Home SYKDOMMER HJERTESYKDOMMER Hjerteinnfarkt kan skyldes stort inntak av melk

Hjerteinnfarkt kan skyldes stort inntak av melk

0
Hjerteinnfarkt kan skyldes stort inntak av melk
(foto: AdobeStock)

Det er lansert mange teorier om hvorfor så mange etter at de har fylt 50 går i bakken med hjerteinfarkt. Jeg velger i denne omgang å forholde meg til det faktum at nordmenn ligger på tredjeplass hva gjelder melkedrikking og det er nettopp melken som kan være en av hjerte-kar-systemets store fiender, hevder Jan Oxholm Gordeladze, professor emeritus ved Seksjon for Biokjemi på UiO.

Kalsifisering – åreforkalkning

Jan Oxholm Gordeladze, professor emeritus ved Seksjon for Biokjemi på UiO

Det er ikke nødvendigvis mengde melk det kommer an på, men hvor mye du «heller rett ned». En liter melk på styrten er synonymt med å gi blodkarsystemet «kalsiumsjokk». Systemet får ikke tid nok på seg til å ta hånd om «dosen» på en forsvarlig måte i tillegg til at den skal hamle opp med for fet mat og for lite fysisk aktivitet. På den måten kan altså melk framstå som en av hovedårsakene til at det oppstår kalsifisering; åreforkalkning.

– Alle har og skal ha en viss mengde kalsium i blodet for at glatt og stripete muskulatur skal kunne trekke seg sammen og slappe av. Har vi ikke kalsium i blodet, er det ingenting som fungerer. Vi er rett og slett ikke i live. Så noe kalsium skal vi ha, men i forsvarlige mengder, sier professoren til TV-helse.

Gordeladze forklarer at kalsium har en fast rute rundt i vårt blodsystem og fraktes dit det hører hjemme, men i det øyeblikket vi får for mye kalsium i systemet, så vil det ramle av noen kalsium-klumper her og der under transporten. Det gjør at det dannes forkalkninger i bløtvev der vi absolutt ikke skal ha det. Det være seg i og rundt hjertemuskelen, i hjerteklaffene og det man tenker mest på: blodkar. Får vi kalsifisering av blodkar, blir de harde og stive og deretter betente. Kroppen svarer med å sende masse betennelseshemmende celler til «åstedet» som gjør at kalsifiseringen bare øker i hastighet og plutselig går de tett.

Et annet skrekkscenarie er at det kan falle av en liten kalkbit på transportrunden og som suser rundt i blodkarsystemet inntil den treffer et sted der det er for trangt. DA smeller det! Du har fått et hjerteinfarkt.

– Vi må heller ikke glemme hjertets pumpeeffekt som også er vesentlig når temaet er hjertehelse. For som blodårer kan skades, så kan hjerteklaffene rammes av kalsifisering. Gangen i dette scenariet er at kalsiumet skaper en betennelsesprosess som etterlater seg arrskrumpninger. Resultatet er dårlig effekt når det gjelder blodet som skal pumpes fra hjertekammer til hjertekammer og ut i blodårene-nettet. Det blir en fram-og-tilbake-effekt med blodstrøm. Blodet kommer ingen vei og sirkulasjonen blir veldig dårlig. Når du blir eldre, har du alltid litt forkalkning av hjerteklaffer, men du trenger ikke ha det før du blir 60-70 år hvis du gjør de riktige tingene. I motsatt fall blir du 7 av 8 som rammes av dette etter du har sett 70 lys på kaken, forklarer Gordeladze.

LES OGSÅ: 50 % av alle med hjerteinfarkt har lavt LDL kolesterol

Ikke målbart

Du kan sjekke blodtrykk, kolesterol, blodprosent og mye annet hos legen, men du kan ikke måle hvor mye kalsium du har i blodet eller hvor mye forkalkning du eventuelt må ha i vev. Med cintigrafi kan du riktignok se inn i karforsyningen, men dette er ikke en rutineundersøkelse eller noe du enkelt kan bestille gjennom fastlegen din. Du og jeg lever fullstendig uvitende om noe som er veldig viktig å vite noe om før det er i det seneste laget. Det er brutalt, men slik er det.

Det er dessverre mange negative tilstander i kroppen som ikke lar seg reversere ettersom vi blir eldre. Spesielt de vi ikke aner noe om før det virkelig smeller – slik som den viktige blodforsyningen til hjertet. Det er dog et vitamin som kan gjør noe nest etter kirurgen og det er K2.

Den livsnødvendig «Plumboen»

Det er når vi klatrer opp på den berømmelige middagshøyden at vi skaffer oss oversikt over hvordan vi har levd fram til da på godt og vondt. Mange bråvåkner og innser at man har en helse å ivareta! Veien til diverse dietter og helsekostbutikker er kort og ofte kan valgene være lite gjennomtenkte.

– Dersom du ønsker å gjøre noe for helsen din, må du starte i riktig ende. Det vil si med forsyningssystemet; hjerte-kar. Er noe tett her, blir det liten og til slutt ingen funksjon i resten også. Tette rør i huset vet vi kan gjøres rene med «Plumbo». Ditt rørsystem trenger K2 som er det nærmeste du kan komme en «legemlig Plumbo», hevder professoren som ar forsket på dette vitaminet i mange år.

LES OGSÅ: God livsstil kan forebygge hjertesykdom, men ikke la det bli altoppslukende

Koreanere drikker ikke melk, men spiser sardiner med både hale, hode og bein for å få tilstrekkelig mengde kalsium. Sardinene gir en såkalt «slow release» av kalsium og utgjør dermed ingen fare for hjertehelsen. Ved å gi kroppen kalsium i små porsjoner, får cellene tid til å håndtere det slik at det ikke blir deponert i blodårene. Kan du få til det, er det jo hyggelig, men for det moderne og travle mennesket, er K2 i kapselform en god nummer to. Vitaminet bistår ulike cellesystemer med å lage proteiner som frakter kalsium bort fra blodkar. Men ikke nok med det. Vitaminet lærer faktisk opp en god del celler til ikke å forkalke – altså de som er laget i kroppen til å drive med forkalkning. Hindres cellene hindres i å kalsifisere, tåler vi litt «kalsiumsjokk» av og til fordi man vet at disse cellene ikke lenger drar til seg den kalken som suser forbi.

– Vitaminet lærer altså celler i blodbanen å fjerne kalk og desto tidligere i livet du får i deg dette, desto smartere blir kroppen din. K2 tar også hånd om gammel moro samtidig som den hindrer nydannelse av kalk. Dette vitaminet kan trygt sies å kunne reparere og forebygge «smellen» de fleste av oss engster seg for, sier professor Jan Godeladze til TV-helse.

 

Previous article Hva kan leger egentlig om B12?
Next article Gry’s pepperkakefudge-kuler
Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here