Men hjerte- og karsykdom er fremdeles den hyppigste dødsårsak totalt i verden.

To rapporter fra en nylig publisert studie i the Lancet bekrefter dette. Rapportene gir unik informasjon om dødsårsak fordelt på ulike land.

Hjerte- og karsykdom er fortsatt den ledende årsaken til dødelighet blant middelaldrende voksne globalt, og utgjør 40% av alle dødsfall, men dette er ikke lenger tilfelle i høyinntektsland, der kreft nå fører til dobbelt så mange dødsfall som hjerte- og karsykdom, ifølge en ny rapport fra PURE-studien (Prospective Urban and Rural Epidemiologic Study)

PURE-studien er den eneste store, prospektive internasjonale kohortstudien som inneholder betydelige data fra et stort antall lav- (LIL), middel- (MIL) og høyinntekstland (HIL) og benytter standardiserte og parallelle metoder for prøvetaking, måling og oppfølging.

Forfattere antyder at høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer relatert til lavinntektsland hovedsakelig kan skyldes lavere kvalitet i helsevesenet, gitt at rapporten fant at første sykehusinnleggelse og bruk av hjertemedisiner var begge betydelig lavere i LIL og MIL, sammenlignet med i HIL.

LES OGSÅ: Frøoljer kan føre til kreft!

Vanlige sykdommer i endring

«Verden er vitne til en ny epidemiologisk overgang mellom de forskjellige kategoriene av ikke-smittsomme sykdommer, med hjerte- og karsykdom ikke lenger som den ledende dødsårsaken i høyinntektsland,» sier Dr. Gilles Dagenais, professor i emeritus ved Laval University, Quebec, Canada og hovedforfatter av den første studien.

«Studien vår fant at kreft var den nest vanligste dødsårsaken globalt i 2017, og utgjorde 26% av alle dødsfall. Men ettersom hyppigheten av hjerte- og karsykdom fortsetter å falle, kan kreft sannsynligvis bli den ledende dødsårsaken over hele verden, i løpet av bare noen få tiår.»

Totalt sett utgjorde justerbare risikofaktorer, inkludert metabolske, atferdsmessige, sosioøkonomiske og psykososiale faktorer og miljø, 70% av alle tilfeller av hjerte- og karsykdommer globalt.

Metabolske risikofaktorer var den største medvirkende risikofaktoren globalt (41,2%), med hypertensjon (22,3%) som den ledende faktoren i denne gruppen.

Imidlertid varierte den relative betydningen av risikofaktorer for tilfeller av hjerte- og karsykdommer og død mye mellom land i forskjellige stadier av økonomisk utvikling.

I tråd med funnene fra den første rapporten, har metabolske risikofaktorer inkludert høyt kolesterol, fedme eller diabetes, spilt en større rolle i å forårsake hjerte- og karsykdommer i HIL, sammenlignet med i LIL.

«Vi har nådd et vendepunkt i utviklingen av forebygging av hjerte- og karsykdommer og styringsstrategier,» sa Annika Rosengren, professor i medisin fra Goteborg, Sverige. Sumathy Rangarajan, som koordinerte studien, sa: «Selv om noen risikofaktorer absolutt har store globale påvirkninger, som høyt blodtrykk, røyking og lav utdanning, varierer påvirkningen fra andre faktorer, som dårlig kosthold og luftforurensning, stort sett etter det økonomiske nivået til land. Det er en mulighet nå å tilpasse global helsepolitikk til forskjellige grupper av land basert på risikofaktorene som har størst innvirkning på dem. »

Dr. Philip Joseph, førsteamanuensis i medisin ved McMaster University og lederen av studien konkluderte: «Arbeidet med å takle hjerte- og karsykdommer gjennom å fokusere på et lite antall atferdsmessige risikofaktorer, som å redusere røyking, er viktig, men denne innsatsen bør utvides med bedre blodtrykkskontroll og bedre bruk av sekundærforebygging, med enkle og effektive medisiner til lave kostnader. »

Omtrent 70% av tilfellene av hjerte- og karsykdommer og dødsfall skyldes eksponering av risiko som kan endres.

SE OGSÅ: Kreftgåten er løst

Begrensninger i studien

Forfattere av begge studiene erkjente noen begrensninger. Til tross for at de var de eneste studiene som involverer så mange som 21 land i en kohortstudie, bør det utvises forsiktighet med å generalisere resultater til alle land. Spesielt inkluderer ikke PURE data fra Vest-Afrika, Nord-Afrika eller Australia; antall deltakere fra Midt-Østen er beskjedent; og data fra lav-inntektsland er hovedsakelig fra Sør-Asia med noen få afrikanske land.

«Inkludering av nesten 900 by- og bygdesamfunn fra flere land i forskjellige regioner i verden gir imidlertid et betydelig mangfold av risikofaktorer og variabler og gjør det sannsynlig at PURE-resultatene er mer anvendelige enn de fleste tidligere studier», sier dr. Tony Dans fra Manila, Filippinene.

Land analysert i disse to rapportene fra PURE-studien inkluderer: Argentina, Bangladesh, Brasil, Canada, Chile, Kina, Colombia, India, Iran, Malaysia, Pakistan, Palestina, Filippinene, Polen, Saudi-Arabia, Sør-Afrika, Sverige, Tanzania, Tyrkia, De forente arabiske emirater, Zimbabwe.

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.