Jodmangel hos gravide og ammende kvinner kan resultere i at vi får en generasjon med redusert intelligens og redusert utvikling både mentalt og fysisk. Funnene er så alarmerende, at vi må gå ut med fakta før studien er klar. Det sier professor Jon Øyvind Odland til avisen iTromsø.

Tekst: Berit Kvifte

Planlegger du å bli gravid, er gravid eller ammer, du sjekke jod-statusen din hos legen. Advarselen baserer seg på den andre MISA-studien som skal offentliggjøres først utpå høsten. Forskerne bak studien, som er et samarbeidsprosjekt mellom UiT og Folkehelseinstituttet, viser så graverende resultater, at norske kvinner må advares allerede nå.

Den første MISA-studien (2007 – 2009) viste at 80 prosent av mødrene i Nord-Norge hadde mild jodmangel, men i 2016 fikk helsemyndighetene en oppvekker etter at dataene i «Mor-og-barn-undersøkelsen» var evaluert. Undersøkelsen omfattet 804 gravide og 175 ammende mødre i alderen 18-44 år fra Oslo, og viste lave konsentrasjoner av jod hos 74% av de gravide og 55% av de som ammet.

LES OGSÅ: To av tre unge kvinner har kronisk jod-mangel

– Resultatene fra Mor barn-undersøkelsen i Norge viser at lav jodstatus kan få konsekvenser for barnets mentale utvikling. Dersom mor har dårlig jodstatus under graviditeten, kan hun få barn med dårligere lese- og skriveferdigheter, sa forsker Sigrun Henjum ved OsloMet, til TV2 tidligere i år. Nå viser altså en ny studie med yngre kvinner i Nord-Norge, at jodstatusen er kritisk dårlig og at norske kvinner umiddelbart må sjekke sin status og om de får i seg tilstrekkelige mengder.

Det glemte, men viktige sporstoffet

Frem til 1950-tallet var jodmangel svært utbredt i Norge, spesielt i innlandet der 80 prosent hadde alvorlig mangel på sporstoffet. Antall unge kvinner som utviklet struma og fødte mentalt tilbakestående barn, var høyt. Av den grunn besluttet myndighetene å tilsette jod og taremel i kraftfôret til melkekyr. Innholdet av jod i meieriproduktene medvirket ganske raskt til at struma ble vesentlig redusert, men det gjorde også fokuset på det lille sporelementet. Det til tross for at WHO siden krigen har anbefalt at jodstatusen i befolkningen skal overvåkes med jevne mellomrom. WHO anslår at to milliarder mennesker per i dag har jodmangel, og at denne mangelen er den største årsaken til hjerneskader.

– Over tid kan jodmangel føre til konsekvenser for befolkningen og samfunnet, hvis det viser seg at mangel kan påvirke barnas intelligens. Et poeng fra eller til i IQ-score som følge av jodmangel er ikke dramatisk på individnivå. Men det er mye hvis gjennomsnittet i hele befolkninger går ned, når jodmangel relativt enkelt kan forebygges, uttaler førsteamanuensis i medisinsk biologi ved UiT, Vivian Berg til iTromsø. Berg er en av forskerne bak den første MISA-studien, som ble publisert i 2017.

LES OGSÅ: CORONAVIRUS: Dette bør du ha i hus

Kilder til jod

Dersom du sørger for et variert kosthold med egg, meieriprodukter, samt minimum 2-3 middagsmåltider i uken med hvit fisk, er du et godt stykke på vei til å dekke jodbehovet ditt. Er tilgangen på fisk dårlig, du liker ikke fisk eller ikke orker tanken på eller ikke tåler melkeprodukter, må du ty til kosttilskudd.

Fakta om jod

Jod er et grunnstoff og ble oppdaget av franskmannen Bernard Courtois i 1811 og fikk navnet jod fra det greske ioeides, som betyr fiolett. Jod finnes ikke naturlig i ren form, men opptrer som jodsalter.

Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage thyroid-hormonene trijodtyronin (T3) og tyroxin (T4). Hormonene lages i skjoldbruskkjertelen og har til oppgave å regulere stoffskiftet vårt. For voksne kvinner kan jod også påvirke evnen til å bli gravid, mens det hos et foster er en viktig del av utviklingen av sentralnervesystemet og organutviklingen. Mors jodstatus før og under svangerskapet har derfor betydning for fosterutviklingen, men kan også påvirke barnets utvikling etter fødsel.

 

 

Så mye jod trenger du

Med en så viktig funksjon for barns mentale utvikling, kunne man blir fristet til å tro at vi trenger store mengder jod for å fungere, men slik er det ikke. Myndighetene anbefaler et dagsinntak på 150 mikrogram for barn over 10 år. Til sammenligning skal vi ha mer enn 100 av natrium, kalium, magnesium og fosfor – det vil si opp mot 1000 ganger så mye

  • 1 år: 70 µg (mikrogram)
  • 2-5 år: 90 µg
  • 6-9 år: 120 µg
  • Over 10 år: 150 µg
  • Gravide: 175 µg
  • Ammende: 200 µg

(Kilde: Helsedirektoratet)

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.