«Lei seg og deprimert», skrev legen til Sissel Haug (50) fra Mo i Rana i hennes journal i flere år. Det var fullstendig feil. Sissel hadde ubehandlet B12-mangel som ikke ble tatt på alvor. Nå har hun fått tilkjent erstatning gjennom Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

(foto: privat)

Sissels sykehistorie går tilbake til 1992 da hun fikk påvist Sjøgrens syndrom, men hun greide å stå i jobb til tross for et komplekst symptombilde.

– I 2006 sa kropp og hode stopp. Jeg gjennomgikk et samlivsbrudd og ble alene med to gutter. Samme året døde min mor og året etter min far. Jeg knakk sammen og ble langtidssykemeldt, forteller Sissel. I journalen min skrev legen «utbrenthet og depresjon». Det var nok noe i det, men jeg hadde så mange andre og flere symptomer som burde vært utredet og som kunne ha har gjort at livet mitt hadde utviklet seg helt annerledes. En blodprøve hadde vært nok, forteller Sissel videre, som den gang hadde et unormalt søvnbehov.

Måtte prioritere det aller mest nødvendige

Livet hennes bestod i å stå opp om morgenen, lage frokost og få guttene på skolen. Så hjem å sove til skoleslutt da middag skulle lages, lekselesing og fritidsaktiviteter gjøres. Da gutta la seg for kvelden, gjorde Sissel det samme. Energien ble porsjonert ut til det aller mest nødvendige, å sørge for at guttene hadde det bra. Sånn gikk dagene i de neste to årene. Sissel var slapp, hadde håravfall, var overtrøtt, hyppig diarè , hukommelsestap, konsentrasjonsvansker og en rekke andre symptomer som pekte i retning av B12 mangel.

Blodprøver viste at Sissel lå i nedre del av referanseområdet, noe som kan tyde på en moderat B12 mangel, men legen tok ingen notis av prøvesvarene. Han hang alt på «depresjonsknaggen».

Legen burde reagert

– I 2008 begynte jeg å jobbe som renholder i Rana kommune. Det var galskap! Jeg var ikke frisk nok til å jobbe, men jeg måtte ha penger til å forsørge guttene mine. Det gikk på et vis fram til 2013 da det ble ny langtidssykemelding. – Jeg var helt på felgen. Trøttere enn noen gang, «hjernetåke» og med enda mer «sintere og klassiske B12 mangelsymptomer».

Legen min burde ha reagert. Allerede i 2001 ga en blodprøve utslag på lave B12-verdier. Dessuten, når man har Sjøgrens syndrom, tar kroppen B12 dårlig opp, forteller Sissel.

– Legen greide ikke å sette alle symptomene mine i sammenheng med B12 mangel. Det enkleste var å kalle det depresjon siden jeg hadde hatt tøffe utfordringer i mitt privatliv på kort tid. Selv opplevde jeg ikke å være deprimert, men snarere langvarig lei meg. Jeg sørget over tap av foreldrene mine og samtidig var det tøft å bli alene med to gutter.

NPE skriver;

«Begrunnelse for vår vurdering: Det framgår av opplysningene i saken at du er blitt fulgt opp over flere år og at det er tatt flere blodprøver for å måle B12-nivået i blodet ditt i tidsrommet 2001 – 2015. Fram til 2013 var verdiene innenfor normalområdet. Undersøkelser i 2014 – 2015 var verdiene lavere enn normalt. Prøver viste at det var et større fall i B12 verdien i blodet ditt i perioden 2009 – 2013. Vi mener dette burde vært fulgt opp med nærmere kontroller og undersøkelser høsten 2013. Det ble ikke gjort. Vi mener det ikke var i tråd med god medisinsk praksis at nærmere utredning av mulig B12 -mangel ikke ble utført den høsten».

Fikk medisin uten virkestoff

(foto: privat)

Legen til Sissel kunne like gjerne ha injisert saltvann da han omsider tok tak i de lave B12 verdiene hennes i 2014.

– Fastlegen forklarte at jeg hadde mangel på vitamin D og B12 og at jeg nå måtte ta en sprøyte annenhver måned for å rette opp i mangelen. Jeg gjorde som han sa, fikk regelmessig sprøyter på legekontoret, men uten at det ga effekt. Jeg ble sykere og sykere og måtte jeg si opp jobben min, forteller Ranakvinnen til TV-helse.no

Det var ikke så rart at Sissel ikke ble bedre av injeksjonen. Legen brukte nemlig et preparat som inneholdt «alt annet» enn B12!   Ampullene hadde legen kjøpt på utenlandsreiser.

Ble bare dårligere

– Jeg ble dårligere og dårligere. Det viste seg at ampullene inneholdt de fleste typer vitamin B, men ikke B12!   Hvorfor valgte legen å behandle meg med noe han kjøpte på ferier og ikke tradisjonelle B12-injeksjoner?   Og hvorfor sjekket han ikke om «kuren hans» virket? spør Sissel. – Jeg ble jo dårligere og dårligere.

NPE skriver:

«Fra 2015–2016 fikk du injeksjoner med vitamin B-kompleks. Denne medisinen inneholder imidlertid ikke B12. Fra februar 2016 er det dokumentert at du fikk behandling med vitamin B – tabletten Triobe. Triobe inneholder B12, men ikke tilstrekkelig til å rette opp en B12 mangel-tilstand. Du ble heller ikke fulgt opp med kontroller og blodprøver for å undersøke om behandlingen hadde ønskelig effekt.

Med korrekt oppfølging, ville B12 mangel, etter vår vurdering, sannsynlig ha blitt påvist i november/desember 2013. Mangeltilstanden ble korrekt påvist først i mars 2018. Det ble da startet riktig behandling med B12 injeksjoner. Vi er kommet fram til at det har vært svikt i behandlingen».

Ny lege

I slutten av 2017 fikk Sissel nok og satte i gang prosess med å få en ny fastlege. Denne kom på plass i mars 2018 og tok umiddelbart tak i Sissels symptomer, tok utvidede blodprøver og hørte ikke minst på hva Sissel selv fortalte om hvordan hun hadde det.

– Jeg lanserte en idè om at jeg kanskje hadde for lavt stoffskifte, men det ble raskt avklart var feil. Jeg hadde en betydelig og ubehandlet B12 mangel og det hadde jeg hatt i nærmere 20 år viser epikriser som ble samlet sammen, lest og vurdert. – Kan tro jeg ble glad! Endelig var det noen som symptomene mine på alvor. Og ikke minst gjorde det som trengtes å gjøre!

Endelig riktig behandling

(foto: privat)

Sissel fikk fra mars 2018 hyppige B12 injeksjoner og følte seg raskt bedre. I tillegg tok hun kontakt med B12 foreningen som har bred kompetanse om mangelsykdommen.

Endelig ble alle puslebitene samlet. Sissel leste alt hun kom over av litteratur på området og etter hvert gikk det opp for henne at legen hadde neglisjert alle hennes symptomer, at livet kunne vært så fullstendig annerledes om hun hadde fått riktig medisin for mange år siden. Konsekvensen av manglende behandling var ikke bare selve sykdommen og alle de vonde symptomene, men det hadde også en økonomisk side. Hun måtte langtidssykemeldes i lange perioder og til slutt kunne hun ikke være i jobb. Økonomien var tynnslitt, det var så vidt det gikk rundt.

Tilsynssak

Jeg rådførte meg med flere personer før jeg meldte legen til Pasientombudet som tok saken videre til Fylkesmannen og som opprettet sak og sendte den til Helsetilsynet.

– Jeg ble også anbefalt å søke Norsk Pasientskadeerstatning for de tap – også økonomisk – jeg har lidd gjennom mange år. Søknaden ble sendt i mai i 2018 og for noen uker siden fikk jeg svar om at jeg får erstatning fra 2013 og fram til i dag. Penger kan ikke gi meg de tapte årene tilbake, men det er en seier å bli trodd, sier Sissel, som i dag har det ganske greit.

Bedring tar tid

Siden kroppen har hatt B12 mangel i så mange år, kan det ta opp til 3 år før en merker bedring av symptomer eller at disse forsvinner. – Men, bevares; jeg er jo blitt bedre enn hva jeg var for noen år tilbake da dagene forsvant i en slags døs. Jeg var fortvilet og redd for hva som egentlig feilte meg og med dette utviklet jeg en form for generell angst.

Uttalelse fra spesialist:

«Hos denne pasienten har B12 ligget i nedre referanseområde siden høsten 2006 . Det er en klar samlende tendens i registrerte prøver fra 2001. Mest sannsynlig har pasienten hatt B12 mangel i mange år».

Utbredt B12-mangel

– Det er på høy tid at norske leger leser seg opp på B12 mangel som er langt mer utbredt enn hva man tror. Symptombildet kan minne om stoffskifteproblemer, depresjon og utbrenthet. Derfor er det kjempeviktig at B12 verdien er med på legens «sjekkliste» om en pasient kommer med diffuse, sammensatte og uforståelige symptomer som i forbifarten er lett å legge i feil diagnose-skuff. Mitt råd til alle som kjenner seg i min historie er: ikke gi deg, bytt lege og søk informasjon hos B12 foreningen som har samlet alt som finnes av informasjon og dokumentasjon om denne mangelsykdommen, avslutter Sissel Haug.

 

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.