Ikke alle greier å vente til 1. søndag i advent med å hente nissen ned fra loftet eller opp av kjellerboden, men kanskje er det like greit å slippe nissen opp eller ned for en aldri så liten førjulssjekk. Ikke så rent få nisser har blitt fuktige og fått muggsopp på seg!

Kai Gustavsen, fagsjef på inneklima i Norges Astma og Allergiforbund (NAAF)

Kai Gustavsen, fagsjef på inneklima i Norges Astma og Allergiforbund (NAAF) mener det er både klokt og legitimt å sjekke hele tøynissefamilien i god tid.

– Skuffelsen kan bli stor om du i siste liten oppdager at nissefamilien kommer fram med alt annet enn julestemning, nemlig svarte prikker og tegn til muggsopp. Da er det rett ut med nissefar og resten av flokken, for muggsopp skal du unngå å få i hus. Det er ikke hyggelig å få ødelagt julestemningen med muggsopp, advarer Kai Gustavsen.

Når det gjelder vinter- og sommertøy, legger mange oss litt jobb i lagringen. Vi henger klærne opp eller legger dem i lufttette kasser. Verre er det med nissefamilien og alt det andre julekrimskramset vi dekorerer huset med. Selv om det lukter litt rart av julemusa som minstemann sydde i barnehagen for 20 år siden, så pyttsann. Klart den skal stå framme! «Same procedure as every year..»

Kondens

Nostalgi og uvitenhet går ofte hånd i hånd, men lukter det mugg eller en umiskjennelig jordlukt, så skal det kastes eller sendes bort til kyndig sanering. Mugg og muggsopp skal ikke være i hus, det er helseskadelig.

– Uansett hva du skal lagre, så sørg for at det ikke utsettes for kondens som ofte kan oppstå i kjellere, kott og loft. Eksempler er boligblokker som gjerne har boder i kjelleren og som sjelden er oppvarmet og dessuten mangelfullt ventilert. Her stables esker med klær, nisser, juleputer, julegardiner og annet organisk materiale inntil kald vegg og på betonggulv uten lufting under eskene. Når det gjelder loft, er det flere som har lagt isolasjon over luftespaltene for å spare strøm. Det er en feilslått manøver. En annen årsak til kondens, kan være luftlekkasje gjennom tak, og kanskje en utett loftsluke. Varm luft stiger opp og møter på kalde flater som kan kondensere. Da har du laget gunstige vilkår for muggsopp uten å tenke over det, sier Gustavsen til TV-helse.

Bruk sansene

Lukter det mugg, så er det mugg. Det samme med «jordlukt». Ofte sees jordslag på klær, julepynt og annet som har vært stuet bort i kortere eller lengre perioder.

– Bruk sansene! Altfor mye blir overlatt til kartlegging og måling med sofistikerte instrumenter. Vi glemmer at vi har både nese og øyne.

– Gå grundig til verks. Lukt og se og kast det som lukter eller har synlige tegn på fukt. Har du fukt, på organisk materiale kan det ofte gi vekstbetingelser for mugg. Oppdager du mugg, er det fukt og du må gjøre tiltak. Enkelt og greit, sier fagsjefen.

Muggsopp og mikroorganismer kommer til å overleve oss fordi vi endrer byggeskikker og byggemåter kontinuerlig til gunst for disse. Vi må ikke glemme de grunnleggende bygge- bo og leveprinsippene fordi mikroorganismene tilpasser seg alt nytt vi finner på. Det eneste de trenger for å overleve er fukt, varme og næring. Takket være byggetabber og ombygginger, er det enkelt for krabatene å holde seg i live. For 50 år siden, hadde de gamle bygårdene gjerne tørkeloft. I dag er disse innredet med Penthouse-leiligheter. Tørkesnorene er borte. De som bodde i gården kunne tørke tøy på loftet eller i luftegården slik at boligen ikke ble så fuktbelastet. Det passer dårlig inn i nymotens arkitektur. Ikke alle endringer bør være fremskritt, sier fagsjefen ettertenksomt.

– Det er ikke bare nissene på loftet som må «bøte med livet» på grunn av mugg.

Barneklær som mødre har spart til sine barnebarn – stuet inn i sekker på loft og kjellere, blir dessverre ofte en kortvarig glede når de pakkes ut etter 20 år på loft eller kjeller. Plaggene stinker «kjellerlukt» og har kanskje tydelige fukt- og muggsoppflekker og må dessverre bare kastes. Det kunne kanskje vært forhindret om vi lagret tingene riktig og sørget for god ventilasjon.

Lær deg å lagre!

Klær og dyner som tas ned fra loftet om våren er mange flinke til å lufte, men veldig få henger nissen på lufting før og etter bruk. Nissefar er vi så lei på 13. dag jul at vi nærmest bare pælmer ham og resten flokken opp på loftet sammen med lilla og røde puter. Når jula er over, skal vi ha den fort ut. Og så gjør vi samme feilen igjen…

– Sett av tid og lær deg å lagre riktig. Tenk over hvilke ting du skal lagre og hvor du lagrer dem. Er det i en kjellerbod, kan mye være gjort ved å sette ting på hyller framfor rett på et kaldt betonggulv. Paller kan for eksempel hjelpe en del. Oppbevaringskasser som ikke danner kondens er gode lagringsenheter om ikke alt er på stell på loftet selv om det beste hadde vært å sørge for god ventilering. Lær deg å bruke nesa og sansene. Lukter det mugg, så ikke oppbevar noe der før du har fikset årsaken til dette, råder fagsjef, Kai Gustavsen i NAAF.


Muggsopp farlig for helsen

Det er godt dokumentert at opphold i bygg med fukt- og muggsoppskader gir økt risiko for helseplager. Alvorlighetsgraden kan variere fra lette symptomer til at man føler seg helt utslått. Det er også studier som viser at det å oppholde seg i en fukt- og muggsoppskadet bygning over tid gir økt risiko for å utvikle astma eller forverring av eksisterende astma. Det kan også føre til flere og verre luftveisinfeksjoner, samt hoste og piping i brystet.

Flere studier viser sammenheng mellom fukt- og muggsoppskader i innemiljøet og helseplager som hodepine, unormal trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne. Mange bygg i Norge sliter med fuktskader og påfølgende muggvekst. Den anbefalte normen er likevel klar: Fukt og råteskader, så vel som synlig mugg og mugglukt, skal ikke forekomme

(kilde: Norges Astma- og allergiforbund)


 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.