Vil du gjerne redde humler og unngå at flere andre insekter dør ut? Da kan du enkelt begynne med å gi dem plass i blomsterkassene på altanen!

Det største problemet for verdens insekter, er at vi har tatt bostedene fra dem. I vår iver etter å dyrke skog og landbruk eller bygge ut byggefelt med dertil hørende «asfaltert infrastruktur», har vi fjernet kratt, små vannhull og naturlig vindskjerming i så stor skala, at især humler og sommerfugler mangler steder de kan overleve.

DU kan gjøre en liten men likevel stor ting som ikke krever noe av deg; nemlig å gjøre noe så enkelt som å la noe av hagen «leve sitt eget liv» – eller rettere sagt; insektenes liv.

– Hovedprinsippet er det samme om du er grunneier, hageeier eller kun har en altankasse.  Du skal gi noe av plassen til naturen og blåse en lang marsj i det estetiske, sier seniorforsker, Rasmus Ejrnæs, ved på Institut for Bioscience – Biodiversitet ved Aarhus Universitet.   Sammen med lektor Anette Bruun Jensen ved samme universitet har han utarbeidet enkle tips og råd som alle kan klare uten anstrengelse. DU også!

    • La gamle trær og gjerder stå
    • ’Fred’ et stykke av gressplenen som får leve sitt eget liv.
    • Vent med å klippe hekken til etter den har blomstret og vel så det.
    • Gi plass til vanndammer
    • Plant ville blomster i altankassen slik at sommerfuglene og humlene har noe å suse rundt i.
    • La greiner fra trær, blader og annet få ligge å råtne. (Humlene trives her )!

Det handler om at vi med jevne mellomrom skal si til oss selv; « vi lar det ligge litt til, det har ingen hast». En stabel med ved som er til overs fra vinteren kan du la stå litt lenger ut på forsommeren – helst til den råtner av seg selv.

Bildet er hentet fra nettstedet Geografisk Have i Danmark

Lag et insekthotell! Her ser du eksempel på et, så la deg inspirere!

Her finner du oppskrift på hvordan lage insekthotell. Har du først laget ett, blir det fort to eller flere.  Ta unger og besteforeldre med på byggingen. Dette er gøy!

 

Pløyefri dyrkning

Er du utelukkende opptatt av å skape mer liv på landbrukets arealer og har en jordflekk, er det mer effektivt å støtte pløyefri dyrking, sier Ejrnæs.

-Når det ikke pløyes, gir det fred til jordbunnen som er overvintringssted for insekter, men også bosted for regnorm, midd, tusenbein og små pattedyr som mus.  Vil man samlet sett ha mer liv på dyrkbare landbruksarealer, tror jeg like mye på pløyefri dyrkning som jeg tror på økologisk landbruk, sier forskeren.

La natur være natur

Har du et jorde så la krattet vokse til på enkelte områder slik at humlene får et sted de kan overvintre. Du kan også sette opp noen «levende gjerder» som kan fungere som landingsplasser for insekter eller du kan lage bed og rabatter med ville blomster midt på jordet eller som en kant rundt det.

De beste levesteder på dyrket mark er de små udyrkede fuktige krokene og tørre bakkene.  Visse steder skal natur bare få lov til å være natur og ikke kultur!  Det er min enkle oppskrift, sier seniorforsker Rasmus Ejrnæs.

 

 

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.