Frisk dill sammen med persille og grasløk er de dominerende urtene som nordmenn kjøper til jul, nærmest som en obligatorisk del til julefeiringa. (FOTO: AdobeStock)

EN GANG trodde jeg at gravlaks slik ordet sier var en laks som var gravd ned i jorda f eks med spade.  Man gjør jo gjerne det med gropkokt hjort på steinaldervis. Men nei, jeg lot meg lure av ordspillet. Grav- er en avkorting av graveolens,  som sammen med Anethum  er det latinske navnet for dill, vårt kjente kjære fiske og skalldyr krydder, foruten til sylteagurk bruk. En skiller gjerne mellom KRONDILL til pickles bruk og bladdill til sjømaten. At laksen er fermentert ved tildekking og med salt og uten tilgang på luft har egentlig ingenting med «grav» å gjøre,  – men kan vel sammenlignes med litt avansert sushi. Frisk dill sammen med persille og grasløk er de dominerende urtene som nordmenn kjøper til jul, nærmest som en obligatorisk del til julefeiringa. Unni Hafskjold,  en pioner i moderne norsk salgsdyrking av urter i veksthus, anbefaler dill til  fisk, salat,  saus, avokado og poteter, men selvasagt er du ikke bundet til det

 

Tekst av Geir Flatabø | Tilrettelagt av Arnt-Olav Enger

 

 

Det norske navnet dill skal komme fra et gammelsaksisk ord, dilla / dylla, å berolige og dysse i søvn, på grunn av urtens beroligende og søvndyssende virkning særlig på magen. Det latinske  Anethum kommer fra gresk aneson, mens artsnavnet graveolens kommer fra de latinske ordene gravis (tung) og olere (lukte), dvs sterk –  eller illeluktende.

 

            De sirlige tynne bladene på dill hører til- uten konkurranse ved et krepsemåltid, eller for så vidt fisk og andre kreps og skalldyr-  muslinger generelt.  Blomster og fruktskjermer som har en litt mer karvelignende smak  hører til som brennevinskrydder og til pickles bruk gjerne suragurker/ sylteagurker, grønnsaker nedlagt i eddik med mer eller  mindre sukker- i Norsk og Skandinavisk tradisjon, men omskrevet først av kokken til Kong Charles 1.

 

            Flere skjermplanter inneholder små mengder myristicin så også dill.  Myristicin er klassifisert som MAO hemmer (MonoAminoOksidase hemmer).  Slike stoff er kjent for å virke mot depresjon,  så du må ikke bli forundra om du blir i godt humør av dill.

 

På den negative sida er det noen som får utslett ved håndteringa såkalt fytofotodermatitt,  som skyldes innholdsstoff (bergapten) som fanger opp sollys og gir brannsår i huden.  Hovedsmaks-stoff i oljen utvunnet av dill er Carvon som i karve, den blir brukt dels som aromastoff i medisiner,  dels som beroligende urtemedisin i seg selv.

 

Dill gjennom tidene

Muligens omtalt først i Papyrus Ebers datert til omlag. 1552 f.Kr., omtalt som medisinsk vekst mot mageplager , urindrivende og beroligende men også til framstilling av kosmetikk og parfyme.  Også omtalt i Babylonske og greske skrifter på samme måte.

 

Rolv Hjelmstad omtaler at : For romerne var dill en velkjent og mye brukt urt. Det berettes bl.a. at de romerske gladiatorene smurte inn kroppene sine med dillolje, og de brukte brente dillfrø i sårene for at disse skulle gro raskere. Fra Romerriket ble urten spredt lenger nordover i Europa av klostervesenets urtekyndige, som sannsynligvis også innført dill til Norden. I klostertiden ble dillblomster kokt i olje brukt på hemoroider, og de skulle også gjøre godt mot hodepine og senestrekk.

 

Forfatteren Henrik Smith (1557) advarer mot bruk av dill, fordi den tar bort sexlysten, om det er egenerfaring vites ikke,  men knapt noen andre som hevder det samme. Carl von Linne skal ha frarådd å bruke dill om en har dårlig syn.

 

Hekseri og one ånder

 Om du er plaga av hekseri og at onde ånder forfølger deg,  så skal det hjelpe å bære den med seg i en urtepose  og hengt opp ved inngangsdøra,  slik også andre sterktduftende vekster er brukt. Det blir og anbefalt å tygge dillfrø for å dempe sult og uro,  –  muligens litt av samme virkningen som Valium,  men garantert ikke like vanedannende, og du slipper resept fra lege, og har lov å kjøre bil.Hildegard av Bingen (1099 – 1179)  omtaler dill på ulike ordrike måter i Physica og Caus et Cura.  Hennes måter å behandle på kan være morsomme nok,  men ikke alltid like lette å følge.

 

Det blir og anbefalt å tygge dillfrø for å dempe sult og uro,  –  muligens litt av samme virkningen som Valium,  men garantert ikke like vanedannende, og du slipper resept fra lege, og har lov å kjøre bil. (FOTO: AdobeStock)

Som universelt magemiddel

Kan du trekke te av en teskje knuste frø – om du ikke liker smaken, kan du blande med en eller flere andre aromatiske skjermplanter som karve, fennikel, anis og koriander – og   – eller smaksette med honning.

 

Dill har antibiotisk virkning

Carvon har antimikrobiell effekt slik at dillolje også i lave konsentrasjoner, har påvist effekt som antibiotika. Ved dysbiose i tarm (feil tarmflora),  kan en tenke seg at det vil virke gunstig.

 

Søvnvansker

Vi har ingen garanti for at dill virker like sterkt søvndyssende som sovepiller,  men igjen,  det er i alle fall billig og lukter godt,  så det er  vel grunn god nok til å ha den som ingrediens i søvndyssende duftputer, sammen med melisse humle og lavendel.

 

Forkjølt ?

Dillolje,  og avkok av dillfrø kan også inngå i hoste-, forkjølelses- og snue miksturer så vel som astma.

En måte å lage konsentrert medisin av dill er som tinktur / alkoholuttrekk,  populært kalt snaps.  Ulempen med det er selvsagt alkoholen, som kan ha mer negative virkninger på magen,  og varierende virkninger på humøret.

 

Dill i matlagingen

I og med at den er mild, og har lite påtrengende duft og smak,  kan den gjerne brukes sammen med andre urter og krydder. www.rolv.no  har råd både når det gjelder matlaging og dyrking.

Næringsmessig er dillen allsidig ang vitaminer og mineraler,  men du må jo spise en del for at det skal monne

 

Om du er hagedyrker kan du også forsøke å tilsette dillolje til  hjemmelaget lusemiddel med såpe og sprit for å øke effekten av lusemiddelet.

I «Frøhvelvet på Svalbard» ble det pr november 2017 oppbevart 14  lagrede frøposer av Dill. Frøhvelvet oppbevarer dette som sikkerhet for framtidig bruk og bevaring av genressurser.

 

 

Dill og Krondill (Anethum graveolens) Dill er en omkring én meter høy, snau, ettårig vekst med spinkel rot. Stivt opprett innhul stengel, med mørkegrønne, blader tre- til firedobbelt finnet med trådfine finner. Etter såing i mai blomstrer den gjerne fra juli til september med gule mini blomster i dobbeltskjerm med fåbladet stor- og småsvøp. Linseforma gulbrune småfrukter med tynn, glatt, gyllen  vingekant og tre ribber på ryggen. Kraftig aromatisk lukt og smak,  typisk for dill av frø og av urt. Overflatisk ligner den fennikel, men lukta og utseende av frøene er tydelig ulike.

Opphavet til dill blir regnet for sørvestlige delene av Asia, der den er kjent i alle fall siden oldtiden. Dyrket som medisin- og krydderurt , og funnet forvillet særlig rundt Middelhavet. Dill blir dyrket i tempererte støk over hele verden. En slektning Anethum sowa, blir dyrka i India.

 

 

 

 

 

Produsent/web-redaktør i TV-Helse. Fullførte Bachelor of Arts i England. Har jobbet i olje- og gass-industrien med blant annet HMS og kursing. Produsert film og animasjoner for en rekke lokale, nasjonale og internasjonale selskaper som freelancer. Har diabetes type-1.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.