Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom i det sentrale nervesystemet med ukjent årsak. Dobbelt så mange kvinner som menn, og majoriteten av kvinnene utvikler MS i fertil alder. I Norge har rundt 10 000 mennesker MS, hvorav omtrent 7 000 er kvinner og 3 000 menn. Her forklarer Marianne Strømstad (f. 1978) hvordan hun håndterte diagnosen.

Marianne Strømstad (f. 1978)

Marianne hadde gjennom mange år vært plaget med svingende blodsukker. Hvis hun ikke hadde mat i nærheten ble hun veldig ufokusert, svimmel, uvel, kvalm og irritabel. Det skapte en god del stress forbundet med måltidene. ‒ Jeg hadde i tillegg også ganske ofte soppinfeksjoner, som trøske i munnen og i underlivet, forteller Marianne. I noen år rett før diagnosen opplevde hun også hjernetåke og utmattelse. ‒ Noen ganger kunne jeg føle meg litt vissen og kraftløs i beina og hadde ofte rastløse bein, forteller hun videre.

Diagnosen MS kom som et sjokk. Marianne var en aktiv jente som også hadde vært med på ekstreme fysiske utfordringer. Hun hadde vanskelig for å identifisere seg med en slik skremmende diagnose.

I august 2012 hadde hun det første MS-angrepet. ‒ Jeg fikk nedsatt kraft og følelse i underkroppen, berøring føltes som støt, og beina var konstant iskalde, sier Marianne. I mangel av andre svar fikk hun en svært kraftig antibiotikakur som ikke var til noe hjelp.

Men det var ikke før hun ble utredet og fikk MS-diagnosen i juni 2013 at hun forstod at det var MS-symptomer hun hadde hatt året før. Marianne forteller: «Det startet med at jeg over natten fikk kraftig dobbeltsyn. Etter å ha ventet et par dager på at det skulle gå over, tok jeg kontakt med fastlegen. Derfra gikk det ganske kort tid til jeg ble sendt til sykehuset. Etter et par dagers utredninger ble jeg innkalt og fikk beskjed om at utredningen hadde påvist tydelig tegn i hjernen og i ryggmargsvæsken på at jeg hadde MS

 

LES OGSÅ: Frisk av MS etter fjerning av kvikksølv

 

Deprimert av medikamenter

(FOTO fra Marianne Strømstad)

Marianne begynte raskt med ”bremsemedikamentet” Gilenya. Dette tok hun i cirka et års tid. ‒ Medikamentet hadde så store bivirkninger at jeg begynte å tenke at livskvalitet var viktigere enn livslengde, forteller Marianne. Hun hadde vondt i nakken og hodet nesten konstant og var helt stiv, spesielt i overkroppen. Humøret var på bånn, hun følte nesten ikke glede, og selv om livet var fylt med mange fine ting, var hun nærmest gått inn i en depresjon. I tillegg hadde synet begynt å endre seg. Synet ble veldig uklart med innsnevret synsfelt. Dette medførte at hun begrenset seg selv veldig, og ble engstelig for å kjøre bil.

Mens hun gikk på ”bremsemedisinen”, oppsøkte hun akupunktør og osteopat i forsøk på å få løst opp i nakkesmertene og hodepinen. I en periode gikk hun noen ganger til en fysioterapeut. Hos akupunktøren hadde hun noen interessante samtaler knyttet til kostholdets betydning for autoimmun sykdom. ‒ Vi var blant annet inne på at jeg kanskje burde kutte ut melkeprodukter, forteller Marianne.

‒ Mine første kostholdsendringer hadde startet allerede i juli 2011, et par år før jeg fikk MS-diagnosen, forteller Marianne. De første årene holdt hun seg til «tradisjonell» lavkarbo og spiste mye ost, rømme og andre melkeprodukter. Hun stortrivdes med dette kostholdet, som holdt henne mett og ga jevnt blodsukker og stabilt humør over lang tid.

Marianne forteller videre: «‒ Dette var også min situasjon da jeg våren 2013 uforberedt endte opp med å få en MS-diagnose. Fortvilelsen og forvirringen knyttet til kostholdsendringene jeg hadde gjort, ble store. Hvorfor skjedde dette nå, etter at jeg hadde gjort disse fantastiske endringene og hadde et kosthold som gjorde at kroppen min var i hormonbalanse? Jeg ble i tvil om hvorvidt jeg skulle stå ved valget mitt. Selv om jeg var blitt syk, hadde jeg opplevd å ha det veldig fint med dette kostholdet. I tillegg hadde alle bøkene og blogginnleggene gitt meg kunnskaper som kunne tyde på at det måtte finnes en forklaring. Jeg aksepterte ikke at det bare skyldtes uflaks. Jeg fortsatte derfor med mitt nye kosthold.

 

Utdannet seg til kostholdsrådgiver

(FOTO fra Marianne Strømstad)

‒ Da jeg sto på dette stedet i livet, bestemte jeg meg for å utdanne meg innen denne kostholdsretningen, sier Marianne. Målet var å få mer kunnskap og trygghet i avgjørelsen om å fortsette med dette kostholdet, og å stå stødigere i stormen av motforestillinger fra andre mennesker. Hun utdannet seg derfor til kostholdsrådgiver i 2015.

 

The Wahls Protocol

‒ Jeg holdt meg til vanlig lavkarbo med mye melkeprodukter en god stund til, men jo mer jeg lærte og leste, desto mer skeptisk ble jeg til melk og glutenholdige kornsorter ved autoimmune sykdommer, forteller Marianne. Sommeren 2014 leste hun boka The Wahls Protocol av den amerikanske legen Terry Wahls som hadde spist seg «frisk» fra MS. Hun bestemt seg for å følge kostholdsrådene i boka hennes og ba nevrologen på sykehuset om å få slutte med ”bremsemedikamenter” på grunn av bivirkningene og at hun ikke ville begynne med nye medikamenter. De medikamentene som var på markedet, ville forstyrret målinger av ketoner i blodet ved at de også dannet en form for ketoner. En sentral del av protokollen i boka til denne legen var å spise så lite karbohydrat at en var i ketose, i hvert fall i startfasen.

Nevrologen uttrykte bekymring over valget til Marianne og hvilke konsekvenser det kunne få når hun trosset legens sterke anbefalinger og valgte å takke nei til videre medisinering. Nevrologen respekterte hennes valg, men støttet det ikke.

Marianne fortsetter: ‒ Jeg holdt meg til denne protokollen fra september og fram til påsken året etter. Etter siste skitur i påsken mistet jeg på nytt styrken og en del finmotorikk i beina. Da hadde jeg utviklet et utslett på venstre side ved munnen og kalt perioral dermatitt. Jeg kunne nesten ikke spise noe uten at jeg fikk et press i mellomgulvet, fordøyelsen stoppen opp og magen sto som en ballong. Jeg måtte søke hjelp. Jeg kunne ikke fortsette alene med alle disse utfordringene forbundet med helsa og kostholdet. Neste morgen kontaktet jeg Balderklinikken i Oslo.

Under konsultasjon hos legen ble hun klar over at hun hadde lekk tarm, noe som medførte at ufordøyde matpartikler hadde kommet inn i blodbanen og skapt en betennelsestilstand både i beina og i ansiktet. Hun fikk hjelp til å lege tilstanden i tarmen og merket gradvis bedring. Beina ble sterkere igjen, utslettet ble borte, og magen begynte å fungere igjen. Stor lykke!

Mens Marianne ble fulgt opp ved Balderklinikken, leste hun mye om lekk tarm. Basert på det valgte hun å slutte helt med gluten- og kaseinholdige matvarer. Proteinene skapte forstyrrelser hvis de kom inn i blodbanen uten å være nedbrutt, og den risikoen ville hun ikke ta.

‒ I etterkant ville jeg nok valgt å ta en matintoleransetest før jeg sluttet med disse matvarene, forteller Marianne. Men i situasjonen hun befant meg i, med blant annet dårlig fungerende bein, hadde hun ikke tålmodighet til å vente svar på en slik test. ‒Gitt de fantastiske endringene i min helsesituasjon som dette har gitt meg, er jeg ikke villig til å forsøke matvarer med gluten og kasein for å kunne ta en slik matintoleransetest.

 

Kostholdet mitt i dag er som følger:

– Moderat lavkarbo med fokus på å få i meg gode naturlige fettkilder som økologisk smør (det eneste melkeproduktet jeg har beholdt, da smør inneholder lite kasein og fungerer bra for meg), ghee, kokosolje, MCT-olje og ekstra jomfruelig olivenolje.
– Gluten- og melkefritt.
– Kokosmelk og annen plantemelk som havre og mandel.
– Økologiske grønnsaker og produkter så langt jeg får tak i.
– Uten syntetisk konserveringsmidler og tilsetningsstoffer og mest mulig naturlig mat.
– Får i meg gode tarmbakterier, både gjennom fermentert mat og kosttilskudd.
– Tar andre kosttilskudd som blant annet omega-3-fettsyrer og vitamin D3.

 

Marianne forteller at hun i dag stort sett ikke har noen symptomer og plager fra sykdommen så lenge hun holder seg til kostholdet sitt. Hun forsøkte en periode å spise upasteuriserte oster, men det fungerte ikke. Hun fikk hjernetåke og utmattelse i flere dager. Hun opplever i dag et ganske jevnt energinivå gjennom dagen og går normalt.

‒ Det er også viktig for meg å unngå stress så langt mulig, forteller Marianne, som praktiserer oppmerksomhetstrening, meditasjon og yoga for å holde stressnivået nede. Det er også viktig å ha tid og energi til å trene og være i aktivitet, da jeg merker at dette styrker meg, forteller hun videre.

 

«I møte med nevrologen i begynnelsen av mai fant legen gjennom rutinetestene ingen tegn på MS i min kropp, basert på resultatene på prøvene. Basert på min helsesituasjon aksepterte hun raskt at det ikke er aktuelt å begynne å ta medikamenter igjen.»

 

For andre år på rad vises ingen tegn til MS-aktivitet på MR-prøver av hjernen og ryggmargen. Noen gamle arr har heller gått litt tilbake!

 

Mariannes tips og råd

(FOTO fra Marianne Strømstad)

Det viktigste er å tørre å finne sin egen vei. Ingen andre er mer ekspert på kroppen vår enn oss selv. Velg å lytte til det kroppen din forteller deg. Forsøk alternative metoder, og oppsøk flere behandlere/leger/terapeuter i det private markedet for å få svar på hva som er riktig for akkurat din kropp. Ingen MS-rammede er like, med samme gener og bakgrunn, så vi kan ikke stole på at alle fungerer bra bare de spiser i henhold til Statens ernæringsråds anbefalinger. Finn styrken i deg selv, ta ansvar for egen helse og søk etter nye løsninger.

Har du MS eller en annen autoimmun sykdom, ville jeg råde deg å fjerne gluten og kasein fra kostholdet, da disse proteinene kan utløse og aktivere det angrepet immunforsvaret begynner med mot dine egne celler. I den sammenheng vil jeg også råde deg til å ta en matvareintoleransetest før du eventuelt velger å slutte med disse matvarene. Jeg er helt med deg i ”sorgfølelsen” som måtte komme av å kutte ut ost, fløte og rømme. Men etter hvert som helsa svinger oppover, blir gevinsten større enn tapet. Det finnes dessuten mange gode alternativer!

 

Kilder:

https://www.lommelegen.no/nervesystemet/ms/artikkel/dette-er-ms—multippel-  sklerose/69023738

http://www.paleo-institute.se/cert-PI-kostradgivare

About The Wahls Protocol

https://funksjonellmedisin.no/hva-er-lekk-tarm/

 

1 KOMMENTAR

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.