Periodisk døgnfaste – Spis innenfor en 8-timers periode og hold vekten

2
4100

«Det er 16 timer siden jeg spiste sist,» sier Nobelprisvinneren Michael Rosbash. Han lar klokken bestemme tidsintervaller for faste, i stedet for tidspunkt for når han skal spise. Ved å la kroppen få hvile fra mat det meste av dagen og i stedet bare spise innenfor et 8-timers tidsvindu – periodisk daglig faste – holder han vekten og opprettholder helsen.

Michael Rosbash – Foto: SVT, Public Service

Det er den indre biologiske klokken som bestemmer, forklarer Rosbash. Hans forskning viser at tidspunktene du spiser på er like viktig som hvor mye kalorier du får i deg.

SVT har besøkt Brandeis University utenfor Boston der Michael Rosbash jobber som forsker. Under besøket vil han ha tunfisksalat til lunsj. Han forteller oss at han vanligvis hopper over frokosten for å skape en sammenhengende spiseperiode på åtte timer i løpet av dagen. De andre 16 timene får kroppen hvile fra å fordøye mat. Det kalles periodisk fasting. «Våre forfedre spiste ikke hele dagen,» sier han.
En annen nobelprisvinner Michael Young er enig. Han sier at tiden på dagen du spiser er mer avgjørende for om du holder vekten enn hvor mange kalorier det er i maten du spiser i løpet av en dag. I videoen på SVT Play sier Michael Rosbash at han senest spiser kl 20:00, et tidspunkt for matinntak som synes å stå i motsetning til andre observasjoner om at det ikke er bra å spise så sent på kvelden.

Maria Lennernäs – Foto: Torbjörn Uhlin

Maria Lennernäs er professor ved Høyskolen Kristianstad og forsker på dagsrytme og spising. I følge Vetenskaphalsa.se i en artikkel fra 2011 sier hun at «riktig mat til rett tid vil gi skiftarbeidere bedre helse. Videre sier hun at «kroppen har et system av hormoner som styrer når vi er aktive, når vi spiser og når vi sover». I artikkelen påpekes det at studier viser at jo mer du spiser om natten, jo verre er det for blodfett og blodsukker.

Likevel sier Lennernäs at: «Da er det ingenting som sier at det er skadelig å spise litt før du går til sengs, hvis du jobber skift og kommer hjem klokka ti om kvelden. Det er vanskelig å sovne sulten.» Det var 2011. Konseptet var den samme i 2003 da helsereporter Anna Basén skriver for Expressen Hälsoliv i artikkelen «Spis så sent du vil – uten å legge på deg» og mener at det er en myte at du blir tykk av å spise sent på kvelden. Hennes artikkel er basert på fedmeforsker Yvonne Linné, som igjen støtter forskere ved University of Oregon, USA. Anna Basén siterer forskeren Judy Cameron som i 2006 jobbet på «Division of Reproductive Sciences og Neuroscience» på «OHSU Oregon National Primate Research Center»:

«Vi har igjen og igjen blitt fortalt at du ikke bør spise sent på kvelden fordi du går opp i vekt. Men det ser ut til å være en moderne myte. » Yvonne Linné som forsker på overvekt og fedme på Huddinge Hospital er ikke overrasket i det hele tatt. Hun tror det er det totale kaloriinntaket som avgjør om vekten øker eller ikke. «Får du flere kalorier enn du bruker går du opp i vekt» sier hun til Bäsén.

 

Du legger på deg av å spise på kvelden
Judy Cameron, sier imidlertid i 2017 ifølge John Hopkins nyhetsbrev at småspising på kvelden ikke nødvendigvis en spesielt god ide hvis du har inntatt de kalorier du trenger gjennom dagen.

Michael Rosbash forteller SVT at forsøk på rotter viser at det er helsemessige fordeler med å spise bare i løpet av en 8 timers periode. Det er blant annet fordi leveren som renser kroppen for giftstoffer trenger hvile. DNA i leveren har blitt utsatt for gift i løpet av dagen og må repareres, skriver SVT.

 

Periodisk faste på dagtid i kombinasjon med å ikke spise sent på kvelden kan være de beste

Rosbash sier at eksperimenter på mus viser at bare de musene som fikk mat når de ville i løpet av dagen gikk opp i vekt. Forsøk viste at bananfluer som spiste innenfor en begrenset periode på dagen levde lenger enn de som fikk lov til å spise når de ville i løpet av dagen.

Michael Young sier at menneskets indre biologiske klokke fungerer på samme måte som mus og bananfluer. Forskning på dyr viser at periodisk faste hver dag reduserer fedme, forbedrer insulinresistens, forbedrer hjertefunksjon, reduserer inflammasjon i vevene, gir mindre fettlever og bedre utholdenhet i musklene.
«Du vil gå opp i vekt hvis du ikke er bevisst på når på dagen du spiser. Tidspunktet du spiser på er sannsynligvis vel så viktig som mengden kalorier du spiser, » påpeker Michael Young.

Agata Garpe Lind Cronqvist skriver i artikkelen: «Hvorfor bør du hoppe over kveldsmaten – 9 grunner»  Hjerte-karsykdommer, blodtrykk, søvnkvalitet, fordøyelse, hukommelse, vekt og type 2 diabetes ble dårligere ved kveldsspising. Hun støtter seg blant annet på informasjon fra American Heart Association.

 

Tekst av Torbjörn Sasserson | Oversatt av Birthe Storaker

Kilde: http://www.tv-helse.se/periodisk-dygnsfasta/

 

 

 

2 KOMMENTARER

  1. Gammelt nytt. Men flott at det kommer ut u media. Vært en del av livstilen min lenge, og er veldig fornøyd med periodisk faste. Holder kroppen in check. Pluss en god keto diet plan(selvom jeg ikke har holdt den i det siste, men det er hysj hysj) haha.

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.