Siri mistenker bruken av p-piller hun tok i 2–3 år for å ha vært en viktig årsak til helseproblemene. Hun tok imidlertid tidlig tak i situasjonen og innførte noen endringer i livet og kostholdet som hun mener var avgjørende for at hun ikke endte opp med flere diagnoser.

Tekst Birthe Storaker | Foto Siv Sivertsen og privat

Så lenge hun kan huske, har Siri Antonsen Aartun (f. 1985) vært plaget med fordøyelsesproblemer. Forstoppelse og oppblåsthet var en del av hverdagen. Hun hadde også ustabilt blodsukker, og hormonene var i ubalanse. I tillegg kom menstruasjonen veldig uregelmessig i mange år.

– Ifølge gynekologen min hadde jeg et forstadium til polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og celleforandringer, forteller Siri. Etter at jeg la om kostholdet og sluttet å være redd for å spise fett, endret dette seg. Celleforandringene ble borte, ingen tegn til PCOS dukket opp, og menstruasjonen har vært regelmessig siden, forteller hun videre.

 


– Jeg var livredd for å spise fett.


 

Når Siri tenker tilbake på ungdomsårene, minnes hun at symptomene startet i slutten av tenårene. Utover i 20-årene ble det verre, med hyppigere mageproblemer. – Jeg jobbet i full stilling med tredelt turnus på sykehuset i Stavanger fra jeg var ferdig utdannet sykepleier i 2011 og innser nå at det ikke var bra for meg å jobbe i turnus, forteller hun.

 


– Den belastningen det er for kroppen å jobbe turnus, var overhodet ikke bra for meg.


 

Selv om Siri trivdes med kollegene og arbeidsmiljøet var godt, var likevel stressnivået forbundet med å måtte snu døgnet så ofte svært høyt. Etter nattevakter følte hun seg skikkelig dårlig i flere dager etterpå, hadde mye vondt i hodet og sov lite. I tillegg stoppet fordøyelsen helt opp. – På det verste gikk jeg på do kun 2–3 ganger i uken. Det er ikke er bra for verken fordøyelsen eller resten av kroppen, sier Siri. – Det går også sterkt ut over humøret!

SE OGSÅ: Kranglete mage kan skyldes SIBO

Etter at Siri startet på sykepleien på Universitetet i Stavanger i 2008, ble hun stadig mer interessert i kosthold. – Vi lærte ikke mye om kosthold og ernæring i studiet, men jeg leste mye på egen hånd, forteller Siri. I sin iver etter mer kunnskap fant hun mange interessante blogger, leste en rekke bøker om kosthold og helse og bestemte seg tidlig for å lære mer. Da hun som ferdig sykepleier ble kjent med studietilbudene ved Tunsberg Medisinske Skole, bestemte hun seg for å utdanne seg til kostholdsveileder og ernæringsterapeut og fullførte utdanningen i 2017.

Fra fettfobiker til fettfrelst

Over årene har Siri gjort mange endringer i kostholdet, de største etter at hun var ferdig utdannet sykepleier. – Jeg hadde et ganske standard norsk kosthold med mye grovbrød, frukt og grønnsaker, forteller Siri. Hun drakk ikke kumelk, men spiste mye ost og andre meieriprodukter.

– Jeg var livredd for å spise fett, men begynte gradvis å legge om til et høyfettkosthold og kuttet ut brød og korn, sier Siri. Hun ble opptatt av å bruke rene råvarer og kuttet ut all ferdigmat.

Blodsukkeret stabiliserte seg, celleforandringene ble borte og menstruasjonssyklusen normal. Etter hvert fikk også fermentert mat og drikke og kjøttkraft plass i kostholdet, noe som førte til at fordøyelsen fungerte bedre og bedre. Men det var fremdeles noe som skurret, Siri var ikke helt i mål enda.

Hun bestemte seg for å ta en matintoleransetest for å finne ut om noen matvarer hun fremdeles spiste, skapte uro i fordøyelsen. Testen viste at hun hadde lekk tarm og matintoleranse mot melk, gluten og egg. Hun eliminerte disse matvarene fra kostholdet og satt i gang tiltak for å bygge opp tarmen. Etter mange år med feil kosthold og lite magesyre var det viktig å stimulere magesyreproduksjonen. Det gjorde hun ved hjelp av bitterstoffer, fermentert mat og tilskudd av betain, sitronvann og eplesidereddik. Hun fjernet mat hun reagerte på og spiste mye kjøttkraft.

– Fordøyelsen begynte å fungere bedre, og i en lengre periode gikk det veldig bra, forteller Siri.

LES OGSÅ: Mage-tarmproblemer kan være SIBO?

Verre av flytting

I 2018 bestemt familien seg for å flytte fra Stavanger til Bodø. Selve flytteprosessen ble en stor stressbelastning for Siri, og plagene med forstoppelse og oppblåsthet kom tilbake. Hun tok kontakt med en helhetsmedisinsk lege i Oslo og ble anbefalt å ta en del prøver. En av dem viste at hun hadde overvekst av bakterier i tynntarmen, såkalt SIBO (Small Intestine Bacteria Overgrowth), se egen ramme.

SIBO ble behandlet med en reseptbelagt urtekur i tillegg til diverse kosttilskudd og en ganske streng diett under behandlingsperioden på fire uker. Dietten kalles ”spesifikk karbohydratdiett” fordi den utelukker mange karbohydratkilder (se egen ramme). Behandlingen tar i bruk ulike dietter avhengig av hvilken type SIBO og symptomer man har. – For meg ble dette nøkkelen til god fordøyelse, forteller Siri. – Nå fungerer magen som den skal, avslutter hun.

Siri har nylig tatt et spesialiseringskurs i å behandle SIBO-pasienter og ønsker å hjelpe andre som har problemer med fordøyelsen.

LES OGSÅ: Hvorfor hadde ikke dine besteforeldre matallergi eller matintoleranser?

 

Hva er SIBO?

På norsk kalles tilstanden BOSI (bakteriell overvekst i tynntarmen). Det vil si at bakterier som egentlig hører hjemme i tykktarmen, har forflyttet seg opp til tynntarmen, der de forårsaker skade fordi det normalt skal det være lite bakterier i tynntarmen.

Bakterieoverveksten fører til redusert fordøyelse og opptak av næringsstoffer og økt produksjon av hydrogen- og/eller metangass på grunn av bakteriell fermentering. Disse gassene gir symptomer som oppblåsthet, mye luft, forandret avføringsmønster og smerter. Gassene er også med på å påvirke tarmmobiliteten. Metangass gir ofte forstoppelse, mens hydrogengass fører til diaré.

Bakteriene ”spiser” opp en del av maten før den fordøyes, og over tid kan dette føre til mangel på for eksempel jern og vitamin B12. Etter at bakteriene har spist opp maten, produserer de gass som fører til plager og ubehag.

Vanlige symptomene på SIBO:

  • Oppblåsthet
    • Luft i magen og raping
    • Magesmerter
    • Forstoppelse
    • Diaré
    • Halsbrann
    • Kvalme
    • Oppkast
    • Hodepine
    • Utmattelse
    • Muskel- og leddsmerter
    • Kviser
    • Utslett/eksem eller andre hudproblemer
    • Dårlig næringsopptak

 

SCD-dietten (Specific Carbohydrate Diet)

Den spesifikke karbohydratdietten ble utviklet av den amerikanske barnelegen Sidney Valentine Haas[2] (1870–1964) på 1950-tallet. Han brukte behandlingen på pasienter med blant annet cøliaki og andre fordøyelsessykdommer. Mange føler seg mye bedre enn de noen gang har gjort etter å ha fulgt dietten en periode. Kostholdet går ut på å eliminere karbohydratkilder som korn, sukker, stivelse og bearbeidet mat.

Det er mest vanlig å unngå:

  • Disakkarider som sukrose (sukker), laktose (melkesukker) og maltsukker
  • Polysakkarider (som stivelse)
  • Oligosakkarider av typen FOS (frukt-oligosakkarider) og inulin (jordskokker)
  • Man bør også være forsiktig med monosakkarider som fruktose og arabinose.

Anbefalte matvarer:

  • Kjøtt – alt av storfe, lam, svin.
  • Fjærkre og egg.
  • Sjømat – fersk fisk, skalldyr og skjell. Fisk på boks bør helst ligge i vann (velg for eksempel tunfisk i vann framfor tunfisk i olje).
  • Grønnsaker – helst ferske, frosne eller på glass uten tilsatt sukker/stivelse.
  • Alle slags bær.
  • Frukt – epler, avokado, godt modne bananer, grapefrukt, kiwi, sitron, lime, mango, melon, appelsin, nektariner, papaya, fersken, ananas, pære, dadler og tørket frukt uten tilsetningsstoffer.
  • Melkeprodukter – hjemmelagd probiotisk yoghurt, smør, klarnet smør og vellagret ost.
  • Nøtter – usalta mandler, pekannøtter, hasselnøtter, paranøtter, valnøtter, cashewnøtter og vannkastanjer. Nøttesmør uten tilsetningsstoffer (helst hjemmelagd).
  • Belgfrukter – hvite og svarte bønner, linser og erter. Belgfrukter bløtlegges over natten, skylles godt og kokes dagen etter. De kan også spires.
  • Krydder – fleste er tillatt, både ferske urter, tørket eller fryste.
  • Kokos, kokosolje og kokosmelk.

Ikke anbefalte matvarer:

  • Bearbeidet kjøtt, røkt kjøtt og kjøtt tilsatt nitritt
  • Bearbeidet fisk
  • Grønnsaker – poteter, søtpotet, yamsrot, okra og grønnsaker på glass/boks med sukker.
  • Korn – ingen kornsorter er tillatt.
  • Frukt på boks/glass i sukkerlake eller andre tilsetningsstoffer, fruktjuice og liknende.
  • Bær tilsatt sukker eller andre konserveringsmidler.
  • Belgfrukter – soya, kikerter, mungbønner, bønnespirer, mais og all stivelse og sirup lagd av mais.
  • Melkeprodukter – yoghurt, all melk (inkludert økologisk), ferske og myke oster.
  • Stivelse fra arrowrot, mais og tapioka.

Om intervjuobjektet

Siri Antonsen Aartun er utdannet sykepleier fra Stavanger Sykepleierhøgskole, kostholdsveileder og ernæringsterapeut fra Tunsberg Medisinske Skole. Hun har tatt etterutdanning innenfor tema matintoleranse og spesialisering i SIBO.

Siri er også veileder i eteriske oljer for doTERRA[1] og ambassadør og kursholder for Økosjokolade. Hun har sitt eget firma og tilbyr individuell veiledning, kurs i fermentering og surdeigsbakst.

– Å jobbe med mennesker er noe jeg liker, og jeg ønsker å bruke mine kunnskaper for å hjelpe andre til bedre helse og et bedre liv.

Nettside: http://www.siria.no/ | e-post: post@siria.no


Kilder:

[1] https://www.doterra.com/US/en/about-headquarters

[2] https://en.wikipedia.org/wiki/Sidney_V._Haas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.