Etter et besøk hos fastlegen i mars 2019 fikk Bengt Bakke (f. 1962) fra Bergen beskjed om at han hadde kreft i bukspyttkjertelen. En kontroll på Haukeland universitetssykehus viste imidlertid at han var rammet av en langt sjeldnere type kreft som sitter gallegangen. – Til min store forbauselse fikk hadde jeg en sjelden type kreft som bare rammer 200 personer i Norge årlig, forteller Bengt.

Diagnosen gallegangskreft ble stilt bare to uker etter den første diagnosen. Da var han blitt undersøkt i gallegangen og samtidig fått satt inn et lite rør, en såkalt stent, for å lede galleflyten inn i tynntarmen. Han startet umiddelbart å tråle nettet for om mulig å finne virksomme støttebehandlinger og konsulterte også Helsemagasinets ansvarlige redaktør for råd.

Symptomer

(foto: privat)

Omtrent en måned tidligere hadde Bengt merket en økende kløe i huden på baken og låra. Senere fikk han vite på sykehuset at disse symptomene var tegn på at gallegangen var tilstoppet, noe som gjorde at gallen fløt inn i omkringliggende vev i stedet for å tømmes i tynntarmen. Et par uker senere oppdaget han at urinen var lys brun som te, og at avføringen var lys. Samtidig ble almenntilstanden stadig dårligere.

– Da skjønte jeg at dette var alvorlig og fikk datteren min til å kjøre meg til legen, forteller Bengt. Hun kommenterte at han var «gul på øynene”. Dette var tegn på gulsott, et symptom på at gallefargestoffer hoper seg opp i blod og vev. Det var blitt april og omtrent tre uker etter de første symptomene med kløe startet. Bengt ble etter lege konsultasjonen innlagt på Haukeland universitetssykehus.

Symptomene han fikk, var han godt kjent med, siden hans far også hadde hatt de samme. Faren døde av kreft i bukspyttkjertelen i 2007.

SE OGSÅ: Systemsvikt i dagens kreftbehandling?

Behandling og egne tiltak

Fra han fikk den første diagnosen, startet Bengt med store doser C-vitaminer (30 g per dag) og en kombinasjon av lave doser naltrekson og R-alfa-lipoensyre. Kaffeklyster tok han en gang hver dag i tillegg til å regelmessig innta cannabisolje.

Da Bengt ble overført til kreftavdelingen, diskuterte han støttebehandling med legene uten å få særlig gehør. Han hadde med artikler om vitamin C og bruk av ”supermedisinen” som ingen vil skrive ut: naltrekson. Overlegen tok imot informasjonen, men mente at han ”savnet dokumentasjon” på effekt.

– Grunnen til at jeg tok store doser vitamin C, er at det danner store mengder hydrogenperoksid inni cellene. Imidlertid blir dette reaktive molekylet nøytralisert i normale celler, men ikke i kreftceller. Kreftceller produserer nemlig lite av enzymet katalase, som normalt nedbryter hydrogenperoksid til oksygen og vann (H2O). Friske celler har nok katalase og skades derfor ikke av store doser vitamin C, tvert imot, forteller Bengt.

– Den amerikanske biologen og legen Bert Berkson driver en klinikk i New Mexico der han behandler kreft med å tilføre opiatantagonisten naltrekson og alfa-lipoensyre intravenøst. Jeg tok 300 mg R-alfa-lipoensyre morgen og kveld samt naltrekson, forteller han videre. I tillegg valgte han å gå på en streng ketogen diett fra han fikk diagnosen til det ble konstatert at han ikke hadde spredning. 23. mai 2019 ble han operert.

– Som kostholdsveileder har jeg levd på lavkarbo-/høyfettkosthold kosthold siden 2010, noe som kan ha utsatt diagnosen. Kostholdet har imidlertid ikke alt å si for om man får kreft, forteller Bengt, selv om et ketogent kosthold er vist å kunne dempe kreftveksten og jeg kanskje ikke fulgte kostholdet nøye nok.

Situasjonen i dag

(foto: privat)

Legene synes jeg har kommet meg fort, og jeg er nå i så god form at jeg har begynt å trene igjen.

– På egenhånd fant jeg fram til noen fordøyelsesenzymer som jeg tar til hvert måltid på grunn av operasjonen i bukspyttkjertelen, forteller Bengt. Dette er basert på Gonzalez-protokollen, som Helsemagasinet har skrevet en rekke artikler om. Han fulgte ikke hele protokollen, men fant ut at enzymene fungerte godt. Videre forteller Bengt: – Da jeg skulle begynne på cellegifttabletter et halvt år etter operasjonen og fortalte kreftoverlegen at jeg tok gramdoser av vitamin C, sa hun at ”det må du ikke gjøre fordi det kan svekke virkningen av cellegift” – Jeg var uenig. Dette har man drevet med i over 60 år med hell. ”Du kan få diaré av det”, sa hun. – Da jeg fortalte at jeg gikk på liposomal C, begynte hun imidlertid å notere! Jeg har også gitt masse informasjon om C-vitaminer og lave doser naltrekson til kreftlegene på Haukeland. De tok imot det!

– Jeg ville ikke brukt naturlige metoder alene hvis det forelå spredning og det var god erfaring for helbredelse med operasjon alene. Men komplementær behandling er nok årsaken til at jeg fikk en god utvikling. Jeg har kun tatt cellegifter i tablettform som forebyggende tiltak fram til desember 2019.

SE OGSÅ: Robert Thomas forskning gir oss livsstilsråd for kreftrammede

Alle prøvene viste at alt var som det skulle være, og immunforsvaret var på topp. Men 13. desember tok Bengt nye CT bilder der det ble oppdaget en mørk flekk. Legen mente at det kunne være arrvev. – Jeg tenkte ikke mer på det før jeg ble innkalt til sykehuset igjen i februar, forteller han.

En bekymret overlege hadde konferert med røntgenlegene og konkludert med at en kreftsvulst hadde kommet tilbake. Denne gangen var det ikke mulig å operere da den lå for nær hovedpulsåren.

Dette er svært alvorlig og meget dårlig prognose, sa legen bekymret.

– Jeg hører hva du sier, sa jeg. Da tilbyr dere cellegift og jeg gjør mine «alternative tiltak» sa jeg. Fra den dag gikk jeg igang igjen med mine tiltak som innebar et strengt ketogent kosthold, samt tilskudd som bygget opp mitt immunforsvar. Jeg kjøpte også boken til Øyvind Torp. Der fant jeg interessante opplysninger om såkalte «hemmere» polyfenoler som kan motvirke nydannelse av blodårer til kreftceller. Jeg tålte cellegiftbehandlingen svært godt. Har trent bootcamp 4 ganger i uken. Har faktisk aldri vært så bra form som jeg er nå.

16. mars tok jeg nye CT bilder. Da jeg uken etter fikk det positive svaret jeg hadde forventet meg, begynte de to legene som tok imot meg å notere flittig. CT bildene viste at det ikke var tegn til økning eller spredning. Altså var den helt i ro! Jeg hadde vunnet enda engang, avslutter Bengt Bakke.

 


Gallegangskreft er en svulst som oppstår i slimhinnen i gallegangen enten inni eller utenfor leveren. Diagnosen stilles ofte sent, og prognosen er derfor i mange tilfeller dårlig. Dersom diagnosen stilles tidlig og svulsten lar seg operere bort, er helbredelse mulig.


 

Om intervjuobjektet: Bengt Bakke er utdannet Kostholdsveileder TMS og NLP ”mesterveileder”. Han driver firmaet Optimalkost og tilbyr kostveiledning og personlig veiledning. I tillegg jobber Bengt med å lage musikk. Kontakt: post@optimalkost.no http://www.optimalkost.no


Kilder:

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.