Det knyttet seg stor spenning til forrige ukes pressekonferanse da statsministeren skulle redegjøre for hvilke tiltak som skulle løses opp i. Ikke minst gikk nok hendene i været hos småbarnsforeldre som i over to måneder har levd i en ekstrem tilværelse.

Hva skal du fortelle de små nå? Tenk om alt snur og det bærer tilbake i isolasjon og karantene?

Tekst: Berit Kvifte

Liv Svirsky, psykolog (foto: privat)

Den svenske barnepsykologen, Liv Svirsky, oppfordrer foreldre til å være noe tilbakeholdne inntil man over påske ser at det går rett vei. Det finnes fortsatt en rekke tiltak som må overholdes selv om det slippes opp litt etter litt. Som voksne, må barn bli fortalt at ting kan endres, men om det gjør det, så blir det bra igjen etterpå.

– I likhet med nedslående nyheter på TV de siste fem ukene, har nok mange norske barn fått med seg gladnyheten. Om kort tid kan noen vende tilbake til barnehage og skole, men hva med resten? 

Nyheten kan allerede ha blitt overbrakt av eldre søsken eller lekekamerater, men da tenker jeg at foreldre har et ansvar med å være tydelig på at nå blir det slik, men det kan forandre seg og hvis det skjer, så forandrer det seg igjen etter det. At «den Coronaen» vil være der en stund til og at det er fortsatt mye vi ikke vet så mye om. Det er jo sant, sier Svirsky til TVhelse.

SE OGSÅ: Når hindringer står i veien for målet

Blir det ferie nå da?

Mindre barn har ikke særlig begrep om tid og det er lett å tenke seg at mange tror at nå er det bare å pakke sekken og dra på hytta eller besøk til besteforeldre.

– Hva med 17. mai? Hva med sommerferien? Når skolen åpnes blir vel alt som før?

Foreldre trenger ikke ta alle spørsmålsstillingene på en gang og komme med alle svarene. Det beste er å bekrefte at man forstår at barnet er lei seg og si at det må bli slik det er. Altså at 17. Mai-feiring, på den tradisjonelle måten, blir det neste år og sommerferien blir muligens noe annerledes, men at det kan bli gøy. At å dra til Legoland, på Badeland eller med båten til Danmark og Sverige må bli senere. At det er en regel på det.

Samtidig kan man peke på andre positive ting. I år vil vi gjøre noe nytt og annerledes, sier Svirsky som mener at det barna har vært gjennom disse månedene, nødvendigvis ikke har vært bare dumt. Denne tiden kan ha lært dem mye som de kan ha nytte av resten av livet. Å vite at livet har både oppturer og nedturer og at det er normalt. At nå er dette likt for alle. Det er ikke bare Siri og Per som har vært isolert eller i karantene, men alle barn i hele Norge og nesten i hele verden. Det kan gjøre det enklere å forstå «normalen» i det unormale.

Vil det skje igjen?

Vi vet lite. Statistikker er «veiledende», men i praksis kan mye skje. Det som skjer i Sverige, trenger ikke skje i Norge. Når gleden har lagt seg, kan poden allerede lure på om isolering kan skje igjen.

– Bør foreldre belage seg på å være over-kreative i sine svar når ungene spør om mer enn hva vi kan svare på?

– Jeg synes foreldre skal være ærlig og si ; – ja, det kan skje igjen, men hvis alle er flinke til å holde avstand og vaske hendene, så kan det gå bra. For å skjerme barna fra å bli engstelige eller opprettholde engstelse, anbefaler jeg på det sterkeste at nyhetssendingene begrenses så mye som mulig. Det har jeg ment hele tiden, men nå som ting ser ut til å gå rett vei, kan barna med fordel skånes. Det er også på tide at voksne tar en «nyhetssveip» morgen, middag og kveld. Voksne trenger også å ta fri fra nyheter som skaper engstelse og som lett kan smitte over på barna. Engstelige og redde voksne blir lett irritable og oppfarende. Det merker barn fort.

Vil mange trenge hjelp?

Ikke alle familier har levd som «one big happy family» 24/7 siden karantener og isolering ble innført. Omstillingen har vært så stor, at familieterapeuter spår et skred av skilsmisser i tiden som kommer. Å leve tett på hverandre uten særlig egentid, har fått fram det «aller verste» i mange. Barna har opplevd en ny familiekonstellasjon, sett og hørt foreldrene krangle og smelle i dører. En enkel hjemmelekse til syv-åringen har utløst diskusjoner om hvem sin tur det er til å være lærer og rektor i dag.

– Vil mange barn trenge psykologisk hjelp når isoleringen er over?

– Nei, jeg tror egentlig ikke at vi får inn mange «skadde barn». De barna som hadde det vondt og problematisk hjemme før Coronatiltakene, vil klart trenge ekstra ressurser en tid. Utover det må vi ikke overproblematisere. Man kjenner sitt barn og vet hvordan det vanligvis reagerer. Legg merke til om barnet har endret seg i denne perioden. Har det blitt innesluttet, mindre pratsom, endret spisemønster, sover unormalt dårlig, begynner å tisse i sengen eller annet som du ikke har observert tidligere, er det et signal om at du bør søke hjelp. Vi må ikke glemme at barn er ganske robuste og fikser å omstille seg raskt, sier Liv Svirsky og fortsetter: – Jeg tror mer at voksne vil ha behov for noen timer hos psykolog eller andre typer terapeuter for å blåse ut frustrasjon over å ha levd i en unntakstilstand i over to måneder!

– Hvordan forklare at de kan være sammen med skolevenner, men ikke leke ute som normalt når de kommer hjem?

–Barn er omstillingsdyktige. Jeg tror barn tilpasser dette også, men foreldre må være tydelig på hva som er lov og ikke lov. Dessuten har de allerede gått gjennom den store forandringen. Jeg tror ikke fritiden blir så ille å takle. Det blir jo flere lettelser etter hvert som ting går den riktige veien.

LES OGSÅ: Psykologens tips i en ny hverdag

Dersom hvis?

– Dugnaden i Norge er langt fra over. Vi må rette oss etter direktivene fra myndighetene. I motsatt fall kan smitten være blant oss igjen. Ny nedstengning vil da være et faktum. Hva skal vi si om dette til barna?

– Sannheten. At det er en risiko for at det kan skje igjen, men legge vekt på de har opplevd dette før og det gikk over. Alle ting blir normalt igjen, men at noe kan ta lenger tid. Vi skal heller ikke glemme at barn reagerer ulikt i kriser og urolige tider. Noen trekker på skuldrene og sier «OK», mens andre blir engstelig og trengs å bekreftes og roes ned, sier Svirsky og kommer med et eksempel. – Jeg forstår at du er redd, det er mange som er redde nå, men det hjelper ikke så mye. Så redd som du er nå, trenger du ikke være, så farlig er det ikke. Prøv å distrahere barnet, hjelp han/henne til å tenke på noe annet, finn en aktivitet. Fortelle at det kommer til å løse seg. Hjelp barnet til ikke å la uroen ta over, forklarer psykologen og kommer med et råd til foreldrene også.

–Gi dere selv og hverandre en klapp på skulderen. Denne tiden er ekstrem på alle måter. Ingen har kunnet forberede seg eller øve på situasjonen eller aller minst vite hvordan det vil bli senere og hvordan vi tar den ballen. I situasjoner som denne, hentes uante krefter fram og jeg er sikker på at mange familier kommer styrket ut av det på sett og vis, sier psykolog Liv Svirsky til TV-helse.

Om Liv Svirsky:

På STHLM KBT möter du Liv Svirsky, psykolog, psykoterapeut, handledare på Stockholm KBT, spesialist i klinisk psykologi og har skrevet bøkene ; «Mer än blyg, om social ängslighet hos barn och ungdomar» (2006), «Föräldrahjälpen» (2008) samt «Par i beteendeterapi : Förhållningssätt och metoder» (med Therese Anderbro 2017).

I tillegg har Liv Svirksy podcasten Barnpsykologerna

https://www.facebook.com/Barnpsykologerna

 

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.