I disse tider blir mye av arbeid og skole gjort gjennom videochatter. Et titalls ansikter ser på deg, det er feedback i høyttaler og ekko i lyd, skjermen fryser og det kan fort bli slitsomt når vi er «på» både i jobb og fritid. Men hvorfor kan det være mer slitsomt med videomøter enn fysiske møter? Hva kan du gjøre for å redusere «Zoom-tretthet»?

Helt siden virus-pandemien slo til er vi mer på videomøter enn noen gang før, og mange syntes dette kan være slitsomt. Men hva er det egentlig som sliter oss ut?

Førsteamanuensis ved Insead, Gianpiero Petriglieri, som forsker på bærekraftig læring og utvikling på arbeidsplassen og Marissa Shuffler, førsteamanuensis ved Celmson University som har studert velvære og effektivitet på arbeidsplassen sier dette til BBC Worklife:

«Å være med på en videosamtale krever mer fokus enn en ansikt-til-ansikt-prat, sier Petriglieri. Videosamtaler gjør at vi må jobbe hardere for å behandle ikke-verbale signaler som ansiktsuttrykk, tone og tonehøyde på stemmen og kroppsspråk bruker mye energi. Denne dissonansen, som får folk til å ha motstridende følelser, er utmattende. Du kan ikke slappe av i samtalen naturlig, sier han.»

Forsinkelser på telefon- eller konferansesystemer på 1,2 sekunder gjorde at folk oppfattet deltakere i videosamtaler som mindre vennlig eller fokusert

«Stillhet er en annen utfordring, legger han til. Stillhet skaper en naturlig rytme i en samtale i det virkelige liv. Men når det skjer i en videosamtale, blir du engstelig for teknologien. Det gjør også folk ukomfortable.»

SE OGSÅ: Velg å være positiv!

En studie fra 2014 av tyske akademikere viste at forsinkelser på telefon- eller konferansesystemer formet vårt syn på mennesker negativt. Til og med forsinkelser på 1,2 sekunder gjorde at folk oppfattet deltakere i videosamtaler som mindre vennlig eller fokusert.

Shuffler legger til en ekstra faktor i saken fra BBC worklife, som er at hvis vi fysisk er på kamera, er vi veldig bevisste på å bli overvåket.

«Når du er på en videokonferanse, vet du at alle ser på deg; du er på scenen, da kommer det sosiale presset og følelsen av at du trenger å prestere. Å måtte prestere er nervepirrende og mer stressende. Det er også veldig vanskelig for folk å ikke se på sitt eget ansikt hvis de kan se det på skjermen, eller ikke være bevisste hvordan de oppfører seg foran kameraet.»

Hvordan bidrar dagens forhold?

Selv om videosamtaler fører til ekstra stressbelastning, kan ikke «Zoom-trettheten» vår kun tilskrives det. Våre nåværende omstendigheter – enten det er karantene, jobbe hjemmefra, skole eller på andre måter, er også med inn i regnestykket.

Petriglieri mener at det faktum at vi føler oss tvunget til disse samtalene, kan være en medvirkende årsak. Han sier til BBC Worklife at:

«Videosamtalen er vår påminnelse om menneskene vi har mistet midlertidig. Ser vi en kollega blir man minnet på at man skulle vært på arbeidsplassen. Det jeg også finner er at alle typer mennesker er utslitte; det har ikke noe å si om man er introvert eller ekstrovert. Vi opplever alle den samme forstyrrelsen under pandemien.»

Så er det det faktum at aspekter av livene våre som pleide å være separate – arbeid, venner, familie – skjer nå i samme rom. Selvkompleksitetsteorien antyder at individer har flere aspekter – kontekstavhengige sosiale roller, relasjoner, aktiviteter og mål. Når disse aspektene reduseres, blir vi mer utsatt for negative følelser.»

Se for deg at hvis du går på en bar, og i samme bar snakker du med professorene dine, møter foreldrene dine eller treffer andre. Er ikke det rart? – Gianpiero Petriglieri

Petriglieri forsetter: «De fleste av våre sosiale roller skjer forskjellige steder, men nå har de falt sammen. Se for deg at hvis du går på en bar, og i samme bar snakker du med professorene dine, møter foreldrene dine eller treffer andre. Er ikke det rart?  Vi er innelukket i vårt eget rom, og vårt eneste rom for samhandling er en dataskjerm»

Shuffler legger også til: «Det er også en økt følelse av ‘jeg trenger å prestere på toppnivå i en situasjon’. Noen av oss har følelsen av å overprestere for å sikre jobbene våre.»

Men videosamtaler med venner, burde ikke det få meg til å slappe av?

Mange av oss har store gruppesamtaler for første gang, enten det er å lage mat og spise en virtuell middag eller en bursdagsfest for en venn. Men hvis samtalen er ment å være lett og hyggelig, hvorfor kan det føles slitsomt? En del av det, sier Shuffler til BBC Worklife, er om du blir med fordi du vil eller fordi du føler at du burde – som en virtuell «happy hour» med kolleger fra jobben for eksempel. Hvis du ser det som en forpliktelse, kan det virke i motsetning til å få en pause.

Store gruppesamtaler kan føles spesielt utfordrende, advarer Petriglieri:

«Folk liker å se på TV fordi du kan la tankene dine vandre – men en stor videosamtale er som om du ser på TV og TV ser på deg». Videosamtaler i store grupper kan også føles depersonaliserende fordi individfølelsen blir redusert.

SE OGSÅ: Når hindringer står i veien for målet

Så hvordan kan vi lindre «Zoom-tretthet»?

Begge ekspertene foreslår å begrense videosamtaler til de som er høyst nødvendige. Å slå på kameraet skal være valgfritt, og generelt bør det være større forståelse for at kamera ikke alltid trenger å være på under hvert møte.

Å ha skjermen bort fra blikket, i stedet for rett frem, kan også hjelpe konsentrasjonen, spesielt i gruppemøter, sier Petriglieri.

I noen tilfeller er det verdt å vurdere om videosamtaler virkelig er det mest effektive alternativet. Når det gjelder arbeidsplassen, foreslår Shuffler at delte filer med klare notater kan være et bedre alternativ som unngår overbelastning av informasjon. Hun sier:

«Bruk litt tid på å faktisk sjekke folks velvære. Det er en måte å koble oss med verden på og å opprettholde tillit til hverandre og redusere tretthet og bekymring»

Ved å ha pause mellom videomøter kan det også hjelpe deg med en oppfriskning – prøv å ta litt uttøying, ta en kopp te eller legg inn noen enkle øvelser eller trening, sier ekspertene til BBC Worklife.

«Grenser og overganger er viktig; vi må lage buffere som lar oss legge personligheten vår litt til side for deretter å gå inn igjen når vi beveger oss mellom jobb og private situasjoner. Og hvis dette ikke strekker til, gå «old-school». Skriv et brev til noen i stedet for å møte dem på Zoom» sier Petriligeri.

 


Kilde:

Produsent/web-redaktør i TV-Helse. Fullførte Bachelor of Arts i England. Har jobbet i olje- og gass-industrien med blant annet HMS og kursing. Produsert film og animasjoner for en rekke lokale, nasjonale og internasjonale selskaper som freelancer. Har diabetes type-1.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.