Etter å ha jobbet som politi i 10 år ble Tor Gunnar Steen (f. 1959) ferdig med sin MBA på BI i desember 1990. Hans karriere er hovedsakelig innen salg og salgsledelse innenfor IT. Forståelse for statistikk har gitt han godt innblikk i å sette seg inn i studier, noe han fikk god bruk for da sønnen startet solsenter og Tor Gunnar leste seg opp på potensielle helseskader ved soling. Tor Gunnar Steen har nå inngått et tett samarbeid med lege Geir Flatabø om Coimbra-protokollen.

Jeg undres, hvorfor øker hudkreft så mye?

… men jeg er heldigvis ikke alene om å undres. Folkehelseinstituttet undret seg svært i 2015 når de skrev rapporten «FHI Føflekkreft- forekomst, årsaker og forebyggende tiltak». Det de undret seg over var at de ikke kunne finne en signifikant sammenheng mellom soling og hudkreft. Det er en ærlig sak å undres. Men å undres over en manglende sammenheng mellom soling og hudkreft er en vågal undring i et miljø der dette er en opplest og vedtatt sannhet. Så all ære for den undringen.

På Strålevernet undres man ikke. Det krever mot å undres. Heller ikke på Kreftforeningen undrer man seg. Jeg undres på om det har noe med å gjøre hvor pengene til Kreftforeningen kommer fra. Men det får jeg sikkert ikke svar på, så det har vel ingen hensikt å undres over det… så det har jeg sluttet med.

Så hvis det ikke er soling som gir hudkreft undret Folkehelseinstituttet, hva kan det da være som skaper en økning i hudkreft på 2 til 4% i året? De undret på om det kanskje kunne være noe annet. Slett ikke umulig – miljøfaktorer kunne kanskje la seg undres over?

Hva annet øker med 2 til 4% i året undret jeg. Kunne det være økningen i spising av risengrynsgrøt? Nei. Økningen i brun snegle bestanden? Nei, for den økningen er mye høyere.

Bruken av solkrem da? Ja. Den øker med 2 til 4 % i året. Kunne det være en sammenheng?

Samvariasjon er ikke det samme som en forklaringsvariabel, men en positiv forklaringsvariabel (økning i det ene gir økning i det andre) forutsetter positiv samvariasjon. Og med høy korrelasjon mellom de to variablene så er det en nesten perfekt samvariasjon som så langt ikke er undersøkt. Jeg undres, hvorfor ikke?

Kunne økning i bruk av solkrem være forklaringsvariabelen som gir økningen i hudkreft? Undret jeg. Men er ikke det motstridende da? Alle myndigheter, dermatologene og kreftforeningen hevder at bruk av solkrem er nødvendig for å unngå solbrenthet. Og solbrenthet er noe man skal unngå, for da kan man få hudkreft…..   Men er det egentlig slik det henger sammen da? Undret jeg.

 

SE OGSÅ INTERVJU MED PROFESSOR JOAHN MOAN: Solen bør også nytes uten solkrem

 

Når jeg undrer, så søker jeg etter svar. Fra Strålevernets hjemmesider så står det at kun 2% av UV strålene fra sola er UVB stråler. Altså de strålene som gir solbrenthet, som øker mengden av det brune fargestoffet i huden – melanin, og som produserer D vitamin. De andre 98% er UVA stråler. Men hva gjør solkremen med disse strålene da? Undret jeg.

Jo, for inntil ca 10 år siden så var det kun krav til solkremen om å fjerne UVB strålene, ikke UVA strålene. Det vil si kun 2% av strålene. 98% av strålene fikk man fortsatt når man brukte solkrem. For ca 10 år siden så kom Mattilsynet med nye krav basert på EU krav. Også 1/3 av UVA strålene skulle filtreres bort av solkremen. Fra det tidspunktet fikk vi bare ca 66% av strålingen.

Javel, men hva betyr nå egentlig det for folkehelsen? Mattilsynet hadde jo ingen forutsetning for å mene noe om det, så de fikk laget en rapport som Folkehelseinstituttet og Strålevernet sto bak. De vurderte konsekvensene og konkluderte med at EU sine krav var å anbefale også i Norge.

Fint, nå må jo alt være i orden, når alle det store bitene i det offentlige helse-puslespillet er lagt på plass. Hva kan da gå galt? Undres jeg.

Men når alle bitene i puslespillet passer, hvorfor er det fortsatt slik at kreften øker samtidig som befolkningen følger de øredøvende solkremrådene som kommer hver vår? Skulle man ikke tro at økningen i solkrembruk skulle føre til nedgang i hudkreft? Det er slik jeg har forstått budskapet. Har jeg misforstått? Går det an å legge puslespillet på flere måter? Undret jeg.

Hva betyr egentlig SPF 15? Undret jeg. At man kan være 15 ganger lengre i solen uten å bli solbrent sammenlignet med om man ikke bruker solkrem fortalte solkrembransjen. Javel, det må jo være bra siden helsepuslespillet ligger pent ordnet.

Eller? Hva er det egentlig som gir hudkreft igjen? Er det solbrenthet eller stråling? Strålevernet er jo innblandet i dette og de heter ikke Solbrenthetvernet, men Strålevernet. Da er det nærliggende å anta at det er strålene som er det vi må følge med på, ikke solbrentheten. Er det noe i kommunikasjonen her som lurer meg trill rundt? Er det slik at vi har kommet til å tro at det er solbrenthet vi må passe oss for og siden vi ikke blir solbrente med solkrem så kan vi være lenge i sola uten at den har skadelige virkninger på oss? Solbrenthet er vel egentlig et varslingssystem som forutsetter at vi IKKE bruker solkrem? Eller?

Kanskje jeg er inne på noe her, undret jeg. For hvis jeg for 10 år siden fikk 98% av strålingen og det er strålingen som gir hudkreft og jeg typisk kan være 3 til 4 timer i sola og føle meg trygg fordi jeg ikke blir solbrent, mens jeg i realiteten får nesten 100% av strålingen, så er det jo ikke så merkelig at hudkreft øker med bruken av solkrem. Eller?

Men nå da, da får vi jo bare 66% av strålingen…. Ja og hvor lenge kan man da være i sola med solkrem i forhold til å være i sola uten solkrem før du har oppnådd samme strålingsdose? 50% lengre.

Så det betyr at dersom jeg ville blitt solbrent etter 30 minutter uten solkrem så kan jeg være i sola i 45 minutter med solkrem og få samme strålingsdose. Jeg undres, er det mange som er i sola lengre enn det tro? Hva med deg?

Men hvordan kan jeg redusere sannsynligheten for at jeg får hudkreft? Kan løsningen være så utrolig enkel at jeg starter med å stole på kroppen min sitt varslingssystem – solbrentheten? At jeg går ut av sola og setter meg under en parasoll med noe godt i glasset når jeg har fått en lett rødlighet i huden, etter å ha produsert mer melanin og blir brunere og samtidig produserer dagsbehovet av det helsebringende D vitaminet?

Kan det være så enkelt?

Jeg har undret meg, ikke nå lengre. Til sommeren satser jeg på kroppens varslingssystem og lar det styre adferden min, som den har gjort i millioner av år for millioner av andre mennesker før solkremen kom og hudkreften ble et problem.

Jeg undres, har du et bedre forslag?

 


Referanser: FHI Føflekkreft- forekomst, årsaker og forebyggende tiltak


 

På side 12, Årsaker, siste avsnitt står det:

Det er mye som tyder på at økningen i føflekkreft skyldes økt eksponering for sollys, og nærmere bestemt den delen av sollyset som er i det ultrafiolette området. Mye av denne konklusjonen er basert på svak dokumentasjon og på ekstrapolering fra undersøkelser innen kortere tidsperioder. Det er ikke mulig å anslå med sikkerhet hvor stor del av økningen som skyldes økt soleksponering, og det er grunn til å ha øynene opp for at andre miljøfaktorer kan være med å forklare økningen i kreftforekomsten.

(I klartekst betyr det at det som står her at FHI ikke klarer å komme opp med signifikante resultater som viser at soling medfører hudkreft. Det er ganske oppsiktsvekkende, gitt den kommunikasjonen FHI er en del av rundt denne problemstillingen.) (Evidence Based Medicine?)

 


Referanse: VKM 06/407-11 final Risk assessment related to solar radiation and use of sun protection prooducts


 

I rapporten punkt 3.4.3 i første avsnitt så står det:

In fact, by eliminating the warning signal provided by sunburn, the highly effective erythermal protection offered by topical sunscreens with very high UVB coefficients may induce people to prolong their exposure in the sun. Such behavior in the sun can increase the risk of skin cancer and other adverse health effects where UVA may play a role.

 

Vel, Godt sagt! Så da blir spørsmålet: Hvorfor har denne bekymringen fått så liten plass i anbefalingene i rapporten?  Og hvorfor har ikke denne bekymringen blitt fulgt opp i ettertid. Rapporten ble publisert 6. juni 2007.

Gruppen som skrev rapporten besto av:

  • Jan Erik Paulsen, Senior forsker PhD, FHI,
  • Tore Sanner, Professor PhD,
  • Terje Christensen Senior Forsker Strålevernet og
  • Claus Lützow-Holm, Konsulent Dermatolog, MD, PhD.

 

Etterord:

Det er en oppfatning av at både UVA og UVB fører til hudkreft. Strålevernet har ikke kunnet svare på hvor stor andel av kreften som skyldes UVA og UVB. De vet rett og slett ikke. Og det finnes jo heller ingen undersøkelser som viser en signifikant sammenheng mellom soling og hudkreft, slik FHI refererte. Hvis en slik sammenheng ikke finnes, så er det mulig at det er kjemikaliene i solkremen som er medvirkende årsak til hudkreft.

VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø) Er i ferd med å iverksette en Nytte- og risikovurdering av solkrem. Hovedfokus i den vurderingen er kjemikaliene i kremene. Så får vi se.

 

 

TV Helse informerer om alt innenfor helse, medisin, skjønnhet, kosthold og trening som kan ha betydning for deg og din livskvalitet. Vi vil gi deg gode råd og nyttige tips som kan bidra til at du blir i stand til å gjøre riktige valg i forhold til din egen helse.

2 KOMMENTARER

  1. Kanskje er det ikke solstrålingen som er den store, stygge ulven? Kan det være den elektromagnetiske strålingen? Örjan Hallberg fant at hudkreftøkningen startet FØR Sydenreisene, men ETTER innføring av FM. Mange får hudkreft på områder de IKKE har solt seg. VIktig at vi fortsetter å stille spørsmål!

  2. Jeg kan ikke se at du har berørt en stor potensiell kilde til strålingsskader i huden; nemlig selve solkremen. Ikke plagsomt mange naturlige stoffer der, og potensielt skadelige stoffer ser ut til å florere (siloksaner, 4-Methylbenzylidene camphor, metylisotiazolinon og sinkoksid). Glad jeg ikke har brukt solkrem på mange år..

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.