Aktivitet for hele familien!

Er det noe som er avgjørende for at menneskeheten skal bestå, så er det mangfoldet av ulike insekter som alle har hver sin lille, men livsviktige oppgave i det økologiske samspillet. Alle kan vi kan bidra med enkle tiltak. Det skal ikke mer til enn å gi dem plass i blomsterkrukkene på balkongen.

Tekst: Berit Kvifte

(foto: Ida Emilie Sjøqvist Amdam)

Det største problemet for verdens insekter, er at vi mennesker har tatt bostedene fra dem. I vår iver etter å dyrke skog og landbruk og bygge ut byggefelt med dertil hørende «asfaltert infrastruktur», har vi fjernet kratt, små vannhull og naturlig vindskjerming i så stor skala, at især humler og sommerfugler mangler steder de kan overleve.

Hva med å ta familien din med på en aldri så liten «insektsdugnad»? La ungene få utfolde seg kreativt med å bygge «humlehotell», lage små komposthauger i hagen, lage små «parseller» i hagen der insektene kan romstere som de vil.

Pollinering

Naturen er finurlig skapt, men visse forutsetninger må være tilstede for at den ikke skal dø ut. Nemlig pollentransport. Den skjer i hovedsak ved hjelp av insekter eller med vinden.   Utseendet på blomsten har ofte en sammenheng med måten den blir pollinert på. Blomster som bli pollinert av insekter har gjerne store fargerike kronblader fordi disse gir fra seg lukt som tiltrekker våre små venner. Planter og blomster som blir pollinert med vind er gjerne mer «anonyme», men dog like viktige i den store sammenhengen.

LES OGSÅ: Pils + pollen = Ææætsjohh!

Rødkløver er typisk en blomst som pollineres med insekters hjelp, mens bjørkas «avkom» spres med vinden. Felles for alle planter, er at de produserer store mengder med frø for at de skal ha sjanse til å havne et sted der de får gode vekstvilkår. Dekker du til hagen med plast og bark, krypfuru overalt eller luker bort alt av nyttig ugress, forkludrer du den naturlige symbiosen naturen er avhengig av.

Rasmus Ejrnæs (foto: twitter)

Ifølge seniorforsker, Rasmus Ejrnæs, ved Institut for Bioscience – Biodiversitet ved Aarhus Universitet, spiller det ingen rolle om du eier et stort gods med store arealer, er hageeier eller kun har en balkongkasse. Poenget er at du skal gi bort noe av plassen til naturen og blåse en lang marsj i det estetiske. Sammen

med lektor Anette Bruun Jensen ved samme universitet har han utarbeidet enkle tips og råd som alle kan klare uten anstrengelse. DU også!

  • La gamle trær og gjerder stå.
  • ’Fred’ et stykke av gressplenen som får leve sitt eget liv med «tistler og tustler», løvetann og all verdens ugress.
  • Vent med å klippe hekken til etter den har blomstret og vel så det.
  • Lag små provisoriske vanndammer ved å grave ned egnet materiale som du passer på at det er vann i.
  • Plant ville blomster i balkongkassen slik at sommerfuglene og humlene har noe å suse rundt i.
  • La greiner fra trær, blader og annet få ligge å råtne. (Humlene trives her)!
  • En stabel med ved som er til overs fra vinteren er det vel ingen hast med? La den stå til den råtner av seg selv.
  • Bygg et insekthotell, la det bli en aktivitet for hele familien! Her er det bare fantasien som setter en stopper. Hent litt inspirasjon fra bildet under her og sett i gang

Her kan du også hente ideer;

https://www.nhm.uio.no/fakta/botanikk/nyheter/2016/lag-et-insektshotell.html

La natur være natur

Har du et jorde så la kratt og kjerr vokse til rundt det slik at humlene får et sted der de kan overvintre. Du kan også sette opp noen «levende gjerder» (blomsterflor) som kan fungere som landingsplasser for insekter eller du kan lage bed og rabatter med ville blomster midt på jordet eller som en kant rundt det.

– Best vilkår har våre små venner på de små udyrkede fuktige krokene og tørre bakkene. Visse steder skal natur bare få lov til å være natur og ikke kultur! Det er min enkle oppskrift, sier seniorforsker Rasmus Ejrnæs og oppfordrer oss alle til å si til oss selv : «la det ligge litt til, det har ingen hast». Ergo: ingen omkommer om det ikke lukes på flere uker. Derimot overlever mange!

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.