Som kreftpasient har du dårlig tid!

 

Da fastlege Øyvind Torp (42) fikk kreft i 2016, fulgte han ikke rådet om å “leve som før”. For i studier fant han gode tiltak for å bedre sin egen prognose. Tiltak han praktiserer hver dag.

– De rådene vi har gitt for overvekt og livsstilssykdommer fungerte ikke, innså Torp da han begynte å sen nærmere på kosthold. Torp leste seg opp på kostholdstudier og så allerede før han fikk diagnosen at man kunne gjøre mye med kosthold knyttet til kreft.

SE OGSÅ: Kostholdets betydning for kreft – «ny» forskning

– Jeg takket ikke nei til rådene jeg fikk fra sykehusene og fulgte dem, men når jeg spurte om hva jeg kunne gjøre selv for å bedre prognosen var svaret at det ikke var mye jeg kunne gjøre, sier Torp. -Men jeg visste jo da utifra den kunnskapen jeg hadde fått om kreft og kosthold fra før at det sannsynligvis var noe å hente der, fortsetter han. Torp begynte derfor å grave enda mer i denne kunnskapen og etter hver studie han kom over så ble han overbevist om at dette kunne være effektivt i hans eget tilfelle.

-Som lege blir det vanskelig å basere råd på helt ny forskning, påpeker Torp. – Forskning er 10-30 år i forkant av implementert praksis, altså råd man kan gi. Denne tiden følte jeg ikke at jeg hadde, sier Torp.

Legen til Torp hørte på hva han hadde å si, men kunne ikke gå god for rådene siden det ikke fantes store kunnskapsoppsummeringer på kreft og kosthold, selv om legen også hadde lest noen av de samme studiene.

– Her er det et kjempedilemma som kreftpasient for vi vet at disse svarene får vi sannsynligvis om noen tiår, men som kreftpasient har du dårlig tid. Jeg tenker at det er synd hvis det ligger mye forskning her som ikke blir brukt. Det finnes studier som tyder på at ting virker. Så lenge det ikke er skadelig for meg og det ikke er dyrt, så er jeg villig til å prøve det, sier Torp.

SE OGSÅ: Kreftbehandling med urtemedisin bedrer livskvaliteten

– Ingen onkologer sier at du ikke skal spise grønnsaker, det er ikke der problemet ligger. Jeg tenker at man undervurderer hvor mye pasienten selv vil være med å bidra til sin egen skjebne. Pasienten ønsker ofte en viss grad av kontroll og mening. Dette tenker man ikke på, dessuten tror jeg man undervurderer matens helbredende effekter. Man fratar pasienten for det første muligheten til å bidra, selv om man vet det er viktig. Man fratar kanskje også pasienten kunnskap som kan bedre prognosen, fordi man er redd for å gi råd man ikke kan stå innenfor. Dette er synd da det er tiltak som ikke er farlige, avslutter Øyvind Torp.

Du kan se intervjuet i sin helhet i videoen over.

Produsent/web-redaktør i TV-Helse. Fullførte Bachelor of Arts i England. Har jobbet i olje- og gass-industrien med blant annet HMS og kursing. Produsert film og animasjoner for en rekke lokale, nasjonale og internasjonale selskaper som freelancer. Har diabetes type-1.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.