Covid-19 innebærer store endringer i hvordan vi oppfører oss og hvordan vi omgås, noe som kan føre til negative konsekvenser for vår mentale helse.

Den svenske psykologen, Liv Svirsky, deler her tips om hvordan på best måte takle de nye utfordringene i hverdagen.

Tekst: Berit Kvifte

Psykolog Liv Svirsky (foto: privat)

Corona-viruset har satt hverdagen fullstendig på hodet for mange. De fleste tilbringer nå mesteparten av tiden innendørs som følge av karantene, isolasjon, sykdom, pålagt hjemmekontor eller mangel på arbeid.

Da Norge stengte ned det meste, var det nok en del av oss som følte det som en «ferie», at det var deilig å ligge i senga til utpå formiddagen, se på TV-serier til langt på natt, vase rundt i pysjen og slippe å tenke på om håret var flatt eller sto til værs, spise «smågodt», slippe køen på vei til og fra jobb, fly på foreldremøter – i det hele tatt slippe alt det sedvanlige maset. Men, det ble ikke bare 14 dager. Nå er Norge stengt til over påske og hvem vet egentlig når ting vender tilbake til normalen igjen? Om tre uker er det kanskje ikke så stas å slure rundt i et vakuum av tid.

Den svenske psykologen, Liv Svirsky, deler her sine beste tips for at du lettere kan komme deg gjennom uker i karantene og ikke minst forebygge angst og nedstemthet.

SE OGSÅ: Hvordan gjør du endringer i livet?

1. Hold på rutinene!

Første bud er å holde på rutiner og aktiviteter som gjør deg godt. Er ting i ferd med å gli ut, er det ikke så vanskelig å hente seg inn igjen, men begynn nå!

– Rutiner er viktig. Vi vet at inaktivitet kan gjør deg nedstemt og deprimert. Uro, angst og stress kan fort ta stor plass når du er inaktiv. Å få inn aktiviteter og rutiner er noe av det vi psykologer jobber med tidlig i løpet av de fleste psykologiske behandlinger, sier Svirsky til TV-helse.

Det er bare å innse; å vase rundt i pysjen fra morgen til kveld, spise sein frokost, se den ene serien etter den andre på Netflix er sikkert behagelig nå, men etter påske går du lei. Garantert.

– Jo før du går tilbake til gamle og kjente rutiner, så mye som det er mulig, desto bedre, sier Svirsky.

Med det mener psykologen å krype til køys i «religiøs tid» og stå opp til vanlig tid. – Om du ikke kler deg for fest eller styler håret, så sørg for den daglig hygiene. Er du pålagt hjemmekontor, kan du for eksempel starte dagen med å ta en spasertur rundt i nabolaget eller kvartalet og late som du går til jobb før du setter deg foran skjermen. Spis regelmessige måltider og få i deg næringsrik mat. Sørg for en porsjon mosjon daglig.

– Trening og mosjon er superviktig og faktisk grunnleggende for trivselen. Dessuten er det en veldig enkel aktivitet å legge inn i timeplanen, sier psykologen.

Om treningssenteret er stengt som så mye annet, er ikke det en unnskyldning for ikke å bevege på seg. Et gulv, en vegg og en krakk kommer du langt med.

2. Sett i gang et prosjekt

Oppdager du at timeplanen din mer eller mindre er blank, er det lett å gli inn mellom sofaputene og bli der. Om så, bør du raskest mulig finne deg et prosjekt å gå løs på. Men hva? Det er kanskje ikke like enkelt for alle å finne på nye ting, spesielt ikke om du er typen som gir alt på jobben og sovner foran TV`en til 21-nyhetene.

– Start med ting du vanligvis liker å gjøre, men utforsk deretter nye muligheter. Utvid horisonten. Lag deg en liste med ting du har lyst til å gå løs på, men ikke overdriv. Ta ett og ett prosjekt av gangen. Du kan rydde i hagen, sortere ut klær du ikke lenger bruker, rydde i gamle bilder, sortere og lage album, forsøke deg på en ny matrett eller noe annet du ellers ikke «får tid til». Føler du deg dårlig og ikke orker så mye, så prøv å gjøre noe likevel. Les en bok, foreslår Svirsky.

3. Finn kreative måter å omgås på

Å være sosial er viktig for trivselen og enda viktigere i tiden vi lever i nå. Jobber du hjemmefra er det lett for at den sosiale kontakten blir begrenset til nettmøter, men slik trenger det ikke være, mener Liv Svirsky.

– Ta initiativ til å innføre «digital lunsj» med kollegaene via Facetime eller Messenger. Du kan også avtale med venner eller familie at dere ringes og spiser frokost og drikker kaffe sammen per telefon. Mat smaker bedre i selskap med andre. Har du en sjefsfunksjon, husk at du et ekstra ansvar for å være i daglig kontakt med ansatte.

Skype er også en grei måte å «omgås på» om du er i karantene eller har venner og familie som er i risikogruppen for covid-19 eller som er syke og i isolasjon.

– Vi er ikke vant med å omgås digitalt, men nå åpner det seg en mulighet til å teste dette ut. Vi har strengt tatt ikke så mange andre valg, sier Liv Svirsky som anbefaler at du ringer så ofte som mulig til nær familie og sende bilder av barnebarna til besteforeldre som er sosialt isolert.

4. Begrens informasjonsflyten

For de som har pushvarsler fra nyhetsmedier, går telefonen varm i disse dager. Det kommer oppdateringer om covid-19 døgnet rundt – noe positivt, men enda mer negativt som kan gjøre deg engstelig og motløs. I sosiale medier flyter det også over av nyheter om viruset. Det er nærmest umulig å unngå korona-nyheter som i overdoser kan gjøre deg stresset og urolig.

Om det sier Liv Svirsky:

– Blir du urolig av alle nyhetene om viruset, så bør du stenge av litt. Du kan endre innstillingene på telefonen eller nettbrettet ditt til kun å oppdatere deg om situasjonen et par ganger om dagen. På kveldstid bør du skjerme deg, stenge av informasjonsflyten dersom det gjør at du får problemer med å sove.

5. Spør om hjelp

Vi lever i en stressende situasjon nå, men det er ingen grunn til at du skal gå gjennom dette alene, sier Liv Svirsky, selv om det kan føles vanskelig å ta imot støtte og hjelp.

– Det er viktig å våge og be om hjelp – uansett om det er til å handle eller å si som det er at du føler deg alene og trenger noen å snakke med, sier psykologen og legger til;

– Du kommer ganske langt med sosial kontakt, men blir det for tøft og du har mye angst, kan du få samtale med psykologer på nettet. Stadig flere åpner for denne muligheten.

6. Løft fram det positive – kvel det negative

Det er en skremmende tid for mange og den er preget av uvisshet. Forsøk etter beste evne å beholde roen.

– Pass deg for ikke å bli for dystopisk eller begynne å kverne skremmende og negative tanker. Situasjonen er som den er og vi må finne strategier å forholde oss til den på. Å gi seg hen til det negative og høre seg selv syte og klage, vil gjøre deg enda mer tungsindig og pessimistisk, sier Liv Svirsky til TV-helse.

SE OGSÅ: Velg å være positiv!

I sosiale medier florerer det med bilder av tomme butikkhyller og forbannelser tyter over de som tømmer butikker for matvarer eller som ikke «tar inn» at de må innrette seg etter råd og varsler som blir gitt av myndighetene. Liv Svirsky mener det er viktig å forstå at dette er oppførsel som er styrt av redsel.

– Hvorvidt vi skal bli egoistiske eller generøse i våre handlinger, er noe vi kan kontrollere selv, sier Svirsky.

Er du frisk og rask kan du bruke tid på å hjelpe andre. På Facebook er det opprettet grupper der du kan tilby deg å gjøre ærend for eldre, enslige eller andre som er i risikogrupper.

– Å hjelpe eldre er en positiv aktivitet og som gir en god følelse. Det å kjenne at man er til nytte, gjør godt. Ta en titt rundt. Det er mange 70 åringer som er redde for å gå ut, sier psykologen og presiserer at det er ikke bare matinnkjøp som er viktig å bistå med. Like viktig er det å snakke med noen gjennom et åpent vindu eller slå en «pling» til personer du vet sitter mye alene nå.

Forhåpentligvis kan denne tiden vi går gjennom nå lærer oss noe mer om medmenneskelighet og empati…

Kilde:

https://www.expressen.se/halsoliv/psykologi/angest-och-oro/psykologen-om-corona-6-rad-under-pandemin/

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.