Medisinstudiet mangler overføring av kunnskap innen ernæring for å gi legene kompetanse til å kunne gi gode kostholdsråd til pasienter.

En ny forskningsgjennomgang publisert i The Lancet viser at kosthold og ernæring må bli en viktig del av pensum for å gjøre fremtidens leger i stand til å gjøre en god jobb.

Leger bør kunne gi anbefalinger om kosthold og kosttilskudd for å bli i stand til å hjelpe pasienter med kroniske sykdommer som har livsstilsrelaterte årsaker. Problemet er at få leger har den kompetansen som kreves. Det er konklusjonen av en gjennomgang av 24 studier om legers utdanning i ernæring, nylig publisert i tidsskriftet The Lancet.

Hvert år dør 11 000 000 mennesker i verden som et resultat av dårlig ernæring. Det gjør folks spisevaner til en av de ledende risikofaktorene for sykdom og for tidlig død.

Utbredelsen av et dårlig kosthold har økt gjennom det 21 århundre. Behandling med ernæring er viktig for å støtte bedre kostholdsvaner fordi det har direkte relevans for befolkningens helsetilstand.  Det er derfor nødvendig at leger innehar tilstrekkelig kunnskap om ernæring, evner og holdninger for å kunne integrere ernæringsbehandling i den daglige kliniske praksis.

På tide med en endring

Forfatterne av studien anbefaler nå at ernæring blir en obligatorisk del av studieplanen for alle medisinstudenter, at et globalt utdanningsnivå blir etablert og at flere ressurser brukes til å utvikle nye måter å tilegne seg denne kunnskapen på.

– Siden kosthold og ernæring er en så viktig del av en sunn livsstil, er det tydelig at dagens medisinstudenter ikke får den kunnskapen de trenger for å gi effektive kostholdsråd til sine pasienter, og dette er en situasjon som har vart for lenge, sier Lauren Ball ved Griffith University i Australia, medforfatter av studien. – Utdanning i ernæring må forbedres og bli en obligatorisk og meningsfull del av pensum for fremtidige leger, mener hun.

For å få en bred oversikt over hvor mye utdanning i ernæring medisinstudenter får, gikk Lauren Ball og hennes kolleger gjennom alle studiene som ble gjennomført mellom 2012 og 2018 og som vurderte kunnskap om ernæring blant medisinsstudenter og nyutdannede leger og deres oppfatning av vektlegging av ernæring i utdanningen i dag.

Oversikten inkluderte gjennomgang av 24 studier, hvorav 16 var kvantitative, tre var kvalitative og fem var om innovative pedagogiske initiativer. Studiene kom fra USA (11), Europa (4), Midtøsten (1), Afrika (1) og Australasia (7).

Kvaliteten på metodene som brukes i de ulike studiene varierte fra svært lav til høy. Ingen publiserte artikler fra Asia oppfylte kriteriene for å bli inkludert i oversikten.

Mangel på interesse og ekspertise blant lærerne

De 24 studiene som ble inkludert viste tydelig at medisinstudenter ønsker mer utdanning i ernæring for å utvikle sine ferdigheter, men at utdanningen ikke tilfredsstiller etterspørselen.

Studentene nevnte både for få undervisningstimer, lav kvalitet og at faget var nedprioritert. Det var også en mangel på interesse og kompetanse blant lærerne og de ble gitt for få eksempler på ernæring og ernæringsmessig rådgiving i løpet av sin praksis. Studentene rapporterte også at de hadde dårlig kunnskap om ernæring etter utdanningen, noe som ble bekreftet av lave resultater i tester.

Fem studier som vurderte ulike pedagogiske initiativer fant at disse hadde en viss positiv effekt. Men de fleste initiativene var engangstilfeller, i stedet for å bli inkludert som en permanent del av pensum.

Nyskapende virksomhet som nettbaserte kurs, matlagingskurs og forelesere fra andre yrker, slik som ernæringsfysiologer, viste både kortsiktige og langsiktige fordeler for både pasienter og helsetjenester generelt. Forfatterne ønsker seg derfor større ressurser for utvikling og implementering av innovative pedagogiske initiativer.

Kunnskapsmangel om ernæring påvirker pasientbehandling

Forfatterne understreker at mangelen på kunnskap om ernæring mest sannsynlig påvirker standarden på behandlingen legene kan gi pasienter. De understreker også hvor viktig det er at tiltak iverksettes for å sikre at alle leger får en global kunnskapsstandard i ernæring.

Mangel på ernæringsutdanning påvirker studentenes kunnskap, ferdigheter og trygghet på å innføre ernæring i helseomsorgen.

Forfatterne understreker at det var flere begrensninger i studiene som var inkludert i deres vurdering. Den vanligste var mangelen på en kontrollgruppe (for opplærings initiativer), men også at utvalget i gruppene var små og at testene av kunnskap om ernæring ikke ble validert.

Pasientene fortjener bedre

Kardiolog Stephen DeVries ved Northwestern University i Chicago skriver i en kommentar til oversikten i The Lancet:

«Det er mye å lære om hvilke metoder som er mest effektive for å integrere mer ernæringslære i legeutdanningen. (…) En svært viktig del er å identifisere og utdanne lærere i klinisk ernæring. »

«Men noe som allerede er helt klart er at mangelen på ernæringsutdanning i medisinstudier eksisterer over hele verden. Våre pasienter fortjener mye bedre enn det. Det gjør også hele vår planet. »

(foto: Adobestock)

Kilde:

Studien:

  • Crowley J, Ball L, Hiddink GJ. Nutrition in medical education: a systematic review. The Lancet Planetary Health 2019.

 

1 KOMMENTAR

  1. 19. mars i år (2019) kom det lederartikkel med tittelen «Nutrition Education in Medical School, Residency Training, and Practice» i Journal of the American Medical Association, (JAMA) som er den amerikanske legeforeningens prestisjefylte tidsskrift som aktivt og med en betimelig dose selvkritikk tok til orde for opplæring i ernæring på alle nivåene i legeutdanningen, men også som etter- og videreutdanning. Artikkelen kom dessuten med en rekke eksempler fra forskningen om hvordan mat som medisin kan redusere/reversere sykdom og sikre folks helse i forhold til de dominerende kroniske lidelsene, og at det er et stort statistisk samsvar mellom dårlig helse og dårlig diett. På tide!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.