Medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk Steinar Madsen(foto: legemiddelverket.no)

– Vi så ikke den ballen komme, sier medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk Steinar Madsen, og sikter til at Storbritannia nå innfører forbud mot parallelleksport av legemidler.

– Dette er tegn på at britene er usikre på hva som kommer til å skje i Brexit og vil forberede seg på at det kan bli problemer med legemiddel-leveransen, sier Madsen til TV-helse.

Medisinene som først og fremst rammes av forbudet er adrenalinpenner som brukes ved allergisjokk og som selges under navnene EpiPen og Jext. I tillegg rammes legemiddelet Rivaroxaban, et blodfortynnende middel som selges under navnet Xarelto i Norge.

Skummel situasjon

Fram til i dag, har Storbritannia vært behjelpelig dersom Norge har gått tom for et eller flere legemidler. Det er det slutt på nå. Madsen frykter at Norge kan bli en del av et spill der Storbritannia vil kjøpe medisiner fra andre land, samtidig som de beskytter seg selv ved ikke å selge legemidler ut av landet.

– Det er en skummel situasjon. Norge og andre små land er ofte helt avhengige av legemiddelimport fra utlandet. Norge er 100 prosent avhengig av import. Dersom eksempelvis Frankrike, Tyskland, Italia og Spania også innfører restriksjoner og proteksjonisme for å beskytte seg selv, så er det klart at Norge vil komme i en vanskelig situasjon. Det er vår største bekymring. Jeg vil tro at vi skal klare oss med Brexit, men hvis flere land hiver seg på denne typen tiltak for å beskytte sine egne landsmenn, vil det klart være alvorlig for Norge, sier Madsen til TV-helse. Han opplyser videre at Legemiddelverket vil jobbe for samarbeid på europeisk nivå.

– Det må utarbeides felles markedsrutiner og etter hvert forhåpentligvis felles kjøreregler for å unngå denne typen problemer.

Madsen opplyser at det er per i dag er gående 261 mangler i apotekhyllene, men for brukere av disse medisinene, finnes det alternative løsninger. Helt tomt er det for 24 typer legemidler. Det betyr i praksis at pasienten må gå over på en ny behandling.

Hvordan skal vi forholde oss som brukere av et livsnødvendig legemiddel?

– Nei, det vil jeg ikke oppfordre til. Det har nå kommet en utredning fra Helsedirektoratet som ble levert Helsedepartementet i sommer der det foreslås å øke norske legemiddellagre betydelig. Mer konkret vil det si å øke fra 15 grupper legemidler som vi har i dag til over 50 grupper. Da har vi legemidler til alle som har et kritisk behov i noen måneder ekstra ved akutt mangel. Det gjør at vi får tid til å tenke oss om og finne løsninger på problemer som måtte komme.

Egenproduksjon det neste?

For 25 år siden var Halden en by med betydelig legemiddelindustri. Vil det være en løsning å bygge opp egen produksjon av livsviktige legemidler?

– Nei, det er ganske utenkelig å starte opp produksjon fra bunnen av. For enkelte typer legemidler kan det kanskje være mulig, men for legemidler generelt, så er det utenkelig med egenproduksjon. Situasjonen er den, at vi har mangel på absolutt alle typer legemidler fra antibiotika, via hjertemedisiner til kreftlegemidler. Spørsmålet er hvilke legemidler skulle vi prioritert å produsere?

– I Halden var det og er det stort sett produksjon av transfusjonsvæsker, men Norge har ikke enerett på disse. Produsentene har eksportavtaler og følger dem uavhengig av situasjonen her hjemme, sier Madsen. Han peker på at det Norge trenger, er nye hjemler til å arbeide med legemiddelmangel.

– Vi er i dialog med helsedepartementet for å se på hvordan vi skal innrette oss slik at vi har best mulig verktøy i vår verktøykasse for å hjelpe norske pasienter, men først og fremst er vi opptatt av at vi må finne en løsning på europeisk nivå hva gjelder mangelen.

«Operasjon Yellowhammer»

Allerede i midten av august brakte The Sunday Times lekkede dokumenter fra Statsministerens kontor der de mest trolige konsekvensene er en utgang fra EU 31. oktober uten noen avtale for britene. Beredskapsplanen med navnet Operasjon Yellowhammer, skildrer ikke et verst-tenkelig scenario, men hva som mest sannsynlig vil skje. Det vil si mangel på fersk mat, medisiner og drivstoff, men også mangel på drikkevann.

I forrige uke ble det første tiltaket iverksatt ved at Storbritannia innførte forbud mot parallelleksport av legemidler som betyr at medisiner som er importert til Storbritannia, ikke kan eksporteres ut. Ifølge Madsen har norske myndigheter merket påtagelig pågang av spørsmål fra britiske myndigheter om parallelleksport den seneste tiden, men forbudet kom likevel overraskende.

– Vi har fått forespørsler om alle typer legemidler fra antibiotika til astmamedisiner, men har bedt norske grossister være svært forsiktige med å selge legemidler ut av Norge i den uoversiktlige situasjonen Brexit skaper, avslutter fagdirektør Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk.

 

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.