Ikke alle humler flyr og surrer. Det kan umiddelbart virke litt uklart hvordan denne lange, hengslete slyngplanten er blitt belemret med humlenavnet, men når de bløte, ulne hunnblomstkonglene tas nærmere i øyesyn, er sammenlikningen likevel ganske tydelig. Selv om nok navnet er avledet av det latinske navnet som på sin side muligens er omskriving av et germansk ord for noe som bærer frukt.

 

Tekst av Pål Hermansen & Geir Flatabø | Tilrettelagt av Birthe Storaker

 

 

Brukt til ølbrygging

I Mellom-Europa ble den allment kjent på 800-tallet, da var den en vanlig vekst i de tyske klosterhagene. Den ble først «oppdaget» her i landet etter at kunnskapene om bruken spredte seg til Skandinavia på 1000 -1100-tallet og overtok raskt plassen som den dominerende krydderplanten i øl, til erstatning for bl.a. kung, pors og finnmarkspors. Humlen hadde flere fordeler ved ølbrygging: Den gav en fin, frisk kryddersmak, den lettet gjæringen, og sist, men ikke minst: den gav ikke ubehagelige bivirkninger, som særlig finnmarksporsen var fryktet for. Den tyske renhetsloven av 1516 sier at øl kun skal brygges av malt, humle og vann, og den etterleves fremdeles i stor grad.

Humlebruken ble etter hvert så stor og omfattende at nesten alle større gårder anla humlehage. Ja, slik dyrking ble faktisk påbudt ved lov i middelalderen både i DanmarkNorge og Sverige. Humleplanten ble dyrket ved at man ved hver plante satte ned en høy stang som den kunne slynge seg rundt. I Sverige var det bestemt at hvert gårdsbruk skulle ha hele 200 slike stenger, og skatt ble delvis betalt i form av humle. I tillegg til bruken i øl, hadde humlen også verdi som tekstilplante. Den var en simpel lin-erstatning, på linje med hamp (som er en nær slektning) og nesle. Stilkene ble lagt i vann, slik at de løste seg opp og fibrene kunne skilles ut.

 

Vokser i rekordfart

Unge skudd om våren er en god grønnsak, med aromatisk fin smak, litt smått, og du må høste det selv, det er ikke noe du får kjøpt. Noen kilder oppgir at bruken som grønnsak er eldre enn bruken som ølkrydder. Hunnblomstene og hannblomstene sitter på hver sine planter hos humlen, dvs. at den er særbu. Dette var ikke alle humledyrkerne klar over. de trodde at humlen forandret kjønn med alderen. Selv om humleplanten ikke har noe spesielt prangende utseende, har den likevel plassert seg i botanikkens hjemlige rekordbok: Ingen andre norske planter vokser nemlig så fort som humlen. Den visner helt ned om høsten og strekker seg i løpet av noen korte sommermåneder opp i 5—6 meters høyde. Planten kan vokse ca. 18 cm i døgnet, og i den mest aktive vekstperioden om kvelden ca. 1/2 mm i minuttet! Dermed slår den f.eks. overlegent en annen «vokseekspress», tyrihjelmen.

Humlens utrolige vokseevne – vekstkraft og slyngende opptreden setter sitt preg på mange kystskoger. Alle trær og busker kan være fullstendig dekket av humlelianer med store, sprikende blad, og planten sprer seg også ofte langs bakken. Når du dukker inn i det uframkommelige villnisset en slik skog er på seinsommeren, kan du lett drømme deg til en dampende regnskog ved ekvator.

 

Humlens utrolige vokseevne – vekstkraft og slyngende opptreden setter sitt preg på mange kystskoger. (FOTO: Pål Hermansen)

 

Virker søvndyssende

Humlen var ikke bare en ren bruks- og nytelsesplante. Allerede tidlig i middelalderen oppdaget man at den også kunne ha medisinske virkninger. Det var bl.a. velkjent at duften virket søvndyssende og sløvende. En illustrasjon på det har vi i en svensk beretning fra1800-tallet. Her fortelles det fra en prestegård at hele tjenerstaben samlet seg rundt humlerankene i septemberkveldene og møysommelig plukket av hunnblomstene. «Men dette arbete var mycket sömngifvande, och för att hålla ögonen vakna, ålag hvar och en at förtälja någon saga ur forntiden. Hvar och en hadde berett sig dertill och den, som hört nogot roligt, sparade det til humleqvällarna.» Det ble også tidlig kjent at kvinner som arbeidet med innhøsting av humle fikk menstruasjonsforstyrrelser, ofte på grunn av hormonpåvirkning

Hvis vi tar bort noen dekkblader på hunnblomstkonglen, kommer det fram flere samlinger med små, gule harpikskorn. Dette kalles lupulinkjertler, og de gule kornene, lupulinet, består av et harpiksstoff som er rikt på bitterstoffene humulon og lupulon. Ved lagring danner de isovaleriansyre, og dette stoffet er kjent for sin beroligende virkning. Det er det samme stoffet som også fins i vendelrot. Det viser seg også at vi finner relativt store mengder fytoøstrogener i humleplanten, dvs. plantestoffer som virker på samme måte hos mennesker som østrogenhormonene. Det er altså ingen problemer med å forklare de observerte virkningene ut fra innholdsstoffene.

 

Aktiv i plantemedisin     

Selv i dag er humle aktuell i plantemedisinen. Den brukes først og fremst som et mildt beroligende og søvndyssende middel, men har også god effekt som bittermiddel ved dårlig fordøyelse. Et litt spesielt bruksområde er demping av mannlig kjønnsdrift. Sannsynligvis skyldes dette østrogenstoffene, som er kjent for å motvirke effekten av det mannlige testosteronet. Det kan imidlertid også skjule seg andre hormonstoffer i planten som virker på samme måten. Tidligere ble humle gitt til menn med gonorré og syfilis, foruten til seksuelle avvikere og potensielle seksualforbrytere for at de skulle «holde seg på matta»!

Menn med høyt ølinntak kan også noen ganger erfare litt av den samme effekten, i tillegg til at de noe lettere utvikler markerte “bryster” (gynekomasti) og stor mage – «ølvom».

 

Menn med høyt ølinntak kan også noen ganger erfare litt av den samme effekten, i tillegg til at de noe lettere utvikler markerte “bryster” (gynekomasti) og stor mage – «ølvom». (FOTO: AdobeStock)

 

Nordisk Genbank

Nordisk Genbank har samlet inn typemateriale av dyrket humle også fra Norge, og slik fått en rik samling av humle med variert innhold av smaksstoff som er blitt analysert og karakterisert.  Like etter 1900 tallet hadde Hjeltnes Gartnarskule i Ulvik prøvedyrking av Humle fra Carlsberg Bryggerier i København. Det ble ingen suksess den gang, men lokal kommersiell dyrking har så smått begynt på nytt på bakgrunn av at stadig flere mikrobryggerier ønsker kortreist råstoff.

 

 

 

Humle (Humulus lupulus) Hampefamilien. Flerårig. Opptil 6 meter høy (ved dyrking). Stengelen slynger seg rundt trær og busker, hele tida mot høyre, og har grove, skarpe hår som gir feste. Bladene er kraftig oppdelte med tre fliker. Særbu, hunnblomsterstandene kongleliknende, hannblomstene i klaser, små og uanselige. Stedvis vanlig i småskog langs kysten fra Oslofjorden til Trøndelag, men var tidligere dyrket helt nord til Lofoten.

Humulus kommer av germansk Humela -fruktbærer lupulus betyr liten ulv og sikter til at planten kan krype på bakken og kvele all annen vegetasjon.

 

Innholdsstoffer: Bitterstoffene humulon og lupulon og fytoøstrogener.
 
Folkemedisin: Bruk som sovemedisin. 
 
Plantemedisin: Brukes som sovemedisin, kan også inngå i østrogenhermende midler.   Brukes også som bittermiddel ved dårlig fordøyelse.
 
Annen bruk: Meget viktig ingrediens ved brygging av øl, hadde tidligere også en viss bruk som tekstilplante og en hardfør flerårig smakfull grønnsak, samt ikke minst en trofast og takknemlig skyggetålende prydvekst.

 

 

Kilde: http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/89812/GKe_vol8_108_Humledyrking.pdf

 

 

 

Produsent/web-redaktør i TV-Helse. Fullførte Bachelor of Arts i England. Har jobbet i olje- og gass-industrien med blant annet HMS og kursing. Produsert film og animasjoner for en rekke lokale, nasjonale og internasjonale selskaper som freelancer. Har diabetes type-1.

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.