Tekst: Kristine Oddvin Andersen

Kristine Oddvin Andersen

Våren er offisielt her, og vi kan allerede merke at den lyse årstiden er på vei. Det er ikke helt uten grunn at dette gleder de fleste av oss.

Vi mennesker har alltid orientert oss mot lyset. Sola, den livgivende kula på himmelen, har vært i vårt fokus fra tidenes morgen, og i flere kulturer har den blitt tilbedt som en gud. Sola, lyset og varmen den gir, er en avgjørende forutsetning for liv på jorda.

LES OGSÅ: Sollysets rolle i å redusere risikoen for brystkreft

Det livgivende lyset

Før vi mennesker kunne lyse opp hjemmene våre ved hjelp av elektrisk lys, har lyset vært mer skattet og mørket mer fryktet. Fra gamle tider av har lyset vært knyttet til gode krefter, liv og fruktbarhet, mens mørket har vært symbol for onde makter og død.

I dag har vi ikke samme forholdet til lyset, men det er ikke mindre viktig for oss. Å sitte mye innendørs, å dekke øynene ute i sola med mørke solbriller og huden med solfaktor 30, å stirre inn i skjermer med kunstig belysning til langt på kveld… Alt dette er moderne livsstilsendringer som kroppene våre ikke nødvendigvis ønsker velkommen.

Erling Braut Haaland (foto: wikipedia.org)

For den unge fremadstormende fotballspilleren Erling Braut Haaland er det viktig med best mulig restitusjon. Han har kjøpt spesialbriller for å forhindre at han blir for våken av lys fra mobiltelefonen på kveldstid og for å få bedre søvn. 

Hva kan vi gjøre?

Det er heldigvis en rekke tiltak vi kan gjøre for å ta hensyn til vår innebygde rytme og helse når det kommer til lyseksponering.

  • Prøv å få noen minutter dagslys hver dag, fortrinnsvis midt på dagen. Gå ut i lunsjen hvis du jobber innendørs. Ta en kjapp tur rundt kvartalet.
  • Ikke bruk solbriller hele tiden. Det første vi gjør når sola endelig kommer tilbake er ofte å ta på de dyre solbrillene våre, men med mindre du er på høyfjellet, på sjøen eller sola av andre årsaker er ekstra sterk, så beveg deg utendørs også uten solbriller, og ha dem heller i backup. Øynene dine oppfatter sollyset og sender viktige signaler til resten av kroppen.
  • Bruk en lyslampe. Lyslamper får du til en relativt rimelig penge, og kan være en nyttig investering å bruke på eksempelvis kontoret, hvis du ikke får kommet deg ut i dagslys, spesielt i mørketiden.
  • Installer blålysfilter på mobil, nettbrett og PC. Flere nye dingser har dette innebygget nå, men du må selv aktivere. Ellers finnes applikasjoner som f.eks. F:lux som er gratis. Filteret følger klokka, og gjør lyset fra skjermen mindre blått mot solnedgang.
  • Skaff deg et par blålysbriller dersom du ser mye tv på kvelden. Det finnes stadig flere typer, blant annet disse norskproduserte brillene.
  • Sørg for at soverommet ditt er helt mørkt på natten. Det er ting som tyder på at selv små mengder lyseksponering mens du sover er uheldig for helsa, og satt i forbindelse med blant annet visse krefttyper. Dropp nattlyset til barna!
  • Velg og reguler innendørsbeløysning med omhu. Du finner ulike typer lyspærer på markedet. LED-pærer, som riktignok anses som holdbare og miljøvennlige av mange, avgir mye blått lys. Reguler belysningen alt etter hvilken tid det er på døgnet. Du behøver ikke overkomplisere dette, men slukk de kraftigste blålyskildene mot ettermiddagen.

SE OGSÅ: Solen bør også nytes uten solkrem

Dagens kunstig belyste samfunn

Elektrisk/kunstig belysning gjør at vi har langt flere muligheter, og disse benytter vi oss av. Vi er mer innendørs enn tidligere, og får dermed mindre naturlig sollys, men som regel mer av blåspektret lys senere på dagen.

Lys er en form for elektromagnetisk stråling, og ulike typer lys har ulike bølgelengder. Såkalt blåspektret lys, fra eksempelvis en pc-skjerm, påvirker oss annerledes enn rødspekteret lys, fra eksempelvis et bål. Dagslys fra sola påvirker produksjonen av serotonin i kroppen vår – som igjen påvirker humøret vårt.

«Not all colors of light have the same effect. Blue wavelengths—which are beneficial during daylight hours because they boost attention, reaction times, and mood—seem to be the most disruptive at night. And the proliferation of electronics with screens, as well as energy-efficient lighting, is increasing our exposure to blue wavelengths, especially after sundown.»

Cirkadisk rytme

Vi mennesker er undelagt en såkalt cirkadisk rytme. Dette er periodiske prosesser i cellene til livsformene på jorda, inkludert oss. Denne rytmen fungerer på mange måter som en innebygget biologisk klokke som regulerer alt fra søvn, fordøyelse og metabolisme via blant annet hormonregulering.

Den cirkadiske rytmen vår er tildels justert etter våre omgivelser, deriblant lys og mørke, og dersom lyspåvirkningen utenfra ikke lenger sammenfaller med rytmen til cellene våre, kan vi oppleve det som ubehagelig. Jetlag er et konkret eksempel.

Uheldige konsekvenser

Siden lyseksponering påvirker hormonene våre, kan også menssyklus og fertilitet bli berørt. Forskning på mus har indikert at ubalanse i cirkadisk rytme kan påvirke fruktbarheten negativt, spesielt hos middelaldrende mus. Til og med fostere kan bli berørt av mors lyseksponering.

«A 2014 study published in the journal Fertility and Sterility found exposure to artificial light at night can affect a woman’s reproductive health and even affect the health of her unborn child. Darkness played a big role in ensuring fertility and protecting the developing fetus.»

En del studier indikerer at vedvarende eksponering for lysforhold som ikke sammenfaller med vår naturlige rytme kan føre til uhelse. Blant annet virker det som om skiftarbeidere (som er våken på natta og sover om dagen) kan være mer utsatt. Forsøk gjort ved Harvard har også vist at forskyvninger i rytmen kan føre til ubalanser i blodsukkeret og muligens påvirke vekt og utvikling av diabetes.

 


Kilder:

GRATISHEFTER
– med tips og inspo på veien mot en friskere hverdag!
Du finner dem her

 

 

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.