Utsetter du å rydde bort vintertøyet, lar kleshaugen vokse den til velter, utsetter innlevering av en oppgave til fem minutter på eller venter med selvangivelsen til absolutt siste frist?

Du prokrastinerer.  Sofistikert ord, som betyr å utsette ting!

Tekst : Berit Kvifte

– De fleste av oss rømmer mentalt bort fra det vi skal gjøre. Rømmingen kan være at vi reloader Facebook og håper det skal skje noe, sjekker mailen for ørtende gang, henter en kopp kaffe, tar en røyk eller begynner å planlegge en haug av andre ting. Det er ikke sikkert vi engang er bevisst at vi er ”på rømmen” fra noe. Det betyr at de fleste av oss prokrastinerer mer eller mindre hele tiden. Som oftest svært bevisst, men også ubevisst, sier Maria Rygge, tobarnsmamma og digitalnomade som har bosatt seg i Vietnam der hun hjelper andre å lykkes med salg på nett og kan «alt» om prokrastinering både på jobb og hjemme.

De fleste av oss har oppgaver eller ting som skulle, måtte og burde ha vært gjort, men som blir liggende. Hvorfor? Å se nærmere på årsakene til disse stadige utsettelsene, kan være en lærerik og interessant kilde til selvinnsikt.

SE OGSÅ: SKAL, MÅ, BØR VS LYST!

For det første: det er du som velger å ikke gjøre oppgaven. Om noen spør deg om du har gjort det, svarer du kanskje “jeg har ikke fått gjort den ennå”, men det er altså du som har valgt å ikke gjøre den ennå.

For det andre: Er det likheter mellom de oppgavene du stadig skyver foran deg. Hva er det med denne oppgaver du ikke liker? Er du redd for å ikke mestre dem? Liker du rett og slett ikke å gjøre dem?

Hvis du forstår hvorfor du skyver oppgaver foran deg, kan det bli enklere å komme i gang.

Maria Rygge (foto: twitter)

-Min erfaring er at jenter/kvinner er strengere med seg selv enn menn. En av årsakene til det kan være at kvinner i større grad er oppdratt med et sosialt ansvar, det vil si ansvar for familie, hjem og fellesskapet. Kvinner tenker oftere at det er hennes feil, mens menn gjerne legger skylden på andre, sier Maria Rygge til TV-helse.

-Når vi kvinner prokrastinerer over lengre tid, kan mange ende opp med å stemple seg selv som udugelige. Det gjør det selvfølgelig enda vanskeligere å komme i gang med det vi utsetter! Andre bruker mye tid og energi på å ha dårlig samvittighet. Dessuten; når vi prokrastinerer, er vi ofte lite produktive. Vi gjør alle mulige tenkelige «dilleting» framfor det vi egentlig skal, og mens vi gruer oss, får vi ofte heller ikke gjort andre viktige ting, forklarer Maria og henviser til Tony Robbins, kjent amerikansk coach og forfatter.

– I følge Robbins, er det kun to ting som driver oss. Nummer en; jakten på tilfredsstillelse. Nummer to;  frykten for smerte/ubehag. Dersom ubehaget ved å gjøre en oppgave føles større enn tilfredsstillelsen ved å ha fullført den, er det lett å prokrastinere.  I det ligger den basale forklaringen som passer for alle, sier Maria som mener at bevisste mennesker prokrastinerer mindre enn andre.

-Med bevisst mener jeg at du er oppmerksom på hva du tenker og hvordan du reagerer på ulike situasjoner. Dvs at du vet at du kan velge reaksjon uavhengig av hva som skjer, sier hun og gir et kurant eksempel.

– Hvis du mister jobben kan du velge å føle deg som et offer og tro at verden skal gå under når du ikke får lønn hver måned eller du kan se på det som en mulighet til å finne ut hva du virkelig har lyst til å holde på med. Bevisste mennesker vil ta seg selv i fristelsen til å utsette, eller i alle fall bli klar over det etter å ha utsatt en stund. De vil være i stand til å se på situasjonen utenfra og velge andre måter å løse «problemet» på.

LES OGSÅ: Gjør den grønne bølgen oss blinde?

-Jeg tror også at mennesker som har lav selvfølelse er mer engstelig for å gjøre feil og dermed ha en større tendens til å prokrastinere fordi vi utsetter gjerne oppgaver som vi føler vi ikke mestrer. Vi er flaue for å spørre om hjelp og ikke minst vettskremte for å levere et resultat som ikke er bra nok. Dermed sitter vi fast i en kaskade av bortforklaringer og utsettelser.

-Å ikke ha lyst til å gjøre det vi skal, er en hyppig årsak til prokrastinering i jobbsammenheng. Dette henger ofte sammen med at vi synes arbeidsoppgaven er for enkel og dermed kjedelig eller at vi har gjort oppgaven så mange ganger før at vi nesten kaster opp på tanken om å gjøre den igjen. Og for ikke å glemme arbeidsoppgavene som er så store og uoversiktlige at vi ikke vet helt hvor vi skal begynne eller ikke har den fjerneste anelse om hvordan vi skal løse dem. Da er veien til andre sysler hyperkort. Dette er i alle fall noe jeg ser mye av hos gründerkundene mine, sier Maria.

Maria mener selv at hun utsatte mye mer i perioden da hun selv slet med selvfølelsen og var usikker på om hun gjorde en god jobb.

– Nå er jeg flinkere til å få ting gjort, og også bedre til å ta fullstendig pause og føle på «well done»!

Marias tips til å slutte med prokrastinering

  • Bli bevisst. Hør etter hva du sier til deg selv (tenker). Kjenn etter hva følelsene dine sier om oppgaven du har foran deg.
  • Finn ut hvorfor du utsetter. Spør deg selv om du a) ikke liker den eller b) ikke føler du mestrer den, eller andre årsaker.
  • Spør deg selv om du kan kvitte deg med oppgaven på noen måte.
  • Noen oppgaver «forsvinner» av seg selv hvis de går over en frist. Er dette en slik oppgave? Er det OK å la den «forsvinne»?
  • Kan du delegere oppgaven til noen andre?
  • Hvis du må gjøre oppgaven, må du endre din innstilling!
  • Liker du å høre på musikk, sett på favorittsangen på full guffe eller noe annet som får deg i godt humør og gå i gang!
  • Har du sittet stille på stolen din for lenge, reis deg opp og strekk deg, dans litt eller stå på hendene (min personlige favoritt for å få i gang blodomløpet).
  • Si til deg selv at du bare skal jobbe med oppgaven i 15 minutter, så skal du ha pause. Ofte vil du ha kommet så godt i gang etter 15 min at du ikke trenger pause. Men dersom du lider, ta pause. Og jobb så med oppgaven i 15 minutters bolker til du er ferdig.
  • Er du ekstrovert? Dvs at du tenker best når du snakker med andre? Våg å be en kollega om hjelp. Ofte ser du nytt på saken bare ved å fortelle om den til noen, og det blir lettere å komme i gang. Eller kanskje den andre personen kan bidra til en morsommere løsning.
  • Ta fram papir og blyant og skriv ned hvilke små ting (steg) du må gjøre for å komme gjennom oppgaven. Det kan være lettere å komme i gang når du har et bilde av alle de små tingene du må gjøre. Evt bestem deg for å gjøre en liten del hver dag, eller hver time e.l.
  • Hvis du er redd for å mislykkes; tenk tilbake til lignende situasjoner du har taklet, eller andre problemer/oppgaver du har løst på en god måte. Si til deg selv at dette fikser du! Gjerne høyt og foran speilet!

Ordet prokrastinering er dannet av de latinske ordene pro, som betyr for og crastinus ”Det som angår morgendagen”.  Begrepet er et uttrykk innen psykologien som innebærer framskyving eller unnvikelse av en handling som skal avsluttes. Prokrastinering er særlig vanlig i yrkesgrupper og blant studenter som har oppgaver med lang tidsfrist og stor frihet til å planlegge sin egen tid.

 

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.