Sollys er livsnødvendig for oss, men obs! Norge er blant landene i med høyest forekomst og dødelighet av føflekk-kreft. 85 prosent tilskrives overdreven soling.

Reiserebus på radioen, påskenøtter på «Krinken», kryssord, appelsiner, Kvikk-lunsj, bryggesleng, den første ute-pilsen og stekt lammelår er noe mange av oss forbinder med påsken. Det ultimate er dog at den gule kula på himmelen er på plass.!

For mange er påsken starten på solsesongen, noe som kan bli tøft for et vinterblekt ansikt.  Enda tøffere blir det om du sløyfer solkremen fordi du skal ha farge i kinnene og det brennkvikt!  Men, også øynene er utsatt for skader.

 

Øyeskader

For skarp påskesol over hvite vidder kan fort føre til snøblindhet om du ikke bruker solbriller.  Symptomene kommer imidlertid ikke før 6–12 timer og føles som om du har sand i øynene, tårene dine renner og det er vondt å se i lyset.   Snøblindhet kan også gi uklart syn og sterke smerter.  Bruk solbriller med en utforming som passer deg, og som skjermer mot UV fra alle kanter. Solbrillene skal ha et CE-merke som viser at de er testet og godkjent etter en standard som sikrer at de ikke slipper gjennom for mye UV-stråling.

Det er spesielt viktig at eldre bruker solbriller, fordi solstrålene kan forårsake både grå stær og netthinneforkalkninger.

 

Ta pauser!

Om du er på fjellet eller under Sydens sol, husk å ta pauser fra sola, ikke «stek deg»  midt på dagen og vær raus med solkrem.  Huden din glemmer ikke hvis den har vært solbrent.  Skjer det mange ganger, kan solskadene på sikt føre til at du havner i den kleine statistikken over hudkreft.

 

Dette påvirker strålingen

Den viktigste vær-faktoren som tilsier at du skal passe deg for “påskesola”, er solens plassering på himmelen og om du slikker sol i skiløypa eller ved sjøen.  Begge deler forsterker solen som treffer deg midt i «fleisen». For enkelte er et lite kvarter uten noen form for beskyttelse mer enn nok.   Husk også på at skyer kan reflektere solen!

 

Minimum faktor 15            

Skygge og klær beskytter best – solkrem er nødvendig når huden ikke er beskyttet på annen måte. I Norge er faktor 15 med UVA-beskyttelse nok for de fleste hvis du smører jevnt og rikelig, Er du i Syden, bør du høyne solfaktoren. Mange kvinner bruker sminke eller dagkrem med solfaktor i seg, men denne alene beskytter ikke godt nok mot sola, ifølge Ryel i Kreftforeningen.

Dagkrem og sminke med UV-beskyttelse smører man vanligvis ganske tynt på og gjerne bare om morgenen. Det gir ikke tilstrekkelig beskyttelse.

 

Solkrem er ferskvare

For å være på den sikre siden, bør du kjøpe ny solkrem til hver sesong.  Tuben som ha stått i skapet siden i fjor kan være harsk og dermed ubrukelig. En del kremer harskner relativt fort mens andre er mer holdbare. Sjekk holdbarhetsdato!

 

Solens positive effekter

Solen er nødvendig for at vi kan lagre vitamin D og har mange positive effekter vi ikke skal glemme oppi all skremselspropagandaen som fyller avisenes forsider i starten av påsken.   Viser du solvett, kan du glede seg over at solen;

    • Reduserer blodtrykket: Sollyset hjelper kroppen å produsere nitrogenmonoksid (NO) og karbonmonoksid (CO); to nerveledningsmolekyler som hjelper blodårene å utvide seg, og er gunstig for blodtrykket.
    • Reduserer blodets nivå av uheldig stoff: Resistin er et stoff som skilles ut av cellene, og som det er uheldig å ha for mye av. Høye nivåer er koblet blant annet til hjerte-/karsykdom, autoimmune sykdommer, kreft og astma, og til diabetes og overvekt. UV-stråler fra sola reduserer resistin-nivået. 
    • Reparerer celleskader: P 53 er et viktig gen som kan få i gang reparasjon av skader i arvestoffet når det aktiveres av sol eller solarier. Det kan også bremse celledelingen, slik at cellene får bedre tid til å reparere skader de har fått. 
    • Styrker immunforsvaret, demper smerte og gjør oss gladere!

 

GOD PÅSKE !

 

18

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.