– Vårt mål er at pasienter med diabetes type-1 skal få tilbake eller øke sin egen insulinproduksjon med hjelp av gammaaminosmørsyre (GABA ), sier Per-Ola Carlsson, professor i medisinsk cellebiologi på Akademiska sjukhuset i Uppsala. Ny studie er satt i gang og til våren vil det vise seg om de svenske forskerne har lyktes.

Personer med diabetes type 1 er i dag henvist til livslang behandling med insulinsprøyter eller pumpe, men nå skal svenske forskere undersøke om det er mulig å kurere sykdommen.  I november ble det satt i gang en ny pasientstudie ved Akademiska sjukhuset for å undersøke om gammaaminosmørsyre, GABA, en av de viktigste nevrotransmitterne i hjernen, kan gjenopprette insulinproduksjonen i mennesker.

Tidligere studier på gnagere og humane insulinproduserende celler, har vist at det er mulig å starte ny produksjon av insulinproduserende, såkalte betaceller i bukspyttkjertelen, med GABA som er en av de viktigste nevrotransmittene i hjernen og som også finnes i bukspyttkjertelen.

– GABA ser ut til å være i stand til å beskytte beta-celler mot immunangrep ved type 1 diabetes og stimulere eksisterende insulinproduserende celler til å dele seg. GABA synes også å ha egenskaper som kan omprogrammere andre celletyper i bukspyttkjertelen til å utvikle seg til beta-celler. Dersom dette fungerer på mennesker, vil det åpne helt nye muligheter for å behandle og til slutt kurere diabetes type 1, sier Per-Ola Carlsson som tidligere i år ledet en mindre delstudie med fokus på sikkerhet og dosering.

Fremtidsmedisin

I en pressemelding fra Akademiska Sjukhuset, forteller professor Carlsson om hovedstudien som startet i november i år der 36 pasienter i alderen 18-50 år skal behandles med GABA i seks måneder. Forutsetning for å delta i studien, var at deltagerne hadde hatt diabetes type 1 i mer enn fem år og dessuten hadde lav eller fraværende insulinproduksjon.

Per-Ola Carlsson er overlege professor i medisinsk cellebiologi ved avdeling for medisinsk cellebiologi og avdeling for diabetesbehandling ved Akademiska sjukhuset/Uppsala universitet.

–  Pasientene som får den nye medisinen skal følges opp i 9 måneder og vi vil underveis kontrollere deltagernes evne til å produsere sitt eget insulin. Ved diabetes type 1 blir de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen angrepet og ødelagt av kroppens immunsystem, noe som over tid fører til nærmest total insulinmangel.

– Vårt håp og selvsagte mål er at det vil vise seg at GABA gjør at deltagerne etter hvert får tilbake eller øker sin egenproduksjon av insulin, sier professoren. Det ville være en stor fordel fordi blodsukkeret hos diabetikere med type-1 er vanskelig å kontrollere med insulinbehandling. En diabetiker risikerer ikke bare akutte livstruende komplikasjoner på grunn av lavt blodsukker, men også langvarige komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer, nyresvikt og synshemming som følge av høyt blodsukker.

– Dersom GABA kan utrette det vi tror i forbindelse med diabetes type 1, vil det åpne helt nye muligheter for å behandle og til slutt kurere denne sykdommen, sier professor Per-Ola Carlsson i pressemeldingen.

Fakta om type-1 diabetes

300 barn får hvert år type 1 diabetes. 1 av 20 nordmenn har kjent diabetesdiagnose, totalt omkring 245 000 personer. Av disse er det beregnet at 28 000 har type 1 diabetes og 216 000 type 2 diabetes (Tall fra FHI i 2014)

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarsverk mot blant annet infeksjoner (immunforsvaret) ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Resultatet er at kroppen slutter å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, noe som fører til at blodsukkeret stiger. Diabetes type 1 kommer ofte helt uten forvarsel.

Symptomer på diabetes type 1

    • tørste
    • stadig behov for å tisse
    • vekttap
    • slapphet

 

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.