Et lite stikk i fingeren. 10 minutter senere har du svar på om du har hatt Koronaviruset og dannet antistoffer mot det. Dette kan være mulig innen tre uker dersom FHI og Noklus lykkes med å sjekke ut hvilke hurtigtester som finnes på markedet holder hva de lover.

Tekst: Berit Kvifte

Det er ingen «hjemmetest» det er snakk om. Det er kun kyndig personell som har lov til å gjøre hurtigtesten. Folkehelseinstituttet i samarbeid med Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser) vil kvalitetssikre mange hurtigtester i løpet av de neste tre ukene.

SE OGSÅ: Bedre koronatiltak i Thailand enn i Norge

– Kan testene avdekke om du er syk nå eller har hatt viruset med sterke eller svake symptomer?

– I teorien kan en hurtigtest plukke opp såkalte antistoffer i blodet, men dette skal nå testes opp mot eksisterende tester. I dag måler vi såkalt PCR, det vil si at testen plukker opp virusets DNA i nese og hals, mens de nye hurtigtestene har til oppgave å detektere om kroppen har reagert og laget antistoffer mot viruset. Altså en bekreftelse på at du har vært syk og smittet. Det tar litt fordi viruset må ha vært i kroppen en tid. Fordelen med hurtigtest er at man sannsynligvis vil se om du og jeg har gjennomgått Korona og forhåpentligvis har en immunitet. Dette kan ikke den nåværende PCR-testen gi et svar på. Testene har med andre ord styrker og svakheter, men sammen vil de utfylle hverandre, uttaler overlege Mette Christophersen Tollånes ved Noklus til TV-helse.

– Hvor kan man hurtigtestes når den tid kommer?

– De vil bli rettet inn mot legekontor, sykehjem og lignende der de har et minimum av laboratorievirksomhet. FHI jobber imidlertid med retningslinjer på hvordan de tenker deg at disse testene skal brukes. Personlig ser jeg for meg at det vil være naturlig å oppsøke fastlegen, men igjen; ny testing krever nye rutiner som det jobbes parallelt med, opplyser Tollånes.

Redd for feiltolkninger

FHI er noe tilbakeholdne med å gå optimistisk ut. Dette fordi at dersom du tar en hurtigtest for tidlig, det vil si før kroppen din har laget antistoffer, så vil du få du en negativ test selv om du er smittet og i aller høyeste grad smittsom. Man er redd for at testene skal bli brukt feil og tolket feil.

– Jeg tenker at koronaviruset må ha vært tilstede i kroppen 10-14 dager fra du ble smittet til at du kan se om kroppen har dannet antistoffer. Det vil si at tester du deg etter en uke og testen er positiv, er det fint, men er den negativ, så vet vi ikke. Det er det som er skummelt. Du kan risikere å ta testen i et så tidlig løp av sykdommen at du ikke har laget antistoffer mot viruset, men likevel være smittet og smitte andre.

– Måten vi tester på er å sammenligne pasientens PCR med hurtigtestene. Først tester vi på noen som har vært syke og blitt friske, noen som er innlagt på sykehus og noen som kommer for å teste seg og som ikke vet om de er syke eller ei. Deretter «tester vi testene». Vi gjør testene i ulike grupper for å få et inntrykk.

– Blir testresultatene med i statistikker?

– Nei, det er ikke snakk om noen rapportering. Det hadde selvsagt vært flott om FHI kunne få en oversikt over hvor mange som hadde gjennomgått viruset, men per i dag har vi ikke noen systemer for å håndtere de dataene.

– Har dere fått inn mange hurtigtester som skal evalueres?

– Vi har liste med 15 ulike aktører. I hus har vi foreløpig tre hurtigtester, mens resten er like rundt hjørnet. Vi satser på å gå i gang denne uken, sier Tollånes som håper de innen kort tid kan plukke ut en eller flere hurtigtester som holder kvalitativt mål. I utlandet finnes det rapporter om testkit som er fullstendig ubrukelige. Dessverre er det ikke noe organ som godkjenner slike tester i Norge. Så lenge de er CE-merket, kan de selges. Så det er ikke vi som gir klarsignal til noe som helst – dessverre.

– Dette er veldig nytt og vi må være helt sikre før vi gir klarsignal, avslutter overlege.

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.