Da Svensk Kjemikalieagentur gjennomførte tilsyn i 2018, trodde de at det ikke var grunn til å bekymre seg for farlige kjemikalier i hygieneartikler som bind og tamponger. Det var feil. Flere produkter inneholdt helsefarlige stoffer med for høye verdier.

Tekst: Berit Kvifte

Salg av mensbeskyttende produkter er milliardindustri. Hver kvinne bruker i løpet av livet sitt tusener av kroner på bind, tamponger og «menskopper»,  men vet fint lite hva de inneholder. Det finnes heller ingen internasjonale retningslinjer for hvor hva og hvor mye av ulike stoffer hygieneproduktene kan inneholde. Det vil svenske forskere ta tak i.

I følge Louise Klintner, doktorand i bedriftsøkonomi ved Lunds Universitet i Sverige, er de standarder som finnes høyst «lokale» og mangelfulle.  I Afrika finnes det multinasjonale selskaper som produserer bind, og som for kvinnene kjennes ut som om de har en plastbærepose mellom benene.

Mangelfulle standarder

Klintner tar, i sin pågående doktoravhandling, tak i det faktum at det finnes mangel på standarder og reguleringer som gjelder sikkerheten på mensartikler både for mennesker og miljø. Hun tok for seg hvordan man oppdaterer standarden på mensbeskyttelse i takt med ny forskning, men innså raskt at på dette området står det meget dårlig til.

–  I Sverige og ellers i Europa sorterer mensartikler innunder generelle produktsikkerhetsdirektiver som en hvilken som helst vare, sier hun i en pressemelding.

Stigma

-Mensbeskyttelse markedsføres av en global milliardindustri med sterke kommersielle aktører. Og med dem kommer også et langvarig sosialt stigma hva gjelder det å menstruere, hevder Klintner. Hun opplever interessen for menstruasjon som meget laber blant politikere og dermed også interessen for at det settes standarder for hva kvinner putter inn i kroppen sin en gang i måneden.

I følge pressemeldingen er Sverige et at de landene i verden der det er vanlig å snakke  høyt om menstruasjon.

– Til tross for det har vi ingen regler som sier at vi skal ha trygge produkter.  Dette samtidig som alle andre produkter man har nær kroppen, er standardiriserte og regulerte.

Utilstrekkelige tester

I 2017 gjorde Kjemikalieinspeksjonen i Sverige et tilsyn som ble offentliggjort i 2018.  I rapporten kunne man lese at det fantes ingen grunn til uro angående kjemikalier og mensbeskyttelse.

– Men, det var en engangsinspeksjon.  Fordi om det var tilsynelatende greit da, er det slett ikke sikkert at det er greit et halvt år senere.  Dessuten lå det ingen standardiserte føringer for testingen. Det var heller ingen gynekologer eller obstetriker innblandet i testingen, meg bekjent, sier Louise Klintner som mener det eneste fornuftige er å standardisere tester og ikke minst sette grenseverdier.  Dette må gjøres globalt.  Klintner har i så måte engasjert seg for å lage en ISO-standard som gjelder internasjonalt.

Lite kunnskap

Kvinner vet lite om hva som finnes i mensbeskyttelsen de bruker og hun vet lite om hvilke problemer disse produktene kan forårsake. Mange kvinner har store underlivsplager, men det er det ikke så mange som snakker høyt om.

Selv om det snakkes åpent om mensen i Sverige, er det mange store hull i kunnskapen.  Som eksempel på det nevner Louise Klintner at mange vet at en tampong skal byttes etter 6-8 timer for å unngå «tampongsyken».  Utover det, vet de ikke så mye. Ikke så mange gynekologer snakker med sine pasienter om menstruasjonsartikler.
Parallelt med sin avhandling har Louise Klintner forfattet en rapport om hvorfor standarder på mensbeskyttelse må utarbeides på oppdrag for Svenske Institutet for standarder, SIS.  Intensjonen er å innlede et samarbeide med ledende produsenter i bransjen, men også helt nye aktører på markedet.

Kilde:  Lunds universitet

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.