– om du vil bli kvitt angst!

Sinnet vårt blir overopphetet dersom vi bruker masse tid på å behandle og håndtere hver eneste ubehagelige følelse og tanke vi får. Psyken er i stor grad i stand til å ordne opp selv hvis vi bare tillater det. – Tradisjonelle terapiformer holder ofte angsten «i beste velgående» og gjør det bare vondt verre for pasientene, hevder den danske psykologen og metakognitiv terapeuten Pia Callesen.

Uro, tankespinn, hjertebank, søvnproblemer og psykisk smerte er blant symptomene på angst  –  lidelsen som er blitt en folkesykdom og som i årtier er forsøkt behandlet av psykologer og andre terapeuter gjennom samtaler og ulike typer bearbeiding.

I sin nye bok, «Grib livet – slip angsten» tar Pia Callesen oppgjør med gamle normer for behandling av angst og presenterer den dokumenterte behandlingsmetoden, metakognitiv terapi (MTK), som har revolusjonert behandlingen av angst og depresjon.  Hele 90 prosent blir friske av angst etter 6-12 behandlinger med metakognitiv terapi.  Til sammenligning;  Tradisjonell kognitiv atferdsterapi (KAT) vektlegger primært tankeinnholdet hos pasienten og er per i dag den best dokumenterte behandlingen ved depressive lidelser, men studier viser at kun halvparten blir friske av sin depresjon etter endt behandling. Etter 18 måneder har halvparten av de som ble friske, opplevd et tilbakefall.  Det er altså en signifikant forskjell mellom de to terapiene.

”Det avgjørende er mengden av oppmerksomhet vi gir våre tanker om problemer og livskriser. Man kan gruble seg til en depresjon.”

-Hvis vi lar ubehagelige fysiske fornemmelser, tanker og følelser være i fred i stedet for å grave i dem – selv om det er ubehagelig og vondt – vil sinnet gjenopprette balansen selv, hevder psykologen som selv har arbeidet som tradisjonell kognitiv atferdsterapeut i mange år. Hun er overbevist om at  Metacognitive Therapy, gir betydelig bedre behandlingsresultater enn andre psykoterapier mot angst og stress, men også OCD (tvangslidelse) og PTSD (post traumatisk stresslidelse.

For syv år siden ble Pia Callesen fenget av den britiske professoren Adrian Wells ved Manchester University som publiserte sin forskning og teorier om metakognitiv terapi allerede i 1994. Terapien går enkelt sagt ut på å øve seg på å jobbe mindre med sine tanker og følelser og ikke bore dem i fillebiter.  I stedet for at terapeuten jobber med innholdet i den deprimerte personens tanker, sikter metakognitiv terapi mot å redusere selve grubleprosessen.

 

-Metakognitiv terapi er et oppgjør med restene av den freudianske psykoanalyse, hvor man mener at man kan behandle en depresjon med samtaler om barndommens opplevelser. I metakognitiv terapi skal man tvert om  bore mindre i sine tanker og følelser.  Hensikten er ikke å bli likeglad eller følelsesløs, men man skal kunne la bekymringene være. Tanker og følelser er selvregulerende, sier Callesen og fortsetter;

– Mennesket har et fantastisk design. Det får et sår på huden, og det leger seg. Men, fortsetter du å klø og gni på såret, kan du holde liv i det.  Når det gjelder psykiske rifter og sår, kan du holde liv i dem også.  Det er bare å bekymre seg, spekulere og gruble i vei!

Trusselovervåking

Vonde følelser og negative tanker er normalt og noe som alle erfarer og opplever fra tid til annen. Grunnen til at følelsesmessig ubehag setter seg fast hos noen mens ikke andre, er ikke innholdet i følelsene eller tankene i seg selv, men hvordan man forholder seg til sine negative tanker og følelser over tid. Enkelte tankeprosesser og mestringsstrategier, som for eksempel bekymring, grubling og oppmerksomhet rettet mot trusler, kan forsterke og opprettholde vanskelige følelser.

– Men, hvis vi lærer å la tankeskrotet være og ikke bruke alt kruttet vårt på å nedkjempe et selvregulerende nervesystem, kan vi bli kvitt angstlidelser. Vi er vant med å gruble, vant med å kontrollere følelser, vant med å være på vakt for det minste symptom. Dette er «bare» vaner og (u)vaner, og kan bli borte om man ikke gir dem oppmerksomhet, sier psykologen og kommer med en sterk innrømmelse; – Det som jeg og generasjoner av psykologer har ansett som god behandling, viser seg å være en medvirkende faktor til å utvikle og vedlikeholde lidelsen vi behandler!

«Bortkastet lidelse»Ingen trenger å leve med en angstlidelse – ikke engang de som ser på seg som bekymrede typer. Den mest forklarende årsaken til angst og andre psykiske lidelser som depresjon, er hvor mye tid du bruker på å «pleie» dine tanker og følelser. Jo mer du vrir og vrenger på følelser og tanker, jo mer du spekulerer og rasjonaliserer, jo mer du holder øye med potensielle farer, jo mer du planlegger å planlegge, forberede eller unngå bestemte situasjoner eller mennesker, jo større blir risikoen for å utvikle angst. Det vil si at strategiene du bruker for å holde angsten borte, paradoksalt nok har motsatt effekt: strategiene skaper og opprettholder den!

Hvorvidt Pia Callesen har rett i at sinnet er selvregulerende, og at bekjempelse av angst og stress primært handler om noen dårlige vaner som bare må avlæres, er vanskelig å vite.  Hun vil neppe få stående applaus fra sine kollegaer. I motsatt fall er alt som helsemyndighetene har oppfattet i årevis som årsaken til psykisk lidelse, feil. Og at behandlingen som psykologer har gitt i årevis, er like feil.

En slik innrømmelse sitter nok langt inne, men engelske helsemyndigheter besluttet i 2015 å anbefale metakognitiv terapi mot generalisert angst (GAD) basert på internasjonale studier og metaundersøkelser som rent faktisk dokumenterer signifikant bedring med metakognitiv behandling sammenlignet med konvensjonelle behandlingsformer.   Forhåpentligvis et eksempel til etterfølgelse!

 

 

1 KOMMENTAR

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.