Vinteren er høysesong for den kreftfremkallende radongassen. Den kan ikke luktes og ei sees, og regnes som den viktigste risikofaktoren til lungekreft etter røyking. I rene tall betyr det at 370 av 3000 tilfeller av lungekreft per år, skyldes radon.

Norge er på verdenstoppen blant landene med høyest radonkonsentrasjon. Hvert tiende bolighus har for høye verdier av gassen, men få huseiere ser ut til å bry seg særlig om det til tross for at gassen tar flere liv per år enn hva trafikken gjør.

LES OGSÅ: Reduser avgasser i hjemmet ditt med disse vanlige potteplantene

Kreftforeningen bekymret

Risikoen for å få lungekreft som følge av radon er rundt 20-25 ganger høyere for røykere enn for dem som aldri har røykt, hevder forskerne. De som tidligere har røykt er noe mer utsatt enn de som aldri har røkt.

Det er vist at mange som dør av lungekreft, skyldes radon i inneluften. Det er derfor viktig at man ser på alle typer tiltak som kan bidra til å redusere radoneksponeringen. Desto flere tiltak som følges jo bedre, oppfordrer assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i en kommentar til NRK. Generalsekretæren uttrykker bekymring over det høye antallet krefttilfeller som kan spores tilbake til radongass.

Siver inn i grunnmuren

Radon er en radioaktiv gass som siver gjennom berggrunnen og inn i huset ditt – spesielt på vinterstid når husene varmes opp og det luftes lite. Med de strømprisene vi har for tiden, er det muligens færre enn normalt som slipper inn kald og frisk luft.

Utendørs er radonkonsentrasjonen normalt lav og ufarlig. Helsefaren oppstår først når gassen siver inn og konsentreres inne i huset.  Andre faktorer som påvirker radonkonsentrasjonene i inneluften er byggets konstruksjon og tetthet mot byggegrunnen, ventilasjon, geologiske forhold og klima.

Radioaktiv stråling

Radon brytes raskt ned til restproduktene vismut, polonium og bly. Det er overgangen til disse stoffene som skader lungene dine. Det skjer ved at det dannes radioaktiv stråling i løpet av nedbrytningsprosessen.

I Norge har om lag 200 000 boliger verdier på over 200 Bq/m³ (bequerel). Dette er maksverdien for mennesker for å kunne oppholde seg innendørs. Statens strålevern anbefaler på sine nettsider tiltak allerede på 100 Bq/m³. Man antar av de stipulerte tallene at det sannsynligvis er over 350 000 boliger i faresonen og at det straks bør gjøres tiltak.

LES OGSÅ: Giftige hybelkaniner!

Dette bør du gjøre

For å måle radon trenger du et dosimeter. Det kan du enten få gjennom kommunen eller private firmaer.  Måleinnretningen henger du opp i to av de oppholdsrommene du bruker mest. Dersom du har kjellerstue, bør du måle konsentrasjonen her. Etter at måleperioden er over, sender du dosimeteret til analyse. Denne vil gi svar på om du bør iverksette tiltak eller ikke. Dette kan være å sørge for bedre ventilasjon, tette sprekker der radon kan sive inn og i ytterste konsekvens sette inn en radonbrønn.

Radon må måles sammenhengende i minst to måneder om vinteren fortrinnsvis i perioden fra midten av oktober til midten av april.  Er du usikker på hvordan det står til hjemme hos deg, anbefales det å komme raskt i gang. Helst før midten av denne måneden!

 


Fakta om radon

  • Tiltaksgrense på 100 Bq/m3.
  • Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3.
  • Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen.
  • I skoler, barnehager og utleieboliger er tiltaksgrense og maksimumsgrenseverdi forskriftsfestet.
  • Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger.

Kilde: DSA


 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.