Tekst: Silje A. Vassøy

Legene som knakk mitt bilde av helsenorge, sykdommen som åpnet øynene mine

Silje A. Vassøy (foto: privat)

Hadde jeg blitt møtt med forståelse, rom og aksept for at helse er et helhetlig anliggende, og ikke isolerte strukturelle ting, så hadde denne historien blitt totalt annerledes.

Da hadde jeg sluppet å tatt tak i ting selv, lest en mengde bøker, flere pub.med artikler enn jeg kan telle, googlìng og kilde-sjekking.

Jeg kom til en lege med mine to hender som ikke fungerte, de var fulle i betennelse og opptil 80% ubrukelige. Kul i ledd så stor som en golfball. Smertene kan sammenliknes med en frådende vulkan.

Det eneste tilbudet jeg fikk om hjelp var å ta imot resept på sterke medisiner.  Ingen tilbud om videre undersøkelse. Utsagnet: «dette må du finne en måte du kan leve med for resten av livet» sitter fremdeles frisk i minnet.

LES OGSÅ: Manglet vitamin B12 – ble diagnostisert som schizofren

Bak oppgitthet og tristhet visste jeg at maten man spiser kan gjøre en person friskere eller sykere. Men legen avfeide at mat hadde noe som helst å si. Mens smerten pulserte i de hovne «lava-golfball»- leddene mine, konkluderte jeg i mitt triste sinn at om jeg skulle bli så frisk jeg kunne, så kunne jeg IKKE ta medisiner. Når jeg gikk ut av legekontoret følte jeg meg nesten litt uvel. Jeg hadde bestemt meg, men jeg ante ikke hvordan det kom til å gå. Jeg ante ikke om jeg kom til å klare det. Heldigvis hadde jeg allerede da et godt etablert helseorientert nettverk og en stor interesse av helse.

For hva er det egentlig de medisinene gjør? De dekker over det som er galt, det som er i ubalanse. Slik at om du får effekt fra medisinen, så er det symptomet av sykdommen som dekkes til, som med et plaster på et sår.

Såret er der fremdeles, men plasteret gjør at du ikke ser det.

Gradvis ble følelsene av oppgitthet, tristhet og overveldelse byttet ut med: «Jeg skal vise deg hva målrettet og nærende mat og et helhetlig fokus kan gjøre».  Min fars kallenavn på meg fra barndommen kommer til nytte: Silje med vilje.

Jeg og kroppen min ble enige i det sekundet om at vi måtte samarbeide. Vi må lytte til hverandre og ha en gjensidig dialog. For første gang i livet innså jeg at jeg må bli mer og mer bestevenn med kroppen min.

I mitt snart 35 årige har jeg ikke hatt det beste forholdet til min egen kropp. I flere år på barneskolen ble jeg mobbet, blant annet for at jeg kom tidlig i puberteten. Jeg var mye større enn de andre jentene i klassen og følte ikke at jeg passet inn. Fra tidlig alder prøvde jeg å gjøre meg selv mindre for å passe bedre inn med jentene i klassen. Flere nesten-voldtekter, usunne forhold og mye annet har bidratt til at jeg ikke likte meg selv så godt.

Vi har alle vår bagasje og nå blottlegger jeg deler av min for å få frem poenget.

Helhetlig helse – mer enn mat

Helhetlig helse dreier seg om mye mer enn mat, tilskudd, trening og søvn. Det blafrer med sitt gjenskinn i hvorfor du gjør det du gjør. Hva er det som driver deg, hva er motivasjonen bak det du gjør?

En god legetime

Jeg ble tipset om en lege, bestilte time og for første gang ble hele meg ordentlig undersøkt, sett og spurt. Massevis av prøver ble bestilt og jeg dro hjem med sekken full av avføringstest kit, sibo test kit og urin oppsamler. Her går vi grundig til verks.

Jeg bestemte meg for å legge mitt eget helsepuslespill, brikke for brikke. Jeg ante nesten ingenting om hva brikkene ville inneholde. Men jeg visste at hvis jeg aldri ga opp så ville brikkene bli lagt en etter en. Prøving, feiling, justering, evaluering, suksess. Om igjen og om igjen. På mørke dager var det et mantra som holdt meg gående, et mantra jeg gjentok gang på gang for meg selv. Jeg sovnet med det i tankene. Jeg sto opp og det første jeg tenkte på var dette:

Suksess er det eneste resultat

Jeg ga meg selv ingen tidsfrist. Selv om jeg, som alle andre har dårligere dager innimellom, så visste jeg med den største sikkerhet at jeg skulle få orden på kroppen. Den sikkerheten sitret ut i hver celle. At jeg ville klare det. Jeg ville gå steg for steg. Jeg ville legge brikke for brikke. Jeg ville komme styrket ut på andre siden. Jeg ville lære masse av det.

Når jeg gjorde noe «feil» så følte jeg umiddelbart en liten knekk. Men om jeg skulle nå målene mine så kunne jeg ikke henge meg opp i enkeltting. Jeg var besatt av tanken på at fleksibilitet er et fortrinn. Det takker jeg NLP coaching-utdannelse for. Og om metode A ikke fungerte, så prøver vi B. Det er aldri slutt på alternativer, du har bare til gode å finne de rette. Om du som leser dette fremdeles ikke er ferdig med å legge ditt helse-puslespill, så vit at det at det sannsynligvis fremdeles er en eller flere brikker du må legge.

Jeg mener det trengs et paradigmeskifte både i Norge og resten av denne delen av verden. Ser vi til Brasil, så er tendensen klar, majoriteten i byer bruker heller plantemedisin enn farmasøytiske midler. Jeg kjenner flere fra både Brasil, Argentina og Ecuador som kan fortelle om det samme. Der har lærdommen og visdommen om plantenes egenskaper blitt videreformidlet fra generasjon til generasjon. Det blir praktisert og vedlikeholdt.  Min venninne fra Argentina forteller at akupunktur er en del av tilbudet på helseklinikker.

Medisinstudiet her hjemme har mange nyttige og livreddende fag, men lærer de tilstrekkelig med ernæring på 4 timer?

Den delen av medisinpraksisen som har med akuttmedisin å gjøre, er jeg totalt for. Det er det andre jeg setter et stort spørsmålstegn ved. Alle som kommer med symptomer som ikke har en umiddelbar medisinsk løsning. Og hva med medmenneskelighet? Det å faktisk se den personen som kommer inn døra, ikke bare se svett på klokka og tenke at du er 30 min forsinket og nærmest kjører din legepraksis som et rullebånd på speed.

Jeg klandrer ingen spesifikk lege, selv om jeg har møtt mange som egentlig aldri burde behandlet ekte mennesker. Det er også mange ildsjeler av noen fantastiske fastleger. Men jeg klandrer systemet. Noe fundamentalt er galt med systemet.

LES OGSÅ: Leddgikten forsvant når tarmen ble frisk

Pasient eller aktient?

Er det eneste alternativet å behandle seg selv? Hva med de som er for syke til å gjøre seg selv friske? Når du går inn til legen og overlater din helse i hans/hennes hender, så overleverer du din egen ansvarsfraskrivelse. Legen er en autoritet og fungerende ansvarlig for din helse og ditt ve og vel. Når det i praksis er så mangelfullt, er det da riktig å gjøre?

Jeg er ikke sikker på hva det nye paradigmeskiftet skulle bli, men en ting er jeg sikker på. Det må inkludere helheten av kompleksiteten av hele mennesket. Slik at folk faktisk kan bli friske. Fokusere på å identifisere årsaken til symptomene og gjøre de rette tiltak.

I min praksis som helsecoach hjelper jeg og veileder folk til en friskere hverdag i en jungel av velmenende helseråd, symptom-dekkende medisiner og mangelfull hjelp. Hver eneste dag hører jeg fra personer som ikke får den hjelpen de trenger fra sin lege.

Jeg har skrevet e-bok hvor jeg beskriver alle steg hva jeg gjorde for å bli frisk fra leddgikt, løfte energien og livet. Den er basert på 3 deler aktiviteter (alt fra prøver, til triks for å minske betennelse i kroppen), til mat & tilskudd for å reparere tarmen og alt tankesett relatert slik at du får hjernen til å spille på lag. Dette i kombinasjon med coachingen jeg tilbyr er mitt bidrag til ett friskere Norge og deretter verden. 

Så ja, legene knakk faktisk mitt bilde av helsenorge, med leddgikten åpnet øynene mine for hva helse faktisk er.

Silje E. V. Aase siljevaase@gmail.com

Instagram: siljeevassoy

 

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.