Er den grønne trenden helsesfarlig?

Spinatsmootie til frokost, salat med rødbeteblader, selleri, chiafrø og valnøtter til lunsj og søtpotet med tofu til middag. Nå snakker vi struttende sunnhet eller?

(foto: carnivorecast.com)

Nei! Faktisk kan alt det «sunne grønne» gjøre deg alvorlig syk, sier Sally Norton og kaster en brennheit fakkel rett i salatbollen til folk. Sally frykter at vi står foran en internasjonal helsekrise!

Vegetarkost, rawfood, supermat og en rekke andre grønne mattrender får seg et alvorlig skudd for baugen i disse dager. Det vi det siste ti-året oppriktig har tenkt og trodd var det sunneste av det sunne, viser seg å ha betydelige og negative helseeffekter på 100 000 talls mennesker; nyrestein, smerteproblematikk og diffuse betennelser for å nevne noe.

«Ikke spis så mye rabarbra eller varm opp spinatsuppen to ganger», sa alltid mamma. Hvorfor ante jeg lite om den gang, men gjorde som hun sa. Det var nok noe i det.»

Oksalater, heter synderen som finnes i masse av alt det sunne mange av oss tyner i oss morgen, middag og kveld etter det har vært kvernet gjennom blenderen. For mye oksalater kan føre til nyrestein, kroniske smerter og en rekke diffuse symptomer hos følsomme personer. Men, hvem er følsom mot alt det som skal fikse opp i det meste av helseproblemene våre? Nei, det er noe man dessverre merker når det har gått for langt, i følge Sally Norton.

Alvorlig syk i 30 år

For 20 år siden startet Fedon Lindberg korstog mot karbohydratene. Nå har Sally Norton erklært «krig» mot oksalater som finnes i den «grønne bølgen» som har skyldt over land og strand i noen år og vasket «kostholds-samvittigheten» vår gullende ren.

Men, hvem er så denne Sally Norton som roper varsku til hele verden om å omgås oksalater med den største forsiktighet?

LES OGSÅ: Soya – venn eller fiende?

Sally Norton er ernærings-coach og viden kjent foredragsholder fra Richmond, Virginia i USA. Allerede som liten jente var hun interessert i helse og da hun fylte 13 år, begynte hun å spise vegetarisk. Da hun begynte å studere ernæring ved Cornell og senere folkehelse ved universitetet i North Carolina, ble hun veganer. Men til tross for god kunnskap om helse og sunt kosthold, ble helsen hennes skralere og skralere.

-Jeg hadde kroniske smerter i føtter, ledd, muskler og rygg, gjentagende bihuleinfeksjoner, irritabel tarm, skjoldbruskkjertel problemer og mye mer, forteller Sally i flere av sine videoblogger. I løpet av åtte år som veganer fikk hun store smerter i knærne. Så ille at hun i midten av tyve-årene måtte bruke krykker inntil hun ble operert da hun var 30 år. Operasjon til tross, – problemene med føttene, leddsmertene og ødelagt bindevevsfunksjon plaget henne i 30 år.

Sally Norton hevder at det er 100 000 talls mennesker som har fått ødelagt sin helse slik hun har gjort gjennom å spise en plantebasert kost med oksalatrike matvarer som mangold, søtpotet, mandler, frø, nøtter og en mengde annet (se liste nederst i artikkelen).

«Oksalatsporet»

I 2009 tok Sally grep. Hun «gjennomlyste» kostholdet sitt og hun fant at ut at hun hadde spist oksalsyrerik mat i mange år og begynte dermed å prøve seg fram med mat som hadde lavt oksalatinnhold. Det tok ikke lang tid før hun merket bedring. Noen år senere, da hun hadde fjernet alle oksalatrike matvarer fra kosten, forsvant smertene i føttene og leddene helt. Sally kunne begynne å gå normalt igjen. På friske bein begynte hun å følge «oksalatsporet», hun trålet hyllemetere med litteratur og forskning på oksalater. I dag hevder hun å ha belegg for å advare verden mot den «grønne trenden».

-Riktignok er ikke alle like følsomme overfor oksalater, men problemet er at det finner du først ut når oksalatene er godt i gang med å skade vitale organer og vev, advarer hun.

Listen over oksalatrike næringsmidler toppes av spinat, mangold og bladene fra rødbete. (foto: Adobestock)

Nyrestein og forgiftninger

Googler du oksalsyre/oksalater, finner du fort ut at dette er noe som disponerer for nyrestein- såkalte kalsiumoksalatsteiner. I større mengder kan oksalsyre føre til akutt forgiftning og gi kraftige brekninger, magesmerter og diarè. Oksalsyre er vannløselig og binder seg lett til ulike metaller og mineraler, framfor alt kalsium og leder til krystalldannende salter som kalles oksalater.

Når du og jeg spiser mat som inneholder mye oksalater, vet vi lite om hvor mye av den vi kommer til å absorbere. Opptaket kan være så høyt som 65%.

Når oksalater tas opp i blodet fra tynntarmen, sirkulerer de til de indre organer inklusive lever, hjerte og lunger, før de filtreres ut via nyrene. Det som ikke tas opp i tynntarmen går videre til tykktarmen der oksalatene i prinsippet skal brytes ned av visse bakterier og så utsondres. Men, dersom tarmfloraen din ikke har disse «små hjelperne», vil oksalatene absorberes passivt i tykktarmen.

Hva gjelder nyrenes utsondring av oksalater i urinen, fungerer det som regel bra, men kapasiteten er begrenset. Kommer det inn for mye kalsiumoksalat kan det danne seg krystaller som samler seg i nyrer og urinveiene. Hittil har forskningen først og fremst fokusert på risikoen for nyresten i forbindelse med oksalater, men oksalatkrystallene kan også dannes i kroppens øvrige vev der de kan lage mye problemer som artritt, muskelsmerter, ødelagt bindevev, brudd eller lav beintetthet på grunn av mineralutarming av skjelettet.

-Problemet med oksalatforgiftning er at de kan bygge seg opp i det stille inntil det har gått for langt.

Dessverre er det mage som tror at oksalatforgiftning er en sjelden tilstand som kun rammer «en av en million». Slik er det ikke. Vent å se.

Mineraltyver

Fordi oksalater er reaktive, trekker de lett til seg mineraler som finnes i plantene men også mineraler som vi har i kroppen. Dette resulterer i «mineraltyveri» av mange mineraler og det er ikke særlig smart over tid. Spesielt går det utover kalsium, magnesium og kalium.

Listen over oksalatrike næringsmidler toppes av spinat, mangold og bladene fra rødbete. De rå bladene som er populære å bruke i salater, smooties og grønne juicer, inneholder omkring 1000 mg oksalsyre pr 100g og mellom 350 – 800 mg om de kokes. Enkel hoderegning viser at det er enkelt å få i seg «overdoser» med oksalater dersom en er på den grønne bølgen.

«Vi har nå det verste overforbruket av oksalater noensinne. Jeg er urolig for at dette kommer til å bli en internasjonal helsekrise». Sally Norton.»

 

Sally opplyser at høyt forbruk av planter med mye oksalsyre kan gi skader på tarmslimhinnen hos følsomme personer. (foto: Adobestock)

Skader tarm, ledd og blodårer

Sally opplyser at høyt forbruk av planter med mye oksalsyre kan gi skader på tarmslimhinnen hos følsomme personer.

-De kan også forårsake lekk tarm og andre mage-tarmsykdommer. De nålformede oksalatkrystallene er kjent for å kunne perforere slimhinneceller i tarmen. Dersom tynntarmen skades (lekk tarm) eller blir betent kommer oksalatene ut i blodbanen, sier Sally. Hun ramser opp en rekke risikofaktorer som øker opptaket av oksalater og derigjennom forstyrrer nyrenes helse; mangel på kalsium og andre mineraler i kosten, kronisk betent tarm, IBS og SIBO, insulinresistens, inntak av legemidler inklusiv antibiotika og vektreduserende slankemiddel type Orilstat.

– Visse mikro -og nanokrystaller av oksalater kan magasinere seg hvor som helst i kroppen; ledd, magesekk, nyrer og i blodkar, sier Sally og henviser til studier som viser at ansamlinger av oksalater i kroppen kan lage skader selv om det ikke dannes noen mikrokrystaller.

Undervurdert problem

Den almene oppfatningen av oksalater har i alle år vært at disse kun er et problem for de som har tendens til å danne nyrestein av kalsiumoksalat. Kjente leger som Andrew Weil og Michal Greger, eksperter på naturlig helse og plantebasert kost, mener at følsomheten for oksalater handler mer om hva man tar opp enn om hva man spiser. Andrew Weil sier at visse mennesker er født med en arvelig tendens til å ta opp mer oksalater enn andre. For oss andre virker oksalatinntaket ikke å spille noen større rolle, hevder han. Michael Greger som driver nettsiden, Nutrition Facts, advarer mot å spise for mye av ekstra oksalrike planter som spinat, mangold og rødbeteblader. Men ifølge Sally Norton er problemet mye større enn vi tror.

-Studier viser at så mye som minst to tredjedeler av befolkningen kan ha et høyere oksalatopptak – selv uten mage- og tarmsymptom. Men har du en inflammatorisk tarmsykdom, vil du definitivt ha et høyt oksalatopptak, hevder Norton.

«Vi overbelaster nyrenes evne til å filtrere hver gang vi spiser et måltid som inneholder mer enn 100 mg oksalater. Hos de fleste skjer dette flere ganger hver dag. Dette gir opphav til betennelser i kroppen og kan dessuten lage skader på cellenes mitokondrier». Sally Norton

Styres av døgnrytmen

Når urinen inneholder mye krystaller får den et grumsete eller melkeaktig utseende. Dette er et viktig klinisk tegn som bør inngå i utredning av pasienter med kroniske plager.

-Det er vanskelig å måle oksalatinnhold i både urin og blod. Blodet kvitter seg nemlig med oksalatene raskest mulig gjennom å sende dem til nyrene for utsondring eller til vev for lagring dersom nyrene er overbelastet. Men selv om nyrene fungerer bra, skjer ikke utsondringen konstant. Dermed kan du ha klar urin store deler av dagen men likevel være overbelastet med oksalater, sier Sally og henviser til forskeren, Cleve Solomons, som har undersøkt urinprøver fra 4 000 kvinner med genetiale smerter. Til forskjell fra de fleste andre forskere og klinikker som foretrekker å bruke innsamling av døgnurin, gjorde Solomons separate analyser for hver urintømming i flere dager for å forstå hvordan utskillelse av oksalater fungerer.

LES OGSÅ: Leveren er ikke et filter!

Solomons resultater viste at to tømminger per dag i gjennomsnitt, men hos visse bare en, inneholdt høye verdier av oksalater og at utskillelsen fulgte en viss døgnrytme. Hver enkelt kvittet seg med oksalater omtrent på samme tid på døgnet, og dette tidspunktet var unikt fra person til person.

-Enkeltvise prøver av blod eller urin gir heller ikke sikre svar, sier Sally som gjorde en test av organiske syrer i urinen i 2009. Denne gav null utslag på oksalater.

-Det er fort gjort å få falske negative resultater, advarer hun.

Som i tungmetallforgiftning, er det også vanskelig å bruke biokjemiske tester for å fange opp oksalatproblem. Man må forstå sykdommen, miljøet og effektene som oksalatoverbelastning har på cellenivå. Har man den kunnskapen, er det ganske enkelt å se og forstå sykdomsbildet.

Hvordan vet jeg?

Ja, hvordan vet du at du har problemer med oksalater? At du spiser for mye eller helt skal unngå dytte innpå mat med høyt oksalatinnhold?

Hvis du regelmessig spiser oksalatrik mat og har tre eller flere av følgende symptomer, kan det være lurt å redusere på inntaket;

  • Du har nyreinfeksjon eller nyrestein
  • Du har mage-tarmproblemer eller har hatt slankeoperasjon
  • Du har smerter og verking som kommer og går uten åpenbar årsak og som forflytter seg fra dag til dag
  • Du har smerter eller svakhet i armer, hender, bein eller føtter
  • Du er støl og har smerter i rygg og nakke
  • Du har urin som ofte er grumsete eller melkeaktig
  • Du sover dårlig og er unormalt trøtt
  • Du har hjernetåke, nedsatt kognitiv funksjon og mental tretthet
  • Du har nedsatt restitusjon etter skade eller operasjon
  • Du har dårlig effekt av både tradisjonell og alternativ behandling

Hvordan redusere oksalatnivået?

Har du levd på oksalatrik mat over lenger tid, skal du ikke kutte tvert. Reduser gradvis for å unngå en for rask utskillelse av oksalater. Hvis ikke risikerer du å gå på en saftig smell. Det anbefales å redusere mengde oksalat til 50 mg per dag, men selv det kan være for lite for enkelte de første dagene.

Det rare er at du kan føle deg bedre i en uke eller to eller kanskje en måned når du har gått over på lavoksalatkost, for så plutselig å bli kjempedårlig. Det skyldes at kroppen begynner å frigi masse lagrede oksalater. Det kan ta flere år å kvitte seg med lagrede oksalater.

Sally Nortons råd;

  • begrens oksalatinntaket til 50-200 mg pr dag
  • kutt ut alle oksalatverstingene som spinat, mangold, mandler og nøtter
  • kok mat med middels oksalatinnhold f.eks asparges, brokkoli og gulerøtter
  • drikk ca 2 liter med rikt alkalisk mineralvann daglig
  • Få i deg tilstrekkelig med kalsium, magnesium og kalium. Kosttilskudd i sitratform kan beskytte nyrene og gi kroppen hjelp til utskillelse av oksalater på en skånsom måte.

«VERSTINGENE»

(foto: Adobestock)

Matvarer med høyt oksalatinnhold:

  • Frø og nøtter
    • Chiafrø, hampfrø, valmuefrø, cashewnøtter, peanøtter, mandel og pinjekjerner
  • Grønnsaker
    • Mangold, gulrot, pastinakk, rabarbra, rødbeteblader og rødbeter, selleri, spinat, søtpotet vanlig potet (spesielt pommes frites) tomatsaus og ertebelger, artisjokk
  • Frukt og bær
    • Aprikos, bjørnebær, sitronskall, fiken, granateple, bringebær, svisker, kiwi, klementiner, oliven, anjoupærer, belgvekster: svarte bønner og de fleste andre bønner inklusiv soyabønner (soyamel, soyamelk og soyaprotein)
  • Mel og korn
    • Amarant, bokhvete, fullkornbrød, korn, potetmel, riskli, rugbrød, hvetekli, quinoa, teff
  • Snacks
    • potetchips, sesam og frøknekkebrød, sjokolade og kakao
  • Drikke
    • Mandlemelk, rismelk, te (svart og grønn) og varm sjokolade
  • Krydder
    • Karri, gurkemeie, løkpulver, persille, svartpepper

Matvarer med lavt oksalatinnhold:

  • Nøtter og frø
    • linfrø, gresskarkjerner, solsikkefrø, kokosnøtt og frøoljer
  • Grønnsaker
    • blomkål, agurk, kokt maiskolbe, kål, løk, rød paprika, gresskar, rødkål, sellerirot, reddik, salat, kokt asparges, squash, sopp og karse
  • Frukt og bær
    • sitron, gallaeple, moden haas avokado, ferske tranebær, kjernefrie druer, lime, fersk mango, ferske plommer, cantalupe melon, vannmelon og honningmelon, kumquat
  • Belgvekster
    • Ferske eller frosne grønne erter, begrenset mengde svarte bønner, tørkede erter eller gule eller grønne splitterter og mungbønner som bløtlegges og kokes i nytt vann og skylles etterpå.
  • Korn
    • kelpnudler, kokosmel, maisstivelse, pasta av røde linser, potetstivelse og hvit ris
  • Snacks
    • blåbærsyltetøy, kandisert ingefær (1 ts), dadler (1-3 stk) kokosis med vanilje, linfrøkjeks og ristede kokosflak, vaniljeis, kremfløte og hvit sjokolade
  • Drikke
    • kaffe, melk, vin, øl, urteteer, fruktjuice av appelsin, sitron, lime, kirsebær, tranebær og eple.
  • Krydder
    • cayenne, dill, estragon, honning, kardemomme, laubærblad, peppermynte, pepperrot, salvie, sennep, sukker, stevia, timian og fersk hvitløk

 


Kilder og referanser;

  • Funktions medicinsk tidskrift
  • Sally Norton; diverse videoer på YouTube
  • The VP foundation
  • Andrew Wail (how dangerous are oxalates) blogginnlegg 2018-05-21
  • Michalel Greger: (Oxalates i spinnache and kidney stones: should we be conserned) blogginnlegg 2019-06-17

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

2 KOMMENTARER

  1. Vil ikke bløtlegging og eventuelt fermentering redusere innholdet av oksalater i blant annet nøtter og frø, og evenetuelt grønt?

    • Godt spørsmål, hadde vært kjempefint om noen ville svare. Ganske utrolig at vi i det moderne samfunnet sliter så fælt med å vite hva vi skal spise, mens de før i tiden hadde tradisjoner og vaner for slikt.. 😮

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.