Studier ved Johns Hopkins University tyder på at sykdomsframkallende proteiner kan vandre via vagusnerven fra mage-tarmkanalen til hjernen og kan utløse Parkinsons sykdom

Forskere ved Johns Hopkins University School of Medicine har i forsøk på mus kunnet bevise at defekte proteiner kan vandre fra tarmen til hjernen.  Studien ble publisert i slutten av juni i det medisinske tidsskriftet, «Neuron».

Det har lenge vært kjent at Parkinsons sykdom skyldes at nerveceller i mellomhjernen dør. Jo flere celler som dør, desto større problemer får pasienten med å kontrollere kroppen. Den syke mister balansen, det blir  vanskeligere å gå, gripe, svelge og snakke.  Etter hvert blir symptomene alvorligere. På slutten av sykdomsforløpet blir det autonome nervesystemet angrepet og den syke dør.

Nå mener forskere at bortfall av nerveceller i hjernen skyldes muterte proteiner av typen alfasnuklein.  Normalt finnes disse proteinene i friske nerveceller, hvilken funksjon er å fungere som transportproteiner. Dersom de muterer, kan de raskt blir skadelige – spesielt for nerveceller i området Sunstantia Nigra Pars Compacta ( SNc) og som finnes i kjernen av mellomhjernen.

SNc har ansvar for produksjonen av det viktige dopaminet som i sin tur har ansvar for flere viktige funksjoner som for eksempel reguleringen av blodforsyningen i kroppen.

Dopaminmangel i Substantia Nigra  (hvilket ofte også er tilfellet ved schizofreni) forårsaker en sterk kognitiv svikt. Det gjør at pasienten slutter å reagere på ytre stimuli og ser ikke ut til å bry seg noe.

I følge studiene bruker de migrerende proteinene flere måneder på å vandre til hjernen. Å vandre fra magen til hjernestammen tok bortimot en måned, For å nå  frontallobene, krever det ytterligere 10 måneder,  skriver DW.com,

Ettersom studiene ennå er i sin spede begynnelse, vet ikke forskerne hvordan Parkinsons sykdom kan leges, men de spekulerer i om sykdomsforløpet kan stagges om det oppdages i tide.  Problemet er at sykdommer utvikler seg snikende og det kan ta lang tid  innen symptomer kommer.  Den første fasen av sykdommen synes å starte i mage-tarmkanalen og kan pågå i tiår.

Forskerne kan ikke ennå med sikkerhet fastslå at sykdommen faktisk starter i magen.  De endrede proteinene kan også migrere på andre måter, men nervebaner og spesielt vagusnerbven ser ut til å fungere som «transportledd» for de sykdomsframkallende proteinene.

Neuropathologen Walter Schulz-Schaeffer ved Saarland University Hospital, som ikke deltok i den aktuelle studien, uttaler at:

“Parkinson’s disease usually spreads in the body of patients for several decades before the symptoms become clearly visible. This makes prevention more difficult.”

Oppdagelsen betraktes likevel som et stort gjennombrudd, mener Ted Dawson, professor i neurologi og også medforfatter til studien.

 

Tekst av Torbjörn Sassersson | Oversatt av Berit Kvifte

 

Kilder:

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.