Aldri tidligere vi vært sååååå ivrige på å komme oss ut i sola som etter årets vinter med Korona-karantene og et stengt Norge. Mange har også kjørt selvvalgt isolasjon mens nyhetsvarslene om det farlige viruset flerret over TV-skjermene. Ettersom Mor Norge stadig åpner opp, fylles strendene opp og vi suger til oss alt vi kan få av UVB og UVA-stråler.  Men, stopp litt opp og tenk;  brun i dag, rynkete i morgen..?

Tekst: Berit Kvifte

Det er neppe forhåndsregler du tenker på når sola først åpenbarer seg på himmelen, men dersom du tenker litt fram i tid…, så kanskje?  Bortimot 90 prosent av hudens aldring skyldes solen.  Uten sol, hadde du ikke hatt en skrukke før etter fylte 70 år!                      Solens energi er livets forutsetning. Sol og lys virker både på humøret og på huden vår, og gir de fleste en gyllen farge og et friskt utseende. Sol gjør oss glade og yre. Sol gjør oss vennlige. Solen gir næring til immunsystemet.  Det er så mange hyggelige sider ved sol, så hvorfor tenke noe negativt? Jo, solen er din venn, men kan også bli din uvenn.

Solskade

Er du fylt 30 år og leser dette, vil du sannsynligvis ha opplevd å bli solbrent en eller flere ganger. Kanskje ble ferien til Syden spolert fordi du måtte sitte i skyggen halve ferieuka inntullet i klær og stor hatt?  Væskende blemmer, verkende hud, flassing og skjolder. Solbrent, tenker du, men i realiteten har du gitt huden din en solskade.

Langvarig eksponering med sol har en opphopende virkning slik at skader i huden kan utvikle seg etter mange år i form av rynkete hud og forstadier til hudkreft. Vanlig hudkreft kommer av soling gjennom et langt liv. Gjentatte solforbrenninger, særlig hos barn og tenåringer, øker risikoen for maligne melanomer, den farligste formen for hudkreft. For noen år siden offentliggjorde Verdens Helseorganisasjon ( WHO) at godt over 60 000 på verdensbasis dør av solrelaterte skader.

Vanlige solskader

Foruten hudkreft som man er blitt flinke til å advare mot, finnes det annen ugagn solen kan gjøre om du ikke er påpasselig.

Eksempel på lentigo solare (foto skincancer909.com)

Lentigo solare  (leverflekk) er en lysebrun til mellombrun flekk på solutsatte hudområder, oftest i ansiktet, øverst på ryggen og brystet og håndryggene. Flekkene varierer i størrelse fra 1 mm til noen få cm i diameter. Hudforandringen Lentigo solare blir ikke ondartet og er bare av kosmetisk betydning. De kan lett fjernes med frysebehandling.

Solar keratose (solskadet hud) har sammenheng med totaldosen av sol gjennom livet, og som viser seg som en rød, tørr flekk. Utearbeidende og de som er mye ute i friluft er mest utsatt. Solare keratoser opptrer hyppigst på nesen, overleppen, ører, håndryggen, over kinnbena, i pannen og i hodebunnen på skallede personer. Huden blir tørr, flassende, fortykket, irritert og rød. Flekkene kan bli opptil et par centimeter store. De fleste flekkene er symptomfrie, men noen forårsaker kløe eller en ømhet/sårhet i huden. I motsetning til Lentigo Solare, kan Solar Keratose over tid utvikle seg til hudkreft, men det er sjelden.

Fotodynamisk behandling er effektivt og gir godt kosmetisk resultat. Medikamentell behandling av solare keratoser virker også godt.

Pigmentflekker, «kråketær» og rynker kommer fortere enn du helst vil tenke på om du bare legger deg i sola og lar humla suse.

Tenk forebyggende!

Det skal ikke så mye til for å lære seg fornuftig omgang med solen. Solvettreglene er nyttige å ha i tankene når du setter deg godt til rette i solveggen eller på stranden.  De fleste tåler å være litt ute i solen uten solkrem, noe som er bra for å ta opp D-vitmin. Men pass på så det ikke blir for lenge for din hudtype. Bruk solkrem med beskyttelse både for UVA og UVB-stråler.  Solkrem er dessuten ferskvare, så den du har litt igjen fra i fjor kan gi dårligere beskyttelse enn faktoren skulle tilsi! Smør rikelig på, bruk minimum faktor 15, og gjenta smøring en gang per time.

Dropp parfyme og sminke når du soler deg. Mange parfymerte produkter inneholder plantestoffer og disse kan sammen med sol reagere med å stimulere pigmenteringen slik at resultatet kan bli «brunflekkete».

Solsesongen kan du med fordel innlede med å ta Betakaroten som er en blanding av karotenoider, flavonoider, vitaminer og selen for å unngå soleksem og som forebyggende både for huden og øynene. Det er absolutt heller ingen ulempe at du får i deg essensielle fettsyrer som «bunnstoff».

Er uhellet ute og du er blitt brent, finnes det kremer på apoteket å få kjøpt, men er du på fjellet og langt unna apotek, kan du alltids prøve noen gamle og velkjente «kjerringråd» som påstås å virke! Ett av de beste midlene mot solbrenthet finnes i de fleste hjem. Nemlig ketsjup! Ta fram ketsjupflaska og smør på huden. Alternativt kan du knuse noen tomater i en kjøkkenmaskin og la mosen dekke huden i en halvtimes tid før du vasker den av.

Agurkskiver skal dempe solforbrenning. Likeså en blanding med 50/50 melk og vann. Bland ingrediensene og hell det over på en spruteflaske og dusj de forbrente områdene.

Havreomslag er et gammelt og kjent råd. Kok havremel og vann til en grøt, avkjøl den og legg grøten som omslag på de illrøde partiene. Havreomslaget tilfører næringsstoffer og lindrer smerten.

Aloe Vera plante

Helt bankers er dog Aloe Vera-gel, men det skal inneholde minst 90 prosent virkestoff. Alternativt kan du ha en Aloe Vera-plante i vindusposten som du kan bruke av. Planten er både dekorativ og nyttig. Skal du bruke planten» naturell», så ta et blad og del i to og gni det på huden som er brent.

 

Solvettregler
Solkrem skal ikke brukes for å forlenge oppholdet i sola, men for å beskytte huden når det er umulig å unngå solen.

*Beskytt barna. De tilbringer ofte mer tid ute enn voksne, samtidig som de tåler mindre UV-stråling. Barn under 12 måneder burde alltid holdes i skyggen.

*Strålingen er som verst midt på dagen da solen står høyest på himmelen. I perioden to timer før og to timer etter dette tidspunktet, anbefales at du begrenser oppholdet i solen.

*Skyggene gir deg en viktig pekepinn når det gjelder solforholdene. Følg med på din egen skygge, er den kort, skal du søke ly i skyggen.

*Beskytt deg med riktige klær. En hatt med vid brem og løstsittende klær stenger ut noe av strålingen. Velg også solbriller som beskytter deg mot både UVA- og UVB-stråler. Disse reduserer faren for grå stær.

*Bruk solkrem med faktor 15 eller mer. Påfør solkrem annen hver time eller hver gang etter at du har badet, trent eller jobbet.

*Unngå solarium.

(Kilde:  WHO)

https://www.helsenett.no/227-sykdommer/hud/hud/1117-solar-keratose.html

https://www.aleris.no/medisinsk-senter/hudlege/solar-keratose/

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.