Gud vite om tyggegummislafsende ungdom tenker på at de nyter en av vår sivilisasjons aller mest utbredte nytteplanter? Eller tannpastabrukerne morgen og kveld, gjør de det?

 

Tekst av Pål Hermansen og Geir Flatabø | Tilrettelagt av Arnt-Olav Enger

 

 

Myntesmaken er blitt en så selvfølgelig del av vår hverdag at vi nesten ikke reflekterer over den. Helt fra de eldste skrevne kilder støter vi på mynte i forskjellig sammenheng. I Bibelen (Matteus 23:23) fortelles at fariseerne betalte en del av sin tiende i form av mynte.

Myntens verdi lå både i dens anvendelighet som duftmiddel, nytelsesmiddel, desinfeksjonsmiddel og medisin. Med gamle dagers dårlige hygiene var det utvilsomt godt å ha urter som kunne døyve noe av den verste stanken fra mennesker og boliger. Den friske mynteduften var meget velegnet.  Også som forfriskende te fikk den stor utbredelse.

En gammel engelsk urtebokforfatter lister opp over 40 sykdommer som mynte skal være virksom mot. De spenner fra magevondt og sjøsyke over til neuralgier, reumatisme og lumbago til forkjølelse, influensa og febersykdom etter barnefødsel.

 

 

Det fins en rekke myntearter rundt omkring i verden. Grønnmynte, bedre kjent som den engelske «spearmint», nyter en vid anseelse verden over, ikke minst i araberlandene. I dag er likevel peppermynte absolutt mest brukt til de fleste formål. Dette er egentlig en ny plante, som har oppstått ved kultivering av ville arter. Man antar at den stammer fra ulike hybrider mellom former av vannmynte, grønnmynte og åkermynte.

I Norge er åkermynte og vannmynte de eneste opprinnelig viltvoksende mynteartene. Åkermynten har den absolutt største utbredelsen, og må sies å være ganske vanlig til Trøndelag, men den fins også videre nord til Troms. Planten kjennes lett på de etasjevise, lyseblå blomsterkransene i bladhjørnene oppover langs stilken. Hos vannmynten er blomstene samlet i en topp øverst. Ellers kan du få en bra pekepinn på at du nærmer deg en mynteart bare ved å bruke nesa. Ekstra sterk er den søtlige, aromatiske lukta hvis du går gjennom et felt med åkermynte en vindstille, rå sommermorgen.

Som navnet forteller, finner du ofte åkermynte i forbindelse med dyrket mark. På grunn av sin utpregete evne til å sende ut rotskudd, kan den bli et leit ugress. Særlig liker den seg godt i fuktige områder. Jord med dårlig drenering kan derfor ofte avsløres på sin tette bestand av åkermynte.

  

 

Det lange registeret av innholdsstoffer har gjort peppermynten og andre myntearter til ettertraktede legemidler. Først og fremst er de rike på eteriske oljer – viktigst er mentol,  med omfattende biologiske effekter, men de inneholder også en del garvestoff. Ikke bare er plantene viktige i folkemedisinen, også innen moderne naturmedisin og vanlig medisin har de en framtredende plass. Hvem har f.eks. ikke selv erfart virkningen av mentolholdig eterisk olje i form av «Mentholatum»-salve? Mentolen virker kjølende og bedøvende på huden gjennom påvirkning av nervereseptorene. I tillegg øker blodtilstrømningen. I enkelte hudpartier der de varmefølsomme nerveendene dominerer, gir den varmefølelse, som f.eks. på øyelokkene. Norsk viltvoksende åkermynte inneholder lite mentol, men rikelig med liknende, duftende forbindelser.

Gamle dagers slåttekarer kunne bli svimle og få vondt i hodet når de arbeidet på steder hvor det vokste åkermynte. Det skyldtes at pusting i luft med store mengder eterisk olje gav en sprengende følelse i hodet på grunn av mye blod i slimhinnene. Lokalnavnet «vondt-i-hue-gras» stammer fra Askim.

Slimhinnene i mage og tarm bedøves når du drikker peppermyntete. Det er årsaken til at teen virker lindrende ved kvalme og uvelhet. Moderne forskning er også kommet fram til peppermynte som et utmerket middel mot gallebesvær. Den stimulerer både galledannelse og tømming av galleblæren. Planten virker i tillegg mildt krampeløsende og karminativt, dvs. at den demper luftbesvær i tarmen. Når mentolen dessuten er bakteriedrepende og virksom mot innvollsorm (anthelmintisk) og garvestoffinnholdet har en stoppende effekt, så er det ikke vanskelig å skjønne at peppermynten har fått en framtredende plass i behandlingen av fordøyelsesplager. Peppermynte virker mildt nerveberoligende, og smaken gjør at den i tillegg er en populær tilsats til andre mindre velsmakende urtebrygg – som det jo fins mange av!

 

 

Det er ingenting i veien for å bruke vår hjemlige åkermynte på samme måte som peppermynten. Smaken vil selvfølgelig være noe annerledes, særlig tydelig er mangelen av det sterke mentolinnslaget. Virkningen vil heller ikke stå helt i stil med den ekte peppermynten. Som tilsetting i salater, supper og sauser er derimot åkermynten fremragende. Vær oppmerksom på at smaken varierer fra voksested til voksested. Det er ellers en kjent sak at innholdet av eteriske oljer i en rekke planter øker jo lenger mot nord de dyrkes.

 

Åkermynten er ikke bare velsmakende, den inneholder også rikelige mengder vitaminer. (FOTO: Pål Hermansen)

Åkermynten er ikke bare velsmakende, den inneholder også rikelige mengder vitaminer. Den kan konkurrere med appelsin når det gjelder C-vitaminmengde, og gulrøtter med hensyn til A-vitamin.

Inge Ingmanson skriver at i Orienten er det mannen sin rett og privilegium å lage myntete etter særlig seremoni og prosedyre – litt på samme måte som med prøvesmaking av vin.

 

 

Åkermynte (Mentha arvensis) Leppeblomstfamilien. Flerårig. 20—30 cm høy. Kraftig utviklet jordstengelsystem gir store, tette bestander. Typisk utseende med bladpar og kranser av små. blå blomster etasjevis oppover stilken. Enkeltblomstene har sammenvokste kronblad med fire fliker. Kraftig, aromatisk duft fra hele planten, særlig hvis du gnir deler av den mellom fingrene. Blomstrer i juli. Stedvis ganske vanlig i det sørlige Norge, fins også nordover til Troms. Krysser seg ofte med andre myntearter. Trives på fuktig jord, gjerne på eller ved dyrket mark eller i strandenger. Mentha kommer fra nymfen Minthe som ifølge gamle greske sagn ble forvandlet til denne planten. Arvensis er latin og betyr «som vokser i åkeren».

Vannmynte (Mentha aquatica)

Innhold: Eteriske oljer, garvestoff
Folkemedisin: Har vært brukt ved fordøyelsesplager og gallebesvær.
Naturmedisin: Brukes mye som fordøyelsesmiddel, ved gallebesvær og virker beroligende. Utvendig bruk på hud og slimhinner.
Annen bruk: Peppermynte og grønnmynte mye brukt som smakstilsetning i en rekke nytelsesmidler, tannpasta etc.  Åkermynte som teplante og honningplante. Grønnmynte er nødvendig bestanddel av mintgele til engelsk lammesteik.

 

 

 

Produsent/web-redaktør i TV-Helse. Fullførte Bachelor of Arts i England. Har jobbet i olje- og gass-industrien med blant annet HMS og kursing. Produsert film og animasjoner for en rekke lokale, nasjonale og internasjonale selskaper som freelancer. Har diabetes type-1.

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.