Du trenger ikke den mest avanserte teknologiske vitenskapen for å komme sjenerende svette til livs. Med et middel som brukes i mange hverdagsprodukter, er det enkelt å få has på de såkalte corynebakteriene som lager den umiskjennelige lukta.

Professor Magnus Ågren viste sammen med professor og overlege Lars Nannestad Jørgensen i en studie i 2006 at sinkoksid (en kjemisk forbindelse mellom sink og oksygen) kan redusere forekomst av corynebakterier i sår. Men ville det samme skje i armhulen med den ekstrabonusen at det ville redusere lukten?

Ja! Ny forskning har endelig oppdaget en løsning på stinkende armhuler. Noe så enkelt som sinkoksid viser seg nemlig å kunne fjerne bakteriene som lager den vonde lukta.

– Sinkoksid påvirker cellen slik at membranen går i stykker. Det virker ikke på alle bakterier, men på de bakteriene som oftest er skyld i svettelukt, sier Khaled Ghathian, som har vært ansvarlig for forskningsprosjektet til det danske Ekstrabladet.

Sinkoksid er et hvitt pulver som brukes i en mange vanlige produkter type gummi, plastikk og som UV-beskyttelse i solkremer. Nå viser pulveret seg anvendelig som luktfjerner i svette armhuler.

LES PGSÅ: Regelmessig trening kan være like effektivt som blodtrykksenkende medisin

Svette forsøkspersoner

Til forskningsprosjektet som foregikk ved Hvidovre og Bispebjerg sykehus hentet de inn 30 «svette dansker» som i 13 dager smurte sinkoksid under den ene armhulen og et narreprodukt under den andre armen.   Målet var å fjerne de såkalte corynebakteriene som er den store synderen når det gjelder svettelukt.

– Bakteriene vi har i armhulen er en del av vår normalflora. Årsaken til svettestanken er at vi produserer stoffer som corynebakteriene bryter ned, forklarer Khaled Ghathian.

19 av de 30 deltagerne hadde corynebakterier. De fleste av dem meldte at lukten og veksten av corynebakterier fra den armhulen med sinkoksid ble vesentlig redusert sammenlignet med den andre.

Khaled Ghathian smiler bredt etter å ha funnet en løsning på hvordan bli kvitt svettestank

– Disse forskjellene er statistisk sikret. Vi er ulike, men de som har de spesifikke bakteriene, kan vi med sikkerhet si at sinkoksid vil hjelpe forteller Ghathian som sammen med overlege Henrik Calum har hatt ansvaret for analysene ved Klinisk Mikrobiologisk Avdeling på Hvidovre Hospital, mens professor Magnus Ågren på Kirurgisk Forskningsenhed på Bispebjerg Hospital hadde den overordnede ledelse av prosjektet som har vakt stor oppmerksomhet i Europa.

– Man kan trygt kalle dette forskningsområdet som et «hot tema». Nå håper jeg at vi kan bruke analyseresultatene til noe mer konkret som å utvikle deodoranter eller kremer med sinkoksid, sier Ghathian.

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.