Sover du dårlig, kan du utvikle angst. Har du angst, kan du utvikle søvnproblemer. Mange vet ikke hva som kom først, søvnproblemene eller angsten, men det er slått fast at problemene forsterker hverandre. En rekke studier viser at følelsesmessig stress øker opp mot 30 prosent hos de som har ulike søvnforstyrrelser.

Søvnproblemer påvirker flere kognitive prosesser i hjernen – deriblant oppmerksomhet, konsentrasjon og evne til å løse problemer. Har du et par våkenetter bak deg og så kjører bil, kan kjøreferdighetene dine sammenlignes med at du har én i promille!

Søvnproblemer tidlig i livet øker risiko for angst og depresjon

Ifølge en studie som ble finansiert av National Institute of Mental Health i USA, har barn som opplever mangel på søvn større risiko for å utvikle angst og depresjon senere i livet. Studien hadde som formål å undersøke hvordan for lite søvn i barndommen øker risikoen for emosjonelle lidelser senere i livet. Forfatterne fokuserte på barndommen fordi søvnvaner og søvnmønstre, i likhet med angst og depresjon, utvikles tidlig i livet og vedvarer. Det de så var at barn som ble forstyrret av dårlig søvn, gjorde dem disponerte for å utvikle angst og depresjon. 50 barn i alderen syv til elleve år deltok i studien. Etter bare to netter med dårlig/lite søvn, så de at barna hadde mindre glede av positive hendelser, de reagerte mindre på dem, og hadde lavere sannsynlighet for å huske detaljer om disse opplevelsene senere.

LES OGSÅ: Hvordan gjøre mørketiden lysere

Tre typer søvnløshet

Tre typer søvnproblemer (insomni) er kartlagt. Noen har problemer med å sovne om kvelden, mens andre våkner grytidlig om morgenen, uten å få sove igjen. Og så er det de som sliter med stadige oppvåkninger i løpet av natten og føler at de har sovet med et øye åpent.

Daniela Bragantini, biolog ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og ledende forsker bak en studie som er publisert i tidsskriftet Sleep health, konkluderer med at personer som har innsovningsproblemer har signifikant høyere nivåer av angst enn de som sliter med oppvåkninger i løpet av natten eller tidlig oppvåkning om morgenen.

Det ser ut til at de som har problemer med innsovningen sliter med å skru av hjerneaktiviteten. Hjernen fortsetter å tenke, selv om den egentlig skal sove.

Høna eller egget?

 

Det er vanskelig å si hva som kommer først av angsten eller søvnproblemene. Ofte kan de to lidelsene opprettholde hverandre, og det blir en sirkel av stress. Iblant kan det også være slik at angsten kom først, men at søvnproblemene blir en selvstendig lidelse, som ikke nødvendigvis forsvinner selv om man behandler angsten, ifølge Daniela Bragantini.

Annen forskning har vist at de psykiske plagene ofte blir bedre når søvnproblemene behandles.

30 prosent mer emosjonelt stress

Polysøvnografi (PSG) en klinisk neurofysisk søvnundersøkelse. Foruten å registrere hjerneaktivitet under søvn, måler den også pust, puls, oksygennivåer, ben- og øyebevegelser samt annen muskelaktivitet. Ved hjelp av PSG undersøkte nylig forskere ved University of California Berkeley, hvilken påvirkning dårlig søvn har på den psykiske helsen.

I studien som er publisert i tidsskriftet Nature Human Behavour  deltok 330 personer i alderen 18 til 50 år. I den første delen av studien lot forskerne de yngste deltagerne se på følelsesmessige videoklipp etter en god natts søvn og deretter etter en søvnløs natt for så å fylle ut skjemaer med spørsmål slik at forskerne kunne bedømme deres stressnivåer og uro. Deltagernes hjernebølger ble målt med hjelp av polysøvnografi og MRI.

Det forskerne fant, var at etter en natt med dårlig søvn, så fungerte ikke medial prefrontal cortex i hjernen hos deltagerne slik den skulle.

Medial prefrontal cortex, MPFC ligger i midten av hjernens pannelober og har i studier med magnetresonanskamera vist seg spesielt aktiv ved selvrefleksjon. MPFC har forbindelser til alle sensoriske systemer og er assosiert med komplekse kognitive prosesser. Sosiale ferdigheter hører også til denne delen av hjernen. Det samme gjelder empati.

Vanligvis er MPFC med å dempe angst, men hos deltarne med dårlig søvn, fungerte ikke denne delen en del av hjernen som den skulle. Samtidig kunne forskerne se at hjernens dypere emosjonelle sentre var overaktive.  De samme resultatene ble gjentatt i en annen studie som involverte 30 personer i 20-, 30- og 40-årene.

Trenger 7-9 timer søvn

(foto: Wikipedia)

Ifølge Christian Benedict, forsker ved Institutt for nevrovitenskap ved Uppsala universitet, bør voksne sove mellom syv til ni timer om natten. Selv om vi går gjennom en rekke forskjellige faser i løpet av en nattesøvn, for eksempel den overfladiske søvnen i begynnelsen som er viktig for vårt motoriske minne, eller dyp søvn, er drømmesøvnen eller det som kalles REM-søvn like viktig. Under REM-søvn bearbeider hjernen følelser og opplevelser du har hatt i løpet av dagen.

Utsatt for sykdom

Søvnmangel kan gjøre deg mer utsatt for infeksjoner fordi immunforsvaret vårt fungerer dårligere etter dårlig søvn. Overvekt er en annen negativ effekt av å ikke sove godt og dessuten øker risikoen betydelig for både slitasjegikt og hjerteinfarkt.

SE OGSÅ: Søvnproblemer hos barn kan føre til ADHD-diagnose.

Viktige kjøreregler for god søvn

Har du angst eller søvnproblemer eller begge deler, bør du oppsøke hjelp for å kartlegge hva som er hva og få hjelp til å behandle årsaken. Er det ventetid, kan du følge rådene under her.   Det samme bør egentlig alle gjøre for å unngå å få redusert søvnkvalitet som kan gi seg utslag i mange ulike sykdommer.

  • Dropp jobb på PC og sosiale medier før du skal legge deg
  • Gå til sengs og stå opp på samme tid hver dag, også i helgene
  • Sørg for at soverommet er stille og har riktig temperatur
  • Mosjoner regelmessig, men ikke rett før du skal legge deg
  • Dropp kaffe og koffeinholdig drikke seks timer før leggetid
  • Styr unna filmer som gjør deg følelsesmessig involvert i timen før du legger deg

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

2 KOMMENTARER

  1. Dette var så generelt at det ikke er reievant for mange av oss som ikke har 8 – 4 jobb.
    Slik som å gå til sengs og stå opp til samme tid hver dag, ikke bruke pc før leggetid, ikke drikke kaffe mindre enn 6 timer før leggetid, ikke fysisk aktivitet før du legger deg.
    Det er da man skjønner at forfatteren jobber 8-4 og har fri hver helg og ikke har kunnskap om hvordan arbeidslivet fungerer.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.