Nesespray som reduserer virusnivået i slimhinnen kan bli den nye antivirale behandling mot Corona.

Dersom alt klaffer, vil en nesespray som reduserer virusnivået i slimhinnen bli den nye antivirale behandling mot Corona. Den svenske immunologen, Anna-Lena Spetz og hennes team er tildelt 2,8 millioner EURO for å utvikle nesesprayen.

Tekst: Berit Kvifte

Anna-Lena Spetz er professor i immunologi ved Institutt for molekylær biovitenskap, Wenner-Gren institutt, ved Stockholms universitet. Hun har lang erfaring med å jobbe med virus som HIV, svineinfluensa og RS-virus. Nå jakter hun sammen med forskere fra Tyskland, Danmark og Frankrike på medisinen mot pandemien som Spetz har fryktet siden svineinfluensautbruddet i 2009.

– Det som gjør SARS-CoV-2 spesielt, er at verdens befolkning mangler immunitet. Forskning er nødvendig for å forstå hvorfor dette viruset sprer seg så lett, og da må mange faktorer vurderes.

  • Data viser at SARS-CoV-2 har en meget avansert evne til å «hekte» seg inn i cellene i luftveiene sammenlignet med SARS-CoV som hadde et utbrudd i 2012.
  • En annen årsak til den store spredningen, kan være at mange mennesker får ganske milde symptomer. Mer kunnskap om hvor mange som har milde symptomer og hvor lenge de smittsomme, må på bordet.
  • Den tredje faktoren er hvor lenge viruset kan leve på ulike overflater, uttaler Spetz.

LES OGSÅ: Vellykket helhetlig behandling av COVID-pasienter

Fight-nCoV-prosjektet

Vi vil sette opp testsystemer i prøverør for å identifisere medikamentkandidater som har kapasitet til å forhindre at korona-viruset multipliserer seg, dvs. om de har antivirale effekter. Neste trinn er å teste på dyr, for å avgjøre om de har antiviral effekt i doser som ikke gir alvorlige bivirkninger.

Parallelt med studien på nesesprayen, er mange forskere i sving over hele verden for å finne en “motgift” til SARS-CoV-2. Studiene er i forskjellige faser, men mange har allerede nådd stadiet der målet er å vise om de har en effekt i pasientgruppen, de såkalte kliniske fase 3-studiene.

Nye resultater i april-mai

I Kina og USA er det gjort flere fase 3-studier med medisiner som tidligere er brukt mot andre virus, men som i prøverør har vist seg å ha effekt på SARS-CoV-2. Resultatene av disse ventes å komme i slutten av april – begynnelsen av mai.  

Det forskes på medisiner som er utviklet for andre sykdommer, for eksempel ebola, men som nå brukes på nytt fordi de har vist seg å ha en effekt på SARS-CoV-2 i prøverør. WHO gjennomfører også en stor studie der flere forskjellige medisiner vil bli sammenlignet. Målet er å identifisere medisiner eller en kombinasjon av flere medisiner som har kapasitet til å hemme SARS-CoV-2, og som kan vise seg å ha effekt på andre luftveisvirus.

Legemidlene som Anna-Lena Spetz og hennes team jobber med, er ment å hindre at viruset kommer inn i cellen. Innfallsporten som luftveisvirus bruker for å komme inn i cellen, er ofte den samme for flere forskjellige typer virus, her er målet å sette opp en «sperring».

– Dessuten ved å hemme deler av virusets livssyklus som deles av flere forskjellige typer virus, kan man få såkalte bredspektrede antivirale midler. Vår visjon er å kunne ha effektive bredspektrede antivirale midler på plass før en ny overføring fra dyr til menneske skjer og dermed forhindre tidlig utbrudd av en større pandemi, sier forskeren optimistisk.

LES OGSÅ: Begrenser legemilder som svekker immunforsvaret ved korona-smitte

47,5 millioner EURO

Det er ikke småpenger som er bevilget av EU. I januar kunngjorde EU-kommisjonen at totalt 10 millioner euro i forskningsstipend er bevilget til forskning om vaksineutvikling, behandling og diagnostikk. På grunn av det presserende behovet for ny kunnskap, ble ytterligere 37,5 millioner euro bevilget og skal fordeles på 17 prosjekter der 136 forskerteam er valgt ut.

Fight-nCoV-prosjektet, som inkluderer Stockholms universitet og Anna-Lena Spetz, får 2,8 millioner euro fra EU for å utvikle en ny type antiviral behandling med virkning mot det nye koronaviruset.

Fight-nCoV forventes å vare i to år og er basert på flere års tidligere forskning.  Forskerteam i Tyskland, Danmark, Frankrike og Sverige vil samarbeide for å teste effekten av medikamentkandidater på det nye coronavirus SARS-CoV-2, som gir sykdommen covid-19.

De ulike fasene i forskning

  1. Før et legemiddel kan godkjennes, må det først testes i fase 1-studier, der et lite antall frivillige personer deltar.  Fase 1-studier har som mål å studere sikkerhet og justere doser.
  2. Etter fase 1-studier kan klinisk fase 2-studier startes. Målet med fase 2-studier er å få en anelse om virkestoffet har effekt og er trygt nok.
  3. Før et legemiddel kan godkjennes, gjennomgår det så fase 3-studier, som har som mål å sikre at stoffet har en effekt i den pasientgruppen de ønsker å behandle. Det kartlegginger også eventuelle bivirkninger.
  4. Idet legemiddelet frigis til markedet, fortsetter fase 4-studier for å identifisere uvanlige bivirkninger og overvåke sikkerheten, effektiviteten og effektiviteten til behandlingen.

 


Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.