Antibiotikaresistente bakterier har blitt et stort problem over hele verden og mange mennesker dør på grunn av dette. I fjor fikk 1900 nordmenn infeksjon av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. 70 døde.

Skandinaviske leger er ganske tilbakeholdne med foreskrivning av antibiotika, men du skal ikke dra langt ned i Europa før legene begynner å bli slepphendte med å gi antibiotika selv mot de enkleste infeksjonene.

Lege Frederic Rivelsrud

– Bakteriene har endret seg over tid og vi risikerer å stå uten midler til å hjelpe om ikke både leger og pasienter tar ansvar. Det er vanskelig å få en hel legeverden til å bruke antibiotika riktig, så det er potensielt et stort problem vi står overfor i årene som kommer. Er du blitt resistent for antibiotika, så kan selv en bagatellmessig infeksjon bli livstruende sier lege Frederic Rivelsrud, lege og spesialist i allmennmedisin på Klinikk Barcode til TV-helse.

I et større perspektiv utgjør antibiotikaresistens en stor fare hvis det spres til våre sykehus.

En av vår tids største utfordringer mot folkehelsen

I sin nobelpristale i 1945 varslet Alexander Flemming, antibotikaens far, om risikoen for overforbruk. Han mente at en lege som misbruker antibiotika kan bli moralsk ansvarlig for at et menneske senere dør av resistente bakterier. Allerede i slutten av femtiårene var Verdens helseorganisasjon (WHO) bekymret for overforbruk. Den er ikke blitt mindre. WHO ser på antibiotikaresistens som en av vår tids største utfordringer mot folkehelsen. Om de verste scenariene brukes begreper som «apokalyptiske tilstander», og skal vi tro beregningene er språkbruken berettiget: I dag dør årlig 700 000 på verdensbasis av resistente mikrober. I 2050 kan tallet være 10 millioner. Problemet er like globalt som klimakrisen, men her er ingen klimakvoter å kjøpe.

– Mange nordmenn sitter i disse dager med fanget fullt av reisekataloger og planlegger og bestiller reiser til varmere strøk utpå nyåret. Stadig flere velger seg mer sofistikerte reisemål som Afrika, Asia, Midt-Østen og sentral-Amerika. Her er smittefaren for diverse sykdommer stor om du ikke tar forhåndsregler.

LES OGSÅ: Honning – bedre enn antibiotika?

 Overbehandling

– Et problem er at selv ganske små og ufarlige infeksjoner kan utvikle seg til å bli meget alvorlige. Er du på reise langt utenfor Europa og blir syk, så er sjansen stor for at du blir medisinert på «måfå». Det tas ikke nødvendigvis bakterieprøver som dyrkes for å vite hva som skal behandles og med hva. I en del land setter legene i gang behandling med bredspektret behandling nesten før du har gapt opp eller de gir deg noe de tror virker eller som «pleier å virke». Kanskje det slett ikke var nødvendig med antibiotika, men for sikkerhets skyld gyver man løs og «skyter spurv med kanon». Bredspektret antibiotika kan dessuten ta knekken på den bakteriefloraen du skal ha, sier Rivelsrud og legger til at overbehandling med antibiotika også er hyppig forekommende i Sør-Europa.

– Blir du syk på ferie, kan du vurdere å reise hjem. Er du blitt behandlet i utlandet, men fortsatt ikke er frisk når du kommer hjem, skal du oppsøke lege straks du kommer hjem for å få tatt nødvendige prøver. Det kan i verste fall dreie seg om alvorlig sykdom. At nærmere 2000 nordmenn kom hjem fra utlandet med resistente bakterier i bagasjen, er noe vi må ta innover oss og gjøre noe med, sier lege Frederic Rivelsrud til TV-helse.

LES OGSÅ: Nyvinning vil bekjempe smitte og antibiotikaresistens

Forebygg!

Vaksiner deg før du reiser. Det er ikke utviklet vaksiner mot resistente bakterier, men det er nyttig å ta de vaksinene som anbefales ved reise utenfor Norge. Da reduserer man risikoen for å få infeksjonssykdommer og dermed også behovet for helsehjelp og antibiotika under reisen. Det finnes en koleravaksine som man drikker. Du trenger resept fra legen. Deretter henter du vaksinen på apoteket og drikker denne hjemme i to omganger med en ukes mellomrom. Man ser ikke bort fra at denne «kolera-vaksinen» gir beskyttelse mot andre typer mageinfeksjoner også, men det er uansett en god forsikring om du skal dra til fjerne himmelstrøk. Vaksinen gir beskyttelse i inntil seks måneder.

God mathygiene. Spis nylaget kokt eller stekt mat som fortsatt er varm, likeså frukt og grønnsaker som du selv skreller. Vær nøye med å vaske hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider.

Unngå behandling med antibiotika for mild/moderat diaré i utlandet.

Unngå helsebehandling i land med økt forekomst av resistensproblematikk. Dette gjelder også tannbehandling.

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.