I kvinners fertile periode produserer eggstokkene østrogen i sykluser. I perioder er det mye østrogen. Da inntreffer eggløsningen­. Så blir det lite østrogen, og da kommer ­menstruasjonen. Men så, en dag, sier eggstokkene takk for seg og reduserer produksjonen. Hjernen, som måler verdiene i blodet, registrerer dette og roper på hjelp fra binyrene. De tar over produksjonen av østrogen, men på et flatt nivå – uten topper og bunner. Dermed forsvinner eggløsningen og menstruasjonen, og bare opptil ca 60 % av østrogenproduksjonen opprettholdes.

Dersom vi tilfører østrogen utenfra, vil ikke hjernen rope om hjelp. Den slår seg til ro med at blodverdiene er greie, og ferdig med det! Og så – hva om vi ikke har optimal funksjon i binyrene? Orker de da å ta over?

Når kroppen kommer i ubalanse, er det ofte binyrene som må ta den første støyten. Og her snakker vi i hovedsak om den delen av binyrene som kalles binyrebarken. Andre steder i binyrene lages andre hormoner med andre funksjoner. Man kan på mange måter si at binyrene virker som en slags «støtdemper­» mot alt stresset vi opplever til daglig, og adrenalin- og kortisolproduksjonen øker. Det er når kortisolproduksjonen stiger for mye eller er ujevn at vi har lett for å legge på oss, særlig rundt livet.

Stresshormonene adrenalin og kortisol

Adrenalin og kortisol kalles stresshormoner, men de kunne med fordel bli kalt igangsettingshormoner. De setter nemlig i gang energiproduksjonen i kroppen. Blir det for mye av dem (for mye igangsetting), blir det stress! Hvis vi stadig er i en stressituasjon, fysisk eller psykisk, kan vi oppleve at binyrene først blir hyperaktive, for siden å «brenne ut». Denne tilstanden kan føre til det man kaller binyretretthet og i verste fall føre til en sykdom som kalles Addison’s sykdom.

For lite magnesium

Mange kvinner som kommer i overgangsalderen merker samtidig at de får stive og stramme muskler. Årsaken til dette er svært ofte magnesiummangel.

Når adrenalinet stiger, skjer det mange fysiologiske forandringer i kroppen. En av dem er at glatt muskulatur trekker seg sammen og jobber kontinuerlig – også når du sover. Dette medfører mer melkesyre og urinsyre. Du blir altså regelrett «sur»! Dette går ut over magnesium- og kalsiumlagrene. Når du stresser, er faktisk magnesium det mineralet du mister først ut av kroppen.

Balanse mellom kobber og sink

Hvis man så skulle henfalle til å bruke østrogen for å bøte på østrogenfallet i overgangsalderen, er det svært vanlig at balansen mellom mineralene kobber og sink forskyves. Denne balansen er det nødvendig å ha orden på, da høye verdier av kobber kan føre til et raskere østrogenutslipp som igjen fører til økte plager, også psykisk. Dette bør måles. Blodprøver er ikke nødvendigvis det beste til dette, hårmineralanalyser viser bedre mineralene innbyrdes balanse.

Jern

Jern, derimot, kan lett måles i blodet. Jern og kobber har en sterk gjensidig påvirkning på hverandre. Mange har fått justert jernlagrene sine ved å justere sink/kobberbalansen (ref. alle de som går med lave jernlagre, til tross for at de har spist jern i lange perioder).

Søtsug og saltsug

Enkelte har et stort søtsug, men noen har i tillegg også stor lyst på salt. Dette er et av de symptomene som forteller oss at binyrene begynner å bli slitne. Natriumet i saltet virker stimulerende på binyrene. Men desto mer salt du spiser desto mer magnesium mister du. Det kan bli en ond sirkel.

Hvis blodsukkeret er ustabilt, vil du ofte få problemer med binyrene fordi disse vil styrte til unnsetning for å prøve å «piffe deg opp». Derfor er både riktig kost og tilskudd viktig for å unngå rovdrift på binyrene.

Urter

Mineralbalansen er en ting, men mange urter er også nyttige for å regulere overgangsplager.

Den mest næringsrike urten vi har til å styrke binyrer og hjelpe til ved blodsukkerubalanser, er lakrisrot (men ikke ved for høyt blodtrykk!) Ettersom den støtter leveren, virker den også generelt avgiftende.

En urt som kan roe ned stresset i binyrene er Russisk rot (Euletrococcus). Denne er et perfekt verktøy mot humørsvingninger og lettere psykiske plager og stimulerer samtidig til høyere energiproduksjon. Det siste kan også være tilfelle for urten Dong Quai, som er kjent i Kina som «kvinnens Ginseng». Gunstig for sexlysten er den også. En av de nyere urtene på markedet heter Holy Basil har også vist seg å være fantastisk for å få ned kortisol i binyrene raskt og har på kort tid vunnet mange tilhengere.

Yamsrot har med hell vært prøvet av mange kvinner for å stabilisere hormonnivåene, og jeg har sjelden eller aldri opplevd klienter med særlige bivirkninger.

Soyabønner

Soyaplanten er en av våre mye brukte matplanter. På grunn av sitt innhold av phytoøstrogener (østrogenlignende stoffer fra planter) har den vist seg å kunne hjelpe mange mot hetetokter og overgangsplager. 100 g soyabønner per dag er minst like effektivt som tilskudd i pilleform. Mange mener at soya bare bør inntas i fermentert form. På grunn av enkelte stoffer i soya som kan hindre opptak av mineraler pga antibeitestoffer. Man bør ikke være forsiktig med soyasaus og Miso da disse er fermentert. En studie av urten rødkløver (også rik på ­phytoøstrogener) viste over 40 % reduksjon av hetetokter.

Omega-fettsyrer

Mange kvinner har følt stor forbedring ved å øke inntaket av omega-6 fettsyrer, men det er også god virkning av større mengder ren omega-3 fettsyrer. Siden balanse mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer er viktig, bør dette balanseres for den enkelte. Noen skal ha nesten bare ren omega-3.

Terapi

Andre terapiformer som har vist gode resultater er akupunktur og soneterapi­/refleksologi. Her kan du ofte oppnå en fin hormonbalanserende effekt.

Overgangsalderen behøver definitivt ikke å være et mareritt, men kan være en fin tid av livet. Plagene er i de aller fleste tilfeller regulerbare!


Tekst: Naturterapeut Stein Flaatrud – Tilrettelagt av Birthe Storaker

TV Helse informerer om alt innenfor helse, medisin, skjønnhet, kosthold og trening som kan ha betydning for deg og din livskvalitet. Vi vil gi deg gode råd og nyttige tips som kan bidra til at du blir i stand til å gjøre riktige valg i forhold til din egen helse.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.