre deg syk – både på kort og lang sikt.

– Mange har forverret innemiljøet sitt med – i beste mening- å kjøpe luftfuktere mot antatt «tørr luft», men det kan gjøre vondt verre. Støvsugere som suger opp skitt og støv i en vannbeholder er heller ikke spesielt lurt med tanke på oppvekst av muggsopp. Det samme med dårlig tørket ved som mange drar i hus på denne tiden av året. La det like godt være. Ta inn den veden du trenger etter hvert som du fyrer den opp. Ikke lag et potensielt «muggsopplager» i vedkorgen. Dette og mye mer som de færreste av oss tenker over, kan representere helserisiko. Det er lurt å bruke litt tid på å sette seg inn i denne problematikken fordi den sees ganske hyppig og lager mye plager i de tusen hjem, råder Morten Lunde.

Diagnostisering

Synlig mugg og mugglukt regnes som et sikkert tegn på muggsopp, men ikke alle muggsopparter «lukter». Helsen din blir da et «måleapparatet» som er til god nytte om du ikke går i gang med storstilt testing med diverse metoder.

– Dersom en test viser økt nivå muggsoppsporer, kan du eventuelt gå videre og analysere muggsoppartene. Dette er dyrt, så det mest fornuftige kan heller være å bruke penger på å fjerne muggveksten i stedet for på analyser. Det skal ikke være muggvekst i boliger uansett art. Enkelt og greit!

Lunde opplyser at ingen har full oversikt over alle giftstoffene som de ulike muggsopparter avgir under ulike vekstbetingelser. Det er også vanskelig å sortere ut hva som skyldes opptak fra luft eller mat. Vi reagerer individuelt på det vi eksponeres for. For eksempel kan noen få livstruende allergisjokk av soppgiften penicillin, mens de fleste andre tåler den.

Tiltak mot muggproblemer

Det underliggende fuktproblemet er det første du må gå løs på å fjerne, mens husk å bruke maske og ha god ventilasjon. Lunde opplyser at hvis du velger å vaske bort muggsopp, er hydrogenperoksid det mest helse- og miljøvennlige. Et miljøvennlig alternativ er å forsøke en spray med Lactobasillus acidophilus, en «vennlig» bakterie som kan undertrykke veksten av muggsopp på flater. Det finnes flere omfattende tiltak du kan gjøre, men da med fortrinnsvis hjelp av fagfolk.

LES OGSÅ: Vask hendene!

Ozonbehandling siste steg

Dersom du har alvorlig muggsoppallergi, vil du kunne ha plager lenge etter at fuktproblemet er løst, muggsopp fjernet og flater med soppsporer er rengjorte. Det skyldes trolig at soppgifter blant annet i form av klebrige proteiner har satt seg på utilgjengelige steder. Ozongassing i noen dager kan i så fall være et siste saneringstiltak som har vist seg å løse dette problemet.

Morten Lunde opplyser at ozongassing er et rimelig tiltak, men noe omdiskutert.

– Mugglukt og muggsoppgifter brytes ned av ozon. Behandlingen kan imidlertid gi nye luktproblemer en periode etterpå. Dessuten bør ikke ozon brukes uten at en dyrker opp svevestøvet for å kontrollere at all muggvekst er borte. Gassen dreper muggsopp som «slipper» sporer og nedbrytningsprodukter, noe som kan øke helsebelastningene i tiden etter ozonbehandling. Hvis ikke det underliggende fuktproblemet er løst, vil også mugg raskt reetablere seg, opplyser Cand.scient. Morten Lunde.

For mer informasjon om inneklima, besøk denne siden: www.sykavhuset.no

Muggsoppgifter, muggsopp, kreftfremkallende, svekket immunforsvar
Dersom du har alvorlig muggsoppallergi, vil du kunne ha plager lenge etter at fuktproblemet er løst (foto: AdobeStock)
Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.