Morgenfrisk og pigg. Fem timer senere feberhet og uggen. Slik rammer influensa. Slipp tak i dine heroiske tanker om å stå på til krampa tar deg. Det er både tillatt og normalt å være syk iblant. Sov så mye du kan og legg vekk ambisjoner om å klare jobben enten fra sengekanten eller hengende over kontorpulten.

Uke 40 gikk vi inn i årets influensasesong og som er forventet å vare helt til uke 20 neste år. Ifølge en overvåkningsrapport fra Folkehelseinstituttet (FHI), ble bortimot 30 personer rammet den første uken, hvilket er en noe høyere antall smittede enn ved starten av tidligere sesonger.

Foreløpig ser det ut til at det er to ulike typer influensavirus i omløp; influensa A (H3N2) som i størst grad påvirker eldre mennesker, og influensa B-Victoria som smitter flere yngre.

Det er imidlertid EN virksom ting du kan starte med før du leser ferdig denne artikkelen; VASK HENDENE DINE! Ikke bare etter toalettbesøk, men hver gang du kommer fra butikken, har hilst på folk med et realt håndtrykk eller klasset på kaffeautomaten der alle andre også setter fra seg både fingeravtrykk og smitte. Når et virus svever i lufta eller venter i ensomheten på et dørhåndtak, er de omtrent like levende som en stein, men når de kommer i kontakt med dyr eller mennesker, aktiviseres de. Så vær ekstra flink med å vaske hendene dine fra i dag av og til langt ut i neste å uten å få et nevrotisk forhold til det.



Er du først blitt smittet, hold deg hjemme i respekt for dem som er oppegående og friske. Og har du begynt å nyse, så gjør dette i jakke-armet og ikke i hendene! Pusse nesen skal gjøres i et engangslommetørkle som kastes rett etter bruk.

Les ellers TV-helses velassorterte utvalg av råd som muligens kan både lege og lindre!

(foto: Pixabay)
  • Sørg for rikelig med drikke – både kaldt og varmt. Kok deg gjerne en tynn og godt krydret suppe. Det løser litt opp i en tett nese.
  • Pust inn damp fra en kokende kjele, er et gammelt råd mot forkjølelse. Det er mye god logikk i dette, ifølge dagens fagfolk. Dampen kan øke temperaturen i slimhinnene slik at viruset trives dårligere, og kan også hjelpe til med å holde luftveiene åpne.
  • Har du moderat feber, la den «jobbe» helt i fred i kroppen. Feber er nemlig noe virus liker dårlig. Dersom du plages av feber og føler deg dårlig, senk temperaturen i rommet og bytt ut dynen med et laken. Det er en gammel myte at man skal kle på seg når man har feber for å «svette ut» feberen.
  • Å drikke varm kamillete lindrer når forkjølelsen herjer i kroppen, men enda mer effektivt er det å puste inn kamilledamp. Kok opp en stor kjele med vann og legg en «god neve» kamilleblomster oppi. Legg et håndkle over hodet og pust inn dampen. Dette løsner slim og lindrer slimhinnene. Denne «dampkuren» kan godt tas flere ganger daglig i 5-10 minutters økter.
  • Skyll nesen med saltvannsoppløsning.
  • Tørrhoste er et vanlig og plagsomt problem. Ligg høyt med hodet og overkroppen. Det gjør at mindre blod renner gjennom slimhinnene, slik at de blir mindre oppsvulmet og irriterte.
  • Ved leggetid kan du dryppe 3-4 dråper eukalyptusolje langs kanten av hodeputen. Dette knepet skal etter sigende «tørke» ut forkjølelsen over natten.
  • Ikke ha dårlig samvittighet fordi du er sjuk. Stell pent med deg selv. Kryp sammen i sofaen med en god bok.
  • Vitamin C
    Den kjente nobelprisvinneren i kjemi, Linus Pauling, som skrev boken «Vitamin C and the common cold», hevder at forkjølelse effektivt både knekkes og behandles med store doser vitamin C i tablett eller pulverform (natrium- eller kalsiumaskorbat). En strøken teskje tilsvarer omtrent 3 gram vitamin C. Toleransen varierer fra person til person, men du kan godt spandere på deg opptil 25 gram per dag. Dosene skal tas i intervaller på 5 gram annenhver time. Blir du løs i magen, kan du gå ned til 15 gram.
  • Sink
    Av alle mineraler og sporstoffer er det sink som har best effekt mot forkjølelse og sår hals. Sink er viktig for et best mulig oppegående immunsystem og virker dessuten hemmende på vekst av bakterier. En rekke vitenskapelige undersøkelser viser at sink som sugetabletter eller spray kan forkorte forløpet av en forkjølelse betraktelig.
  • Rød solhatt
    (foto: Pixabay)

    Undersøkelser viser at solhattekstrakt kan halvere varigheten av en alminnelig forkjølelse. Ta 20 dråper i vann annenhver time når du kjenner elendet kommer krypende på. Solhatt finnes også som suge- og tyggetabletter og kapsler.
    OBS! Personer som lider av autoimmune sykdommer som gikt, visse tarmsykdommer og MS, bør ikke bruke solhatt.

  • Eteriske oljer
    Mest brukt er oljer fra kamille, eukalyptus og peppermynte som skal inhaleres. Oljene virker hemmende på virus som befinner seg i slimhinnenes overflate i nesen og luftveiene, men er også slimløsende. Fyll en bolle med kokende vann, drypp noen dråper eterisk olje et håndkle, bøye deg over bollen og snus inn dampen.
  • Propolis
    Biene lever tett og er sårbare for smittsomme infeksjoner. Av den grunn beskytter de seg på forskjellig måter, blant annet med å tette bikubene med det klebrige stoffet propolis som er et effektivt remedie mot forkjølelse og sår hals også for oss mennesker. Propolis finnes som tyggegummi, spray og tabletter.

LES OGSÅ: Sink kan redusere varigheten av forkjølelse

Effektive kjerringråd             

  • Tygg på skudd fra grantrær når du kjenner at du begynner å bli forkjølet.
  • Ta tran/fettsyrer året rundt. Det forebygger forkjølelse.
  • Spis en hvitløksbåt på brødet daglig. Virker forebyggende.
  • Lag et lindrende forkjølelsesbrygg av tre eggeplommer, 4 ss fløte, 1 dl konjakk, 2 ss sukker, 2 ss honning. Bland ingrediensene og varm blandingen til ca. 70-80 grader. Hold drikken varm på termos og slurp i deg brygget i løpet av 30-40 minutter.

«Influensa – og forkjølelsesmat»

Berit Nordstrand (foto: beritnordstrand.no)

Ifølge lege og forfatter, Berit Nordstrand, finnes det imidlertid matvarer som kan hjelpe immunforsvaret når kroppen verker, nesa renner, hodet holder på «å sprekke» og du føler deg totalt «lost»;

  • Fet fisk og tran: Fet fisk inneholder omega 3, vitamin D, protein, kalium og selen.
  • Plantebasert mat: Spis hele regnbuen av grønnsaker, som alle typer kål, gul- og rødløk, brokkoli, blomkål, bladspinat og grønnkål. Gjerne også alle slags bær; solbær, blåbær, bringebær, jordbær, krekling, molte og bjørnebær. (Grønnsaker er dog viktigst)
  • Hvitløk og ingefær: Hvitløk er vist å styrke immunforsvaret mot infeksjoner, så dyng på. I tillegg bør du drikke ingefær-te eller ha en god porsjon ingefær i grønne smoothies eller mat.
  • Syrnede meieriprodukter: Kefir og yoghurt.
  • Fermentert mat: For eksempel kimchi, vannkefir og kombucha-te.
  • E-vitaminer: Finnes i gresskarkjerner, gresskar, mandler, brokkoli, gulrot, mango og spinat.
  • Honning: En til to teskjeer med honning kan med fordel røres inn i teen, for å lindre irritasjonshoste. Du blir ikke friskere av å spise mengder med honning, men den kan dempe hosten.
  • Unngå dette: Sukker er rein gjødsel for sykdomsfremkallende bakterier, så knip igjen på sukkeret (bruk honning som søtningsmiddel). Melk og melkeprodukter virker slimproduserende, og opphoping av seigt slim gir gode vekstforhold for bakterier og virus, så styr unna dette.

LES OGSÅ: Hvit te – rik på antioksidanter

Når SKAL du søke lege?

Influensa varer i 5-7 dager og fortsetter feberen utover en uke, skal du gå til lege. Blir du skikkelig klein, hoster opp farget pytt, får smerter i den ene siden av brystet, blir tungpustet eller har andre plager som ikke er typisk for «bare» influensa, er det på tide å bli sjekket ordentlig. Du kan ha pådratt deg bronkitt eller lungebetennelse. Barn er spesielt utsatt for å få ørebetennelse. Blir du skikkelig medtatt av lungebetennelse, kan hende du trenger en runde både med antibiotika og sykehusinnleggelse.

Vær ellers på vakt hvis du blir akutt svimmel, kaster opp ofte og mye, føler deg forvirret og får betydelig redusert allmenntilstand.

OBS! Er du gammel, har hjertesvikt, astma, emfysem eller diabetes, er det grunn til å være ekstra på vakt. Du er mer utsatt for å få lungebetennelse enn andre. Har du diabetes, kreves det ekstra kontroll med målinger fordi blodsukkeret gjerne stiger ved infeksjoner, og da øker behovet for insulin.

God bedring!

(foto: Pixabay)

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.