En studie som involverer over 80.000 pasienter viser at menn, som tar 5-alfa-reduktase-hemmere (5-ARI hemmere) mot forstørret prostata, har større risiko for å utvikle prostatakreft. Legene advarer mot over-diagnostisering og unødvendige behandlinger av den vanligste formen for kreft hos menn.

Tekst: Sanja R. Juric, TV Hälsa Sverige, «Läkemedel mot förstorad prostata kopplas till framskriden prostatacancer» | Oversattning og tilrettelagt av Birthe Storaker | Foto: Sam Wheeler. Licens: Unsplash.com (free use)

Godartet forstørrelse av prostata – Benign prostatahyperplasi (BPH)

Mange menn bruker 5-alfa-reduktase-hemmere mot benign prostatahypertrofi. Det kan forsinke diagnosen og prognosen ved prostatakreft

Hos de fleste menn, vil prostata øke i størrelse med økende alder, men er mest vanlig hos personer over 60 år. I noen tilfeller kan det føre til problemer ved vannlating fordi trykket på urinrøret kan øke. Symptomene utvikler seg vanligvis over mange år. Benign prostatahyperplasi betyr ikke prostatakreft selv om symptomene er like i noen tilfeller. PSA er ingen kreftprøve, men kan si noe om forandringer i prostata.

LES OGSÅ: Kreftfremkallende bind og tamponger

Behandling av forstørret prostata

Ved en forstørret prostata får pasienten, ved ubehag, vanligvis en av tre forskjellige typer medisiner. Hvis det oppstår alvorlige problemer, kan det være nødvendig med en operasjon. Det er vanlig å behandle pasienten med 5-alfa-reduktase hemmere (5-ARI), og krympe kjertlene og forbedre urinstrømmen.

En av bivirkningene av behandling med 5-Ari hemmere er at det holder nede blodnivåer av prostata-spesifikke antigen (PSA) med ca 50%. I tilfeller der leger mistenker prostatakreft, er PSA målt gjennom en såkalt PSA screening. Hvis en pasient er under behandling med 5-ARI, kan disse målingene vise feil verdier.

Medikamentet forsinker diagnosen

Dr. Brent S. Rose, førsteamanuensis ved avdelingen for strålingsmedisin og Applied Sciences ved University of California, San Diego School of Medicine, ledet studien der mer enn 80.000 pasienter med prostatakreft var involvert.

Leger kan enkelt korrigere testen ved å doble de målte PSA-resultatene hos pasienter som får 5-ARI-behandling. Dr. Rose og hans kolleger mistenkte at denne endringen ikke gjøres så ofte blant legene. De valgte å se på nesten 81.000 pasienter med diagnostisert prostatakreft mellom 2001 og 2015.

Resultatene var nedslående. Menn som hadde tatt 5-ARI-hemmere ble diagnostisert i gjennomsnitt etter 3,6 år, sammenlignet med 1,4 år for de som ikke hadde fått medisinen som behandling. Den første gruppen hadde også høyere antall svulster, en høyere rate av kreft i lymfeknuter og i større grad metastasiske svulster enn de som ikke hadde tatt medikamentet. Dødeligheten etter 12 år var blant brukerne 13%, sammenlignet med 8% for gruppen som ikke hadde tatt 5-ARI hemmere.

Revisjonen for amerikanske Federal Drug Administration (FDA) bemerket at det er en økt risiko for fremskreden prostatakreft i forhold til placebo fra tidligere forskning. Den siste studien bekreftet resultatene.

Det er behov for å øke bevisstheten blant leger om 5-Ari-indusert reduksjon av PSA, samt klarere retningslinjer, sier forskerne. Selv om dødeligheten var høyere i denne studien for brukere, er verken PSA-tester eller effektiviteten av 5-ARI-hemmere usikre, ifølge Dr. Rose.

Hvis man ikke er klar over nødvendigheten av å justere PSA-verdien, kan man overse behovet for å ta en prostatabiopsi og miste muligheten for å bli diagnosert med en helbredelig sykdom. Dette forklarer funnene i den aktuelle studien.

Pasienter som bruker en 5-ARI, bør informeres om at deres PSA bør måles regelmessig så lenge de bruker dette medikamentet. Og dersom PSA begynner å stige, bør de få tatt biopsi. Normalt vil PSA synke blant brukere av 5-ARIs. Dersom PSA stiger, er risikoen for prostatakreft økt med en faktor på 3 og risikoen for høygradig sykdom men en faktor på 6.4

LES OGSÅ: Spiser du disse grønnsakene, forebygger du tarmkreft

Overdiagnostisering av prostatakreft

Ikke alle vil være enig med Dr. Rose at PSA-tester er pålitelige. Flere studier og enda flere forskere har advart om over-diagnostisering av prostatakreft i de siste tretti årene. Leger og pasienter har spurt etter mer pålitelige metoder for å oppdage prostatakreft.

Ifølge Ola Bratt, professor og senior konsulent ved Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg, fører prostata kreftdiagnostikk med PSA-tester og vevsprøver til «over-diagnostisering og over-behandling av klinisk ubetydelig kreft». Han mener at den nåværende PSA-testingen i Sverige er ineffektiv og ressurskrevende.

Ulempen med den kontroversielle PSA-testen er at mange menn med diagnosen har blitt utsatt for behandlinger som i noen tilfeller har gitt livslange bivirkninger. Dette er til tross for det faktum at kreften ikke var livstruende.

«Det er de systematiske vevsprøvene, ikke bruken av PSA-prøven for diagnostikk, som har ført til at flere millioner menn over hele verden har en helt unødvendig kreftdiagnose og påfølgende behandling, med redusert livskvalitet som resultat,» Skriver Ola Bratt i Läkartidningeni oktober i fjor.

Prostatakreft – Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk 4983 menn i Norge diagnosen.

Cirka 90 prosent av tilfellene oppstår etter fylte 60 år og noen få under 45 år får sykdommen. Kreft i prostata er den kreftsykdommen som flest menn i Norge får. Median alder for de som dør av sykdommen er 83 år og levetid med sykdommen er nesten 15 år.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 93,69% av mennene som fortsatt lever, og langt de fleste vil dø av andre årsaker.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Forskerne vet ennå ikke hva som er ligger bak kreftformen, men har konkludert med at testosteron er en forutsetning for å utvikle denne krefttypen. Det er mistanke om at kosthold og vaner i livet, samt arvelighet spiller er rolle. Det er også store forskjeller mellom landene. Asiatiske land har i lang tid hatt en betydelig lavere andel av prostatakreft. Men tallene har begynt å stige de siste tjue årene.

«Sammensetningen av dietten synes å være viktig, men det er ikke klart nøyaktig hvilke matvarer øke eller redusere risikoen.» – Socialstyrelsen

Helsemyndighetenes anbefalinger

I Norge har det vært bred enighet om å advare mot ukritisk bruk av PSA-testing, og helsemyndighetene formidlet denne enigheten gjennom en informasjonskampanje til allmennleger og urologer i 2001. Helsedirektoratet har opprettholdt et strengt syn på bruk av PSA-testing i retningslinjer vedtatt i 2015.

I 2014, anbefalte Socialstyrelsen i Sverige at helsevesenet ikke bør tilby screening for prostatakreft med en PSA test. Den siste anbefalingen fra 2018 gjør den samme vurderingen. Socialstyrelsen er på samme linje som Ola Bratt, nemlig at PSA-tester alene ikke bør gi opphav til systematiske vevsprøver. Videre skriver de i sin anbefaling at mer vitenskapelig dokumentasjon er nødvendig fra andre tester for å komplettere PSA prøver før gjennomføring av vevsprøver.

«Styrets undersøkelse viser imidlertid at det er omfattende, uorganisert PSA-testing av menn i Sverige i dag. Mennene blir ofte testet uten å innhente tilstrekkelig informasjon om mulige konsekvenser av testing. I tillegg er en stor del av de testede mennene over en alder hvor screening med PSA-tester har vist seg å redusere dødelighet i prostatakreft. «- Socialstyrelsen

En rekke studier er for tiden i gang for å finne mer pålitelige tester og for å redusere risikoen for overdiagnostisering av prostatakreft.

Referanser

 

Relaterat

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.