Er det trygt å bruke tampong og hva vet du om hva bindet du bruker inneholder? Det vet ikke myndighetene heller. Og kanskje vil du helst slippe å forholde deg til virkeligheten?

I følge mensforskeren, Louise Klintner, finnes det ingen standard på hva menstruasjonsbeskyttelse kan inneholde og i hvilke mengder.  Er du menstruerende kvinne og leser dette, skal du vite at en ukes tid hver måned bruker du produkter som kan inneholde kreftfremkallende stoffer som styren, kloroform og dioksiner.

«Womans Voices for the Earth», en 20 år gammel ideell organisasjon i USA, har funnet 20 ulike stoffer i bind, tamponger og truseinnlegg som alle kan ha helsefarlige effekter i gitte mengder.

De største aktørene på det norske markedet, Procter & Gamble (Always), SCA (Libresse) og Johnson & Johnson (O.B.) nevner ingenting om de helsefarlige stoffene hverken i pakningsinnlegg eller på nettsiden.  De ønsker rett og slett ikke å oppgi nøyaktige stoffer eller ingredienser i produktene sine.

Internasjonal mensdag

Den internasjonale mensdagen, også kalt «Menshygienedagen», er blitt markert den 28. mai siden 2014. Dagen ble initiert av den tyske frivillige organisasjonen, «Wash United», og hensikten med markeringen er å spre kunnskap om kvinners menstruasjon samt å fokusere på å skape bevissthet om hygieneartikler hos menstruerende kvinner i tillegg til å bryte tabuer og knuse myter rundt menstruasjon. 

Milliardindustri

Tamponger, sanitetsbind, truseinnlegg og den såkalte «menskoppen» er milliardindustri i både dollar og euro.  Kvinner over hele verden bruker en anselig sum på hygieneartikler gjennom den menstruelle fasen i livet. Når klimakteriet inntreffer, brukes truseinnlegg hyppig før kvinnen går over i «inkontinent-alderen».  Fra 12 årsalder og til livets slutt, bruker altså kvinner produkter som ikke er produsert i «regulerte former».

– Selskapene hevder at de gjør nøyaktige tester, men siden produksjonen ikke er standardisert, vet vi ingenting om testene. Og hvis det ikke er noen krav, er det vanskelig for forbrukerne å vite hva som er et godt produkt, sier Louise Klintner, doktorgradsstudent i bedriftsøkonomi ved Lunds Universitet til Dagens Nyheter.

Alexandra Scranton, talskvinne i «Womans Voices for the Earth er i likhet med mensforsker Louise Klintner lite imponert over produsentenes forsikringer om at produktene deres er trygge.  Da organisasjonen testet «Always bind», oppdaget de at fabrikanten fusket stygt i rapporteringen.

Ingen grenseverdier

Det finnes ingen øvre grenseverdier for hva som er tillatt brukt av ulike kjemikalier i hygieneartikler for kvinner.

Da Svensk Kjemikalieagentur gjennomførte tilsyn i 2018, trodde de at det ikke var grunn til å bekymre seg for farlige kjemikalier i hygieneartikler, men det viste seg raskt at enkelte produkter inneholdt helsefarlige stoffer med for høye verdier.  Dessuten er det dessverre fritt fram for å si at produktet er økologisk, mens det er i realiteten kun er en liten del av bomullen som er det. Forbrukerne lar seg lure.

Alexandra Scranton sier også at det ikke finnes publiserte data som har vurdert de mulig skadelige effektene av kjemikaliene fra vaginal eller vulva-eksponering. Hvor grensen går for hvor mye som er skadelig, vites ikke.  Eventuell forskning som er gjort, er aldri blitt publisert. Da har man et problem!

Vil kvalitetssikre

Forsker, Louise Klintner, jobber nå sammen med det svenske instituttet for standarder, SIS, for å utvikle standarder for hygieneartikler. Hun håper å få til et samarbeide med den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO, selv om interessen i utgangspunktet virker laber. At det ikke finnes noen standardisering for hygieneartikler, betyr ganske enkelt at kvinnene ikke vet hva de inneholder, hvordan de påvirker kroppen eller miljøet.

Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet og Forbrukerrådet her hjemme ønsker ikke å uttale seg, men bekrefter at de ikke har sikker kunnskap om stoffer i bind og tamponger.

Hanne Gustavsen, rådgiver i Framtiden i våre hender, mener at produsentenes hemmelighold gjør det vanskelig for forbrukerorganisasjoner å legge press på dem.

– Vi mener at forbrukere har rett til å vite hvilke stoffer som finnes i produktene vi bruker, og helst hadde vi sett at det var innholdsfortegnelse på alle forbrukerprodukter, sier hun til KK.

Risiko for underlivsplager

Louise Klintner påpeker at det ikke finnes studier på langsiktig bruk av mensbeskyttelse eller eventuell sammenheng mellom disse og underlivsplager som soppinfeksjoner og tampongsyke.

– Du kan få sopp av flere grunner, men fødselsleger og gynekologer jeg har snakket med, samt en tidligere produktutvikler, sier at det er en klar sammenheng mellom underlivsplager og hygieneartikler.  Frigjøring av fiber fra tamponger kan oppstå dersom tampongen er for tørr. Det kan gi små sår på slimhinnene og gjør kvinnen utsatt for infeksjoner i underlivet, sier Klintner.

Det er heldigvis sjelden at det oppstår tilfeller av «tampongsyken» eller giftig sjokksyndrom (TSS) som det også kalles, men utfallet kan være dødelig.

– Det står på tampongeskene at man skal være nøye og bruke riktig tampong til mengde blødning, men produsentene sier ikke noe ikke konsekvensene om du ikke gjør det. Dessuten stoler kvinner mer eller mindre blindt på at ting som skal brukes i underlivet, er ufarlig, kontrollert og fri for farlige substanser. Det skal man altså ikke stole på, avslutter Louise Klintner.

TV-helse er interessert i å komme i kontakt med produsenter som har garantert rene og giftfrie produkter til underlivsbruk.

 

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.