– Våre resultater viser at det er mulig å trene et Artificial Intelligenst system (AI-system) til å oppdage og gradere prostatakreft like bra som internasjonale ledende eksperter innen prostatakreftpatologi, sier Martin Eklund, lektor ved Institutionen för medicinsk epidemiologi och biostatistik på Karolinska Institutet i en pressemelding fra Karolinska sjukhuset.

Forskere ved Karolinska Institutet og Tammersfors universitetet i Finland har nå utviklet en metode basert på artifiell intelligens (AI) for bedre å kunne diagnostisere og gradere prostatakreft ved patologisk undersøkelse og bestemmelse av vevsprøver. AI-systemet har dessuten potensiale til å løse flaskehalser i dagens prostatakreftdiagnostikk gjennom å gi mer pålitelige diagnoser og bedre klinisk behandling.

Studien som ble presentert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Oncology, viser at AI-systemet identifiserer og graderer prostatakreft like bra som ledende uropatologer.

LES OGSÅ: Prostatakreft rammer 5000 menn i året!

Subjektivitet

Et problem i dagens prostata-patologi er at det finnes en grad av subjektivitet i vurderingene av vevsprøvene. Ulike patologer kan komme til ulike konklusjoner til tross for at de studerer de samme vevsprøvene. Det medfører et klinisk problem der legene må velge behandling basert på usikker informasjon. Med AI-teknikk ser forskerne potensiale i at vurderingen av vevsprøver i større utstrekning vil stemme overens uavhengig hvilken patolog som har vurdert dem.

Fulltreffer

For å trene og teste AI-systemet, digitaliserte forskerne mer enn 8000 vevsprøver tatt fra drøyt 1200 svenske menn i alderen 50 – 69 år. Av disse brukes omkring 6000 prøver til å lære AI-systemet å se forskjell på biopsier med og uten kreft, samt vurdere kreftens alvorlighetsgrad. Resultatene fra AI-systemet ble sammenlignet med vurderinger gjort av 23 verdensledende uropatologer. Det viste seg at AI-systemet i prinsipp leverte feilfrie vurderinger om vevsprøvene inneholdt kreft eller ikke, samt estimerte størrelsen på kreftsvulsten i biopsien. Når det kom til vurdering av kreftens alvorlighet, den såkalte Gleason-graderingen, var AI-systemet likeverdig med de internasjonale ekspertene.

– Når det gjelder å bestemme om det kreft eller ikke i en vevsprøve, er AI utrolig bra, sier Lars Egevad, professor i patologi ved Karolinska Institutet og medforfatter til artikkelen.

LES OGSÅ: Legemiddel kan kamuflere prostatakreft

De første funnene er lovende, men ytterligere validering må gjøres før AI-systemet kan introduseres bredt i kreftbehandlingen, i følge forskerne. Derfor gjennomføres nå en multicenterstudie i ni europeiske land. Studien, som finansieres av EIT Health, skal pågå ut 2020 og tar sikte på at AI-systemet skal trenes til å kjenne igjen kreft i vevsprøver som tas fra ulike laboratorier, med ulike typer digitale skannere. Utover dette kommer forskerne i løpet av 2020 til å starte en randomisert studie som skal bedømme hvordan AI-systemet på best mulig måte kan innføres i den svenske helseomsorgen.

– Tanken er ikke at AI skal erstatte patologene, men snarere fungere som et sikkerhetsnett slik at de ikke skal overse krefttilfeller, samt hjelpe til med å standarisere vurderingene. AI vil også være et alternativ i deler av verden der det ikke finnes patologisk ekspertise i dag, sier Martin Eklund.

Fakta:

  • Prostatakreft er hovedårsaken til kreftdød blant svenske menn.
  • Mer enn 20 millioner vevsprøver fra prostata undersøkes hvert år i Europa og USA.
  • Det er mangel på patologer i Sverige og internasjonalt. I mange utviklingsland er det færre enn én patolog per 1 million innbyggere.
  • En flaskehals i arbeidet med å redusere dødeligheten av prostatakreft er vanskene med å gjøre objektive og reproduserbare vurderinger av vevsprøver fra prostata.

Referanser : “Artificial intelligence for diagnosis and grading of prostate cancer in biopsies: a population-based, diagnostic study”, Peter Ström, Kimmo Kartasalo, Henrik Olsson, Leslie Solorzano, Brett Delahunt, Daniel M Berney, David G Bostwick, Andrew J. Evans , David J Grignon, Peter A Humphrey, Kenneth A Iczkowski, James G Kench, Glen Kristiansen, Theodorus H van der Kwast, Katia RM Leite, Jesse K McKenney, Jon Oxley, Chin-Chen Pan, Hemamali Samaratunga, John R Srigley, Hiroyuki Takahashi, Toyonori Tsuzuki, Murali Varma, Ming Zhou, Johan Lindberg, Cecilia Lindskog, Pekka Ruusuvuori, Carolina Wählby, Henrik Grönberg, Mattias Rantalainen, Lars Egevad, Martin Eklund, Lancet Oncology, Jan. 8, 2020, doi: 10.1016/S1470-2045(19)30738-7

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.