Bruken av Paracet over tid kan gi alt fra ingen bivirkninger til dødelig bivirkninger.

Legemiddelutløst leversykdom er ansvarlig for 2-5% av alle tilfeller av gulsott, 10% av alle innleggelser under diagnosen akutt hepatitt og 10% av alle tilfeller av akutt leversvikt.

Paracetamol er innholdsstoffet i Paracet og det legemidlet som hyppigst er forbundet med leverskade.

Paracetamol utøver ikke gifteffekt i seg selv. Det er ikke noe problem med små doser og for de med god glutationstatus. (Glutation er kroppens viktigste antioksidant)

Grunnen til at det kan gi problemer er at det blir giftig når det blir nedbrutt. 5% av Paracetamol blir nedbrutt til NAPQI (NAPBQI).

NAPQI er et giftig nedbrytingsprodukt produsert under metaboliseringen av smertestillende Paracetamol. Det produseres normalt bare i små mengder, og deretter nesten umiddelbart detoksifisert i leveren. Men under noen forhold der NAPQI ikke er effektivt detoksifisert,  fører det til alvorlig skade på leveren. Dette blir tydelig 3 – 4 dager etter inntak og kan føre til død fra akutt leversvikt flere dager etter overdose.

Paracetamol forbruker glutation

Hvis avgiftningsprosessen hos en person går sakte bygger det giftige NAPQI seg opp, og ved annen kronisk sykdom har man ofte lavt glutationnivå og er mer utsatt for skadeeffekter.

Leveren er storprodusent av glutation, og alt går via leveren for avgiftning. Ved en god glutationstatus kvitter leveren seg med avfallsstoffene underveis. Glutation øker med god status på vitamin C, B3, Cystein og Selen.

For å motvirke leversvikt kan man behandle pasienten med NAC (N-Acetyl-Cystein). N-acetyl-cystein er en naturlig forekommende aminosyre og inngår i produksjon av glutation. Aminosyrer er også kroppens byggesteiner og kan finnes i maten vi spiser. AcetylCystein er en effektiv motgift for leveren. NAC er i stand til å binde til seg tungmetaller, kjemikalier og legemiddelrester, og hjelper til med å fjerne de fra kroppen. NAC motvirker gift-effekten paracetamol kan ha.

Flere studier har altså vist en signifikant økt forekomst av astma hos både barn og voksne etter bruk av paracetamol. Det er imidlertid snakk om en liten risikoøkning, og det understrekes at dette ikke er en etablert sammenheng.

I USA er det 100.000 dødsfall i året som skyldes bruk av Paracetamol.

Risikoen for astma er noe høyere hos barn som har blitt eksponert for paracetamol under svangerskapet og de første seks månedene etter fødselen viser en studie fra Mor Barnundersøkelsen (MoBa).

Det er godt kjent at en del smertestillende midler gir økt risiko for magesår. Tidsskriftet Epidemiology publiserte i 2002 en artikkel som viser at heller ikke paracetamol er ufarlig.

Høy risiko

Undersøkelsen viser at paracetamol, ved inntak av maksimal anbefalt døgndose på fire gram, mer enn tredobler risikoen for magesår.

En annen studie publisert i British Medical Journal (BMJ) antyder at bivirkningene av paracetamol er undervurderte. Forskerne tok for seg åtte studier som til sammen inkluderte 660.000 pasienter. – Jeg frykter at paracetamol i høye doser over tid kan henge sammen med bivirkninger vi tidligere ikke har tatt høyde for, sier Philip Conaghan leder for studien.

– Problemet er at det også er en rekke til dels alvorlige bivirkninger med alternativene. Ibuprofen kan for eksempel gi magesår og mageblødninger, sier Steinar Madsen i en kommentar til studien.

Noen leger anbefaler Ibux som førstevalg til smertestillende.

Paracetamol er innholdsstoffet i Paracet og det legemidlet som hyppigst er forbundet med leverskade. (foto: Adobestock)

Kilder: