I 2009 oppdaget Terje Toftenes noen røde flekker på kroppen. Det viste seg å være forstadier til kreft.  I 2016 fikk han konstatert en sjelden form for lymfekreft.

Etter vellykket komplementær behandling bestemte han seg for å dokumentere sin erfaring. Dette har resultert i filmen «FRI FRA KREFT» som hadde premiere på Cinemateket i går. – Jeg har brukt mitt eget tilfelle som eksempel og vil forklare hva jeg gjorde, forteller Terje. Med utgangspunkt i forskning har jeg snakket med leger, behandlere og forskere som har mye spennende å fortelle om nye måter å forstå kreftproblematikken på.

Her kan du se trailer fra filmen:

Tester hos hudlege viste atopisk eksem og nikkelallergi. Behandlingen var kortisonkrem og han kjøpte tube etter tube. Kremen dempet kløen i to år, men flekkene ble likevel flere og flere og sakte men sikkert verre. Terje oppsøkte derfor fastlegen, som konstaterte at han hadde fått psoriasis og ordinerte en sterkere kortisonkrem. Situasjonen vedvarte i fem år (2009–2014). Han klødde fortsatt mye, spesielt om kvelden og måtte smøre kortison på huden for å få sove. Siden han hele livet hadde hatt god helse og kun én sykedag borte fra jobben siste 35 år, var han sikker på at tilstanden snart ville gå over.

SE OGSÅ: Ketogent kosthold kan forebygge kreft

Men høsten 2015 ble Terjes helsesituasjon forverret. Noen av hudflekkene begynte å væske, og han oppdaget en utvekst på hoftekammen. Han oppsøkte lege Erik Hexeberg fordi han trodde at symptomene hadde noe med livsstilen å gjøre. Etter grundige tester på Lab1 i Sandvika viste det seg at han ikke tålte melk og gluten. Terje kuttet med en gang dette fra kostholdet, i tillegg til at han unngikk sukker, kaffe og brød. Utveksten krympet heldigvis inn og forsvant. Samtidig var han i kontakt med en healer og en kvantemedisiner, noe som ga ytterligere positive resultater.

(FOTO: Privat)

Da alt begynte å gå bedre, falt Terje gradvis tilbake i sitt gamle spisemønster og på nyåret kjente han flere nye kuler, en stor utvekst på den andre siden av hoftekammen og kuler på baken. Da de ikke forsvant, oppsøkte han fastlegen igjen i februar 2016. Legen ville sende ham til Rikshospitalet for ytterligere undersøkelser. Med en ventetid på to og en halv måned ble kulene stadig større og forverret seg for hver dag som gikk. De så ut som svære sopper og flere var på størrelse med en kjøttkaker. Da han kom inn på hudavdelingen på Rikshospitalet, tok de blant annet en CT og en lymfevevsprøve før han ble sendt videre til Radiumhospitalet.

(FOTO: Privat)

Kreft. Etter å ha fjernet en av de betente lymfeknutene, fikk han diagnosen Sézarys syndrom. Dette er en spesiell type lymfekreft som sitter i huden og lymfesystemet. Denne sjeldne krefttypen rammer 5–7 personer per år i Norge, og ifølge legene var aldri noen blitt helbredet av sykdommen. Kreftlegene mente imidlertid at de kunne dempe kreftveksten og ønsket umiddelbart å starte behandling.

(FOTO: Privat)

Terjes jobb som videoprodusent i eget selskap innebar perioder med mye tidspress og stress. Han drakk mye kaffe, spiste hurtigmat, trøstespiste søtsaker og tilbragte lange arbeidsøkter foran skjermen. I tillegg hadde han noen år tidligere fått konstatert høye nivåer av metaller i kroppen, spesielt kvikksølv og aluminium. Terje var overbevist om at hans livsstil og forgiftede kropp vår årsak til sykdommen og var opptatt av hva han selv kunne gjøre. Legene sa at han bare skulle leve som vanlig, men gjerne trene og spise sunt, og sa at ingen studier hadde vist sammenheng mellom livsstil og denne kreftformen. Den skyldtes enten uflaks eller en genetisk predisposisjon.

Ønsket ikke symptombehandling. Sykehuset foreslo å starte med stråling og deretter påbegynne immunterapi, som han fikk vite virker hos 10–15 prosent av tilfellene. Hvis dette ikke virket, var cellegifter neste mulighet. Han ble forespeilet å måtte fortsette med behandling resten av livet. Hans eneste mulighet for å kunne bli frisk var stamcelletransplantasjon, som imidlertid var komplisert og kunne slå begge veier. Sykdommen kunne blusse opp og dempe seg ned. Uten behandling viste statistikken at han hadde 2–6 år igjen å leve.

Jeg aksepterte ikke kun å behandle symptomene, forteller Terje. Han hadde lest om kreftpasienter som hadde hatt gode resultater av avgiftning og bestemte seg for å prøve dette først.

(FOTO: Privat)

Kastet kortisonkremen. Terje ba Radiumhospitalet om betenkningstid på behandling. Samtidig kastet han tubene med kortisonkrem. – I sju år hadde jeg smurt immundempende salve på store deler av kroppen uten at jeg ble særlig bedre, fastslår Terje. Han kontaktet en dyktig biopat som også praktiserte ernæringsmedisin. – Han oppfordret meg til ikke å kutte ut den skolemedisinske behandlingen. Terje understreker at biopaten påpekte den risikoen han da ville ta, men han hadde bestemt seg for først å forsøke naturlige metoder.

Rensekur og helhetsterapi. Biopater ser sykdom i et helhetsperspektiv og bruker andre metoder for å analysere kroppens tilstand enn konvensjonelt, blant annet med mørkefeltmikroskopi av blod og irisdiagnostikk. Blodbildet tydet på tungmetallbelastning og at Terje hadde problemer med fordøyelsen, noe som resulterte i at tarmen dannet giftstoffer som belastet leveren. Tungmetallene fra miljøet og giftstoffene fra tarmen utgjorde trolig den største miljøbelastningen på leveren, fortalte biopaten. Derfor ble deler av giftstoffene skilt ut gjennom huden, noe som skjer hos enkelte. Dette førte igjen til atopisk eksem, som er betennelsesreaksjoner i huden. – Over lang tid førte dette til kreft, mente Terje.

Biopaten satte ham på vannfaste i 10 dager og loppefrø for å rense tarmen. Dermed ville den overbelastede leveren få en nødvendig pause.  – Leveren var som en kjøkkenvifte som ikke har vært renset på 20 år, forteller Terje. Etter fasten skulle leveren renses med lavproteindiett, og han fikk beskjed om kun å spise kokte grønnsaker i tre måneder, supplert med diverse kosttilskudd.

Utfordringen er å tilføre riktige næringsstoffer samtidig som man kvitter seg med giftstoffer, sier Terje. Næringsstoffene i kokte grønnsaker tas godt opp. Andre preparater som renser tungmetaller, var en del av prosedyren, i likhet med antioksidanter og homøopatiske midler for å drepe virus, sopp og bakterier. Allerede etter tre uker begynte ting å skje. Det tre største svulstene begynte å væske, og huden skallet av, et tegn på at de begynte å gå i oppløsning. – Dette var både ubehagelig og svært gledelig, forteller han.

Utsatte strålebehandling igjen. Etter seks uker var Terje til kontroll på sykehuset. Han var noe bedre og følte at kroppen hadde begynt å reparere seg selv. Derfor ville han utsette strålebehandlingen enda en stund, noe kreftlegene frarådet.  – De mente nok det beste, sier Terje, som likevel ønsket å fortsette sitt eget opplegg.

Kreftfri. Huden ble stadig bedre. Den hadde sluttet å klø for første gang på syv år, men de største svulstene var fremdeles vonde og var ikke blitt synlig mindre, selv om de hadde endret form og væsket mye. Fastlegen anbefalte derfor Terje bestråling av svulstene. Han mente at tilfriskningen kunne gå mye raskere hvis kreftcellene ble tatt knekken på og immunsystemet fikk mindre å jobbe med. Dessuten lå svulstene lagelig til for stråling. – Du løper ingen risiko, men muligheten for spredning til indre organer er tilstede hvis du ikke gjør det, tilføyde legene på Radiumhospitalet. Terje bestemte seg da for å takke ja til 15 runder med fotonstråling på de tre største svulstene. – Radiologene gjorde en fantastisk jobb, og svulstene skrumpet inn og forsvant på tre uker, forteller han, mye raskere enn forventet. Ytterligere stråling av de to siste svulstområdene en måned seinere ga samme resultat.

Etter strålerundene begynte noe annet gledelig å skje. Alle de andre hudfeltene på kroppen ble helbredet raskt. I løpet av januar/februar 2017 leget all huden seg fullstendig! Det var nesten ikke til å tro at frisk hud hver eneste dag tok tilbake mer av tapte områder.  En beinmargsprøve i mars, ni måneder etter kreftdiagnosen, var negativ – Ingen flere kreftceller i kroppen! I dag, vel to år etter diagnosen, er Terje fremdeles frisk. Bare noen få synlige arr er igjen etter en sykdom ingen før ham var helbredet for!

Hva var det som virket? Legene på Radiumhospitalet mener at strålingen gjorde utslaget. Terje var hele tiden åpen om den komplementære behandlingen, men legene hadde lite tiltro til den. De advarte mot å ta annet enn rene kosttilskudd. Likevel var de overrasket over den raske tilfriskningen. – De sa at jeg var et sjeldent lykkelig tilfelle, sier Terje. Ifølge legene skulle ikke strålingen påvirke resten av hudfeltene på føttene, ryggen, magen og venstre lår og legg, siden den bare var rettet mot svulstene på baken og låret. – Det faktum at resten av hudproblemene leget seg så fort, mener de skyldtes flaks, sier Terje.

– Jeg mener å ha påvirket de bakenforliggende årsakene, forteller Terje. Kuren jeg holdt på med i seks måneder, hvorav tre med grønnsakssuppa, renset ut tungmetaller og giftstoffer og fikk leverfunksjon og immunsystem tilbake på plass. Dette vises tydelig av prøvene jeg tok. Da strålinga drepte de belastende kreftcellene, ble immunapparatet i stand til å reparere resten. I følge sykehuset ville jeg slite med lymfekreft og hudproblemer kontinuerlig resten av livet. I dag er jeg 100 prosent frisk, har ikke hatt ett eneste symptom på vel to år og har mer energi enn på lenge. Jeg er nøktern i kosten og prøver å unngå sukker, hvete, meieriprodukter og rødt kjøtt og er forsiktig med alkohol og kaffe, trener jevnlig og jobber mindre. På papiret er jeg pensjonist, men elsker fortsatt jobben.

Etterlyser større åpenhet. Stadig flere mennesker får kreft, og hver tredje nordmann antas å få kreft i løpet sin levetid. – Imidlertid går dødeligheten ned, og tradisjonell kreftbehandling viser også bedre resultater, hvilket er veldig bra, mener Terje.

Likevel mener han det bør være større åpenhet om mulighetene for å kombinere ulike behandlinger. – I Norge har vi en konservativ holdning til naturmedisin og nye forståelsesmodeller. Det er et ganske rigid regime, noe som er forståelig fordi det kan stå om livet. Det finnes imidlertid mange dyktige terapeuter med grundig utdanning og dyp innsikt, men de slipper ikke til når det gjelder kroniske sykdommer. Større åpenhet fra begge hold burde være i alles interesse, mener Terje, ikke minst pasientenes! Skolemedisinen har også sine mangler, og legene vet ikke alt om hvordan stress, emosjonelle traumer, kosthold, miljøgifter og mikroorganismer påvirker oss. Leger som ikke forstår sammenhengen, forklarer i mange tilfeller sykdom med ”genetisk predisposisjon” eller uflaks.

Ikke tid til å forske på de som blir friske. Da Terje ble lagt inn på sykehuset, skrev han under på at han var villig til å stille seg til rådighet for forskning. Han sa til legen at han regnet med å få høre fra forskningsavdelingen siden han ikke hadde noen kreftceller igjen. – Jeg ble sjokkert over svaret, forteller Terje: «de hadde så mye gjøre at de hadde mer enn nok med å forske på de som blir syke og hadde ikke tid til å forske på de som ble friske.»

Terje påpeker at kreft bare er et symptom på noe som ligger bak. Man dreper budbringeren og hører ikke på beskjeden fordi konvensjonell medisin mener at kreft oppstår ved tilfeldig mutasjoner og at celler begynner å dele seg ukontrollert. – Men har ikke alt en bakenforliggende årsak? spør Terje. Forskning viser at vi akkumulerer giftstoffer i kroppen gjennom hele livet. At dette er årsak til mange kroniske sykdommer, er et faktum. Avgiftning som behandling virker derfor logisk. I ettertid har jeg tenkt at avgiftning ikke bør kombineres med cellegifter, som belaster leveren. Derfor må man vite hva man gjør og i hvilken rekkefølge men gjør det, avslutter Terje.

Terje avslutter med å si at han er takknemlig for hjelpen han fikk fra Radiumhospitalet. – Legene der er svært dyktige. Selv om vi var uenige om mitt avgiftningsopplegg, opplevde jeg at de var genuint opptatt av å gjøre det beste for meg. De respekterte min beslutning om stadig å utsette deres tilbud om behandling. Den største takken går likevel til terapeuten som forsto hva som var gått galt i kroppen min og hadde innsikt i hvordan det kunne rettes på. Uten den hjelpen hadde jeg fremdeles vært kreftpasient og ville ha måttet ta imot en svært kostbar behandling livet ut. Så jeg sier som Ole Brum: ”Ja takk, begge deler!

For mer informasjon og muligheter for å se hele filmen gå inn på: https://frifrakreft.no

Terje Toftenes er videoprodusent og jobber i egen mediebedrift. Til tross for en ugunstig livsstil var Terje opptatt av helse og jobbet med filmprosjekter om temaet. Les mer på newparadigm.no

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.