Kraftig økning i allergier: Stadig flere blir allergiske i en eller annen form. Ifølge Norges astma- og allergiforbund antas det at rundt fem prosent av befolkningen hadde allergi på 1970-tallet. Når det gjelder dagens forhold, viser en britisk studie fra 2009 at omtrent halvparten av alle barn har hatt en eller annen form for allergisk reaksjon. For den voksne delen av befolkningen er tallet 30 prosent. Bak studien står dr. Glenis Scadding, som er spesialist i allergi og underviser ved University College London.

I en norsk skoleklasse er i gjennomsnitt 6-10 elever plaget av astma, matallergi, høysnue eller eksem. Selv om det kan hevdes at tester for matvareallergi og/eller matoverfølsomhet ikke fantes den gang og at det var mye mindre fokus på disse bekymringene som helhet, er det helt klart en økning av dokumentert tilfeller av allergi og intoleranser i dag.

Så hva kan være noen av grunnene til at besteforeldre/oldeforeldre ikke hadde matallergi eller intoleranser?

Disse forholdene kan ha spilt en rolle…

1) De spiste ren mat i sesong

Mat kom fra gårder og små markeder på begynnelsen av 1900-tallet, og fordi konserveringsmidler ikke var mye brukt ennå, var maten fersk. På grunn av mangel på behandlet og bearbeidet mat, var kostholdet næringstett og maten tilførte folk den næringen de trengte uten å være behandlet med sprøytemidler.

2) De gikk ikke på dietter og utsatte ikke kroppen og stoffskiftet for store påkjenninger

Våre besteforeldre ble ikke offer for ulike dietter, reklame for usunn mat og drikke og kaloritelling. På grunn av dette hadde de en sunn metabolisme og spiste i henhold til kroppens behov. De spiste mat når maten var tilgjengelig.

3) De tilberedte maten hjemme fra grunnen av, med tradisjonelle tilberedelsesmetoder

Å kjøpe bearbeidet mat var ikke et alternativ, og spise ute var en sjelden luksus. Heldigvis for våre besteforeldre var disse vanene bra for helsen.

4) De spiste ikke genmodifisert mat, tilsetningsstoffer og stabilisatorer.

Maten var ennå ikke behandlet med tilsetningsstoffer, antibiotika og hormoner for å bevare holdbarhet, konsistens og utseende på bekostning av forbrukerens helse.

5) De spiste hele dyr som inkluderte mineralrik beinkraft og innmat.

Bein fra dyr ble lagret eller kjøpt for å lage kraft og supper, og innmat hadde en spesiell plass ved middagsbordet. Disse matvarene ble verdsatt for sine medisinske egenskaper, og ble aldri kastet.

6) De gikk ikke til legen når de følte seg syke eller tok reseptbelagte medisiner og antibiotika.

Da de fikk feber og var syke tok de det med ro til det gikk over. De spiste supper og fikk masse hvile. De håndterte kroppens naturlige helbredelsesprosesser mye bedre enn vi gjør i dag. Maten var medisin, enten de skjønte det eller ikke. Legebesøk ble spart til å håndtere skader ved uhell og livstruende sykdom. Vi vet nå at hyppig bruk av antibiotika de første leveår har sammenheng med mer allergi senere i barndommen.

7) De ble i større grad eksponert for et mangfold av bakterier gjennom arbeid med jord og natur i et naturlig miljø.

Kontakt med jord stimulerer immunsystemet og gir større motstandskraft. Miljøet de fleste lever i nå har etter hvert blitt mye mer sterilt. En viss eksponering for sykdomsframkallende mikroorganismer kan være godt for oss.

Prøv ut denne deilige og enkle kraftoppskriften – Hjemmelaget kraft.

8) Frisk luft og naturlig bevegelse

Våre besteforeldre kunne ikke velge å holde seg inne og spille på telefonen eller PC-spill. De brukte naturen som lekeplass. De var mye ute, fikk frisk luft og naturlig bevegelse.

9) Fødte ikke med keisersnitt

Barn født med keisersnitt går glipp av det første, naturlige møte med morens normale tarmflora gjennom fødselskanalen, noe som ser ut til å være viktig for naturlig immun-modning. Det er økt risiko for allergisk sykdom hos barn født ved keisersnitt, der manglende eksponering for normal tarmflora fra mor under fødselen kan ha betydning. Første gang mor og barn overlevde et keisersnitt i Norge var i 1890.

10) Mer kontakt med gårdsdyr

Barn var oftere oppvokst i tett kontakt med gårdsdyr hvor de kom i kontakt med et stort mangfold av bakterier og andre mikro-organismer i sitt naturlige oppvekstmiljø, noe som et urbant miljø har mindre av.

Hva har dette med matallergi og intoleranser å gjøre?

Ernæring påvirker hver celle i koppen vår. Helsen til våre celler er avhengig av hvilket kosthold vi har, næringsverdien i det og hvilken livsstil vi lever. Celler skaper vev, vev skaper organer, og vi består av et system av organer. Hvis din ernæring er utilstrekkelig, vil integriteten til hver celle, vev og organ i kroppen lide. Dermed kan du være mer følsom for visse matvarer.

Mennesker og bakterier lever i et nødvendig samliv, der det kan se ut som om god helse og fravær av sykdom henger sammen med et rikt mangfold av bakterietyper i kroppen.

De årlige samfunnsutgiftene i Norge for allergiske sykdommer er rundt 7 milliarder kroner. Kan vi redusere forekomsten av allergiske sykdommer med bare noen få prosent vil vi spare samfunnet for omkostninger i flere hundremillioners-klassen per år.

Den viktigste innsparingen er likevel i livet til alle enkeltmenneskene som kan slippe sykdom.

Hva tror du?

 


Kilder:

 

32 KOMMENTARER

    • Desverre så ser det ut som om de som ble født på begynnelsen av 1900 tallet levde/lever mye lenger enn de som er 60-70 i dag… Det er veldig mange som dør mellom 60 og 70 år gamle, mens foreldrene deres gjene ble 80-103 år feks… Jeg håper jo at trenden mellom de som er i den sistnevnte alderen snur, slik at de lever lengre, men jeg kjenner snart ingen som har begge foreldrene sine i live…
      Og jeg er 42…

      • Eh, nei. Gjennomsnittleg levealder har auka ganske voldsomt dei siste hundre åra. Dette er noko dei aller fleste veit, og viss du ikkje visste det så burde du kanskje sjekka før du uttaler deg om det…

        • Og hva med alle de som blir holdt levende med medisiner som ikke fantes før i tiden? Menneskenes livstil har blitt dårligere men kompenseres med moderne legevitenskapen. Svært mange over 80 har nattbordet fult av tabletter.

      • Det er en myte at det ikke var gamle folk før. Men en infeksjon kunne ta livet av deg lett før penicillin ble «oppfunnet». Dessuten døde mange i barselseng. Dette gjorde at gjennomsnittsalder ble lav. Men de som overlevde ble ofte gamle, også helt tilbake til vikingtiden. Generelt var nok folk sterkere, noe de måtte være, for livet kunne være hardt og strabasiøst. At det var lite allergier er det lett å vite mer om, bare å spørre beste- og oldeforeldre, noe jeg selv har gjort. Allergier VAR sjeldne på den tiden!

        • Det er en myte AT folk ble gamle før, Man hadde ikke beste og oldeforeldre å spørre. De døde som gode borgere når de nådde det som er pensjonsalder i dag. I den greske storhetstiden ble de omtrent 40. I middelalderen kunne man håpe å bli 50, og på 1900 tallet var man mer enn litt heldig om man nådde 75.

  1. De måtte nok både ut i fjøset og ut på havet hvis de var «litt» syke. De kunne ikke ligge hjemme og hvile seg og drikke suppe. Med mindre de var alvorlig syke. Doktor hadde de fleste ikke råd til.
    De konserverte mat med salt, sylting, fermentering og tørking. Eller kjølig oppbevring i potetkjellere ol.
    Mange hadde et ensidig kosthold.
    Hadde du en matintoleranse eller en allergi, ville du sannsynligvis dø ganske ung.

  2. Mange led vel i stillhet uten aning om hva som gjorde dem sjuke. Når jeg var igjennom utredning for å finne årsaken til mine plager pratet jeg med et eldre familiemedlen om dette og hun sa det at «cøliaki, crohns og irritabel tarm hørte vi aldri om før men det var no folk som hadde det sånn du beskriver og de ble bare sett på som «svak i magen» om de ikke holdt på maten, fikk akutt diaré støtt, kastet opp eller generelt fikk store magesmerter. man hørte gjerne om det når de vokste opp men om det fortsatte når de var voksen ville de jo ikke snakke om. Doktoren kunne aldri finne noen feil, nei de hadde jo ikke de instrumentene som de har idag så man kan jo ikke klandre dem»

    • Det stemmer at det var mye mindre allergi og matintoleranse før. Det er bl.a. alle tilsetningsstoffene i dagens mat som er noe av årsaken.

  3. Hva vet mann om folka sykdommer den gang, de var vel syke da som nå, men det ble ikke registrert, og allergi var vel et ukjent navn.

  4. Den aller viktigste årsaken til større motstandskraft er Ikke tatt med. Kontakten med dyr og jord, medførte mye mer av de «gode» bakterier og mikroorganismer. Disse beskytter mot de «dårligere.

  5. Vaksiner er en integral del i en større årsakssammenheng her. Det har aldri vært lurt å injisere nevrotoksiner som aluminium og kvikksølv (og tildels hele matproteiner) direkte inn i kjøtt og blod hos små barn, da disse kastet deres umodne kropper og immunforsvar inn i et inflammatorisk kaos. Det skal nok få lov til å bli nevnt, omenn et medisinsk tyranni forsøker bekjempe all mulig negativ omtale av vaksiner.

  6. Mine besteforeldre hadde både allergier og matintoleranser. De var født i 1902 og 1908. Mamma og morfar måtte ha spesialsåpe under krigen fordi de ikke tålte B-såpa. Mamma måtte ha sukker fordi hun ikke tålte sakkarin. Mormor fikk melkekvote under krigen fordi hun ikke tålte melkeerstatning.

    • Mjölkersättning – är inte mat och du har ingen aning vad det innehåll under kriget.
      Sackarin….. även det är artificiellt, alltså ingen mat.
      Hade dina föräldrar fått ren mat – så hade de inte haft några överkänsligheter är min tolkning av det hela 😉

    • hehehe.. B såpa..var vel noe kunstig greier. Sakkarin samt melkerstatning er også kunstig fremstilt. Hun høres ut som et normalt menneske som reagerer på skit.

  7. Dette er det faktisk gjort mye forskning på. Det er tilnærmet ingen matallergi eller matintoleranse i u- land. Dette kalles hygiene- teorien og viser at vår overdreven vasking, koking og sterilisering av omgivelsene våre gjør at immunsystemet vårt er lite stimulert og derfor overreagerer på « vanlige» og ufarlige allergener i feks mat og omgivelser. I befolkninger hvor parasitter, bakterier og skitne omgivelser er mer vanlig ser man minimalt med allergi ( som med andre ord egentlig kun er en feil- reaksjon av immunsystemet)

  8. Maten var ikke sprøyta med kjemikalier.
    Imunforsvaret til menneskene før i tida var opptatt med det, det er bygd for å gjøre.. bekjempe sykdom, innvollsorm og andre ulumskheter…miljøen var heller ikke sterilt som i dag så bakterier og viruser var godt representert …ingen spiste medisin og antibiotika.. som og forstyrrer imunforsvaret…… kunstgjødsel er og en faktor som forstyrrer mineralbalansen i planter og sikkert menneske..

  9. En miljømedisiner ved Uni München forklarte for noen dager siden økningen av allergier slik: bilkjøring forurenser lüften. Stikoksider og andre stoffer skader huden og lunger, så at flere skadelig stoffer kan trenger Inn i kroppen. Kroppen må derfor håndtere en hel suppe av skadelige stoffer og reagerer med allergi. Vi må se det helheltlig : miljøgifter finnes ikke kun i maten.

  10. De klaget ikke ofte heller, så visste ikke om eventuelt allergi, kanskje. De som feks døde av tæring , kan kanskje ha vært udiagnostiserte type kreft så kunnskapen på område var dårligere, men jeg er enig i at mye av det som står i artikkelen er jeg veldig enig i👍🏻😃

  11. Tidligere hadde man ikke Google, selvutnevnte ernæringseksperter med egen blogg, og selvopptatte influencere. Og man hadde ikke dagens moderne legevitenskapen som pushet piller på de eldre. Aldershjemmene lot folk dø når de var gamle og mett av dage.

  12. Jeg har arthritis, psoriasis, astma-allergi og overfølsomhet og fikk beskjed av legen at hvis jeg ikke kunne ta smerte/betennelsesdempende var det ikke noe å gjøre. Jeg har vært skeptisk til medisin siden jeg var i psykiatrien og da jeg rengjorde i biblioteket i Furesø kommune kom jeg over boken «Spis dig fra ledsmerter, gigt….» av danske Ellen Møller og begynte å teste ut, etter tre dager uten melk og melkeprodukter var gigta ute av høyre skulder og jeg kunne åpne den store glassdøren inn til jobb som om jeg ikke hadde hatt gikt.
    Pusteproblemene i forbindelse med min allergi ble også borte så da fortsatte jeg med den purinlave/ syredannende del av proteinet dietten og er veldig forsiktig med hva jeg spiser generellt.
    Og da jeg kom over at gluten og melk er de store triggerne i forbindelse med atopisk eksem begynte jeg å teste ut det i vår og kløen stoppet umiddelbart og gikta i mitt nedslitte kne roet seg enda mere og er nå nesten helt vekk.
    I takt med at vi har blitt rikere og rikere har overfloden blitt større og større og bare de to til tre siste tiår har kjøttmengden økt betraktelig inntil det nå begynner å gå andre veien hvor flere og flere blir flexitarer, vegetarer og veganere eller begynner med plantebasert kost og opplever å få bedre helse, jeg reagerer allergisk på nikkel som de proteinrike bønner og erter inneholder mye av, så jeg får mitt proteinbehov dekket med kylling, kalkun og lam, fisk med forsiktighet da det trigger eksemen.

  13. Lever man på sultegrensa og sliter med tyfus, dysenteri og kolera, virker vel de allergiene og matintoleransen vi sliter med i dag som bagateller. Spedbarnsdødeligheten var høy, og ikke er det dokumentert hva folk ble syke og døde av. Men vi har i alle fall ett vitnesbyrd som kan tyde på at matintolleranse ikke er noe nytt. Da svenskene herjet i Trøndelag i 1718, var det ca. 6000 soldater pakket sammen inne i Trondheim. De fleste av disse var bondegutter fra omlandet, mens bybefolkningen ofte var av utenlandsk (dansk-tysk) opphav. Premiereløytnant Johan W. Klüwer skrev siden en beretning om det som ofte kalles en beleiring. Bondesoldatene fikk servert noe kilden kaller «comissbrød», man kan ane at dette dreier seg om gjæret brød, bakt på hvete som ble sendt til byen sjøveien. Bondesoldatene var vant med byggmelsgrøt og flattbrød, og ville ikke ha brødet. Mange ble syke fordi de spiste salt sild og drakk store mengder av det forurensede drikkevannet.

  14. Min mann har kraftig livstruende astma og vi har pratet mye om dette. Han har sagt det ofte at det egentlig var mer humant i gamle dager da slike barn bare døde . Og det er noe i det. Stadig flere svakelige som før hadde dødd tidlig overlever og blir voksne. Se bare med fortidligfødte . Mange har mye plager senere.
    Og maten; det nevnes inter om hva fattigfolk spiste. Er vi blitt så fine at vi glemmer at en stor del av Europas befolkning ikke hadde hverken et variert kosthold eller et sunt kosthold fordi de var fattige . Det gikk i grøt og sild og potet stort sett. Billige raske karbohydrater .
    Og ja mange slet i det stille. De fløy ikke til legen støtt da det ikke var sykepenger ei heller trygd å få. De fikk heller ikke diagnoser fra småbarnsalderen på ditt og datt. Ingen var liksom hverken autister eller hadde ADHD – den gangen var de bare tilbake eller umulige …. levealderen har økt men det har sin pris.

  15. Tviler på at de hadde den luksusen at de kunne være allergisk for mat for 120 år siden, måtte vel spise det som var å spise.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.